Nå har jeg så dårlig samvittighet ovenfor minstebarnet mitt:((

[Anonym bruker]

Hun er i trassalderen x10 for tida. I dag tidlig var ALT jeg gjorde for henne galt og til slutt klikket det for mor.

Jeg brølte til henne og holdt henne hardt fast:((( Det sviiiir i mammahjertet nå i ettertid. Fikk lyst til å gråte når vi kjørte til bhg, det var virkelig så det gjorde vondt. dette skjedde da vi kledde på i gangen før vi reiste.

 

Jenta var like blid som om ingenting hadde skjedd hun når vi kom oss i bilen. Huff nå føler jeg meg som en forferdelig mamma og har fortsatt lyst til å gråte.

 

Håper det er flere mødre som mister besinnelsen en gang i blant, som kan si jeg ikke er så fæl mamma som jeg føler meg som nå.

[Anonym bruker]

Hei du,

 

Vet du hva - det går litt varmt innimellom!

Tror ikke du er den eneste (jeg kan slenge meg på iallefa...ll) som har opplevd å miste besinnelsen i noen sekunder/minutter..

De er jo små terrorister innimellom :=)

 

Har selv sittet å grått i bilen på vei hjem fra bgh pga. krangling, trass, mitt sinne osv...

 

Dette er i mine øyne helt normalt!

Klem

[Gjest]

Du er helt normal. Barn har ikke vondt av at mammaer og pappaer kan bli sinte, til og med rasende sinte, i ny og ne. det viktige er at det bare skjer en sjelden gang og at man kan be om unnskyldning for det etterpå :-)

[Anonym bruker]

det er slikt som kan skje.. vi blir til slutt frustrerte vi også... mange tror kanskje at det å bli mor, betyr at man har all verdens tålmodighet..

men den gang ei.. når ungene kommer i slik trass stadie, så kan det gå på nervene.. og av og til kan det gå slik til slutt..

 

jenta di tok nok ingen skade av det, husk, i samme alder viser de 100% hva de føler og mener om saken :-)

 

kan forstå du blir lei deg etterpå, er ikke noe godt for en mors hjerte at det blir sånn..

[Anonym bruker]

Jeg har to i trassalder x 10 og eksploderer nok altfor ofte. Jeg ber alltid om unnskyldning etterpå, for ofte er det andre ting som ligger bak hos meg og som gjør at jeg tåler mindre fra dem...

[Anonym bruker]

Det går bra:) Alle opplever vel dette i ny og ne. Og våre foreldre har vel mistet besinnelsen ovenfor oss da vi var små også, og det overlevde vi jo?

 

Jeg legger stor ære i tålmodighet ovenfor min lille, og hever sjeldent stemmen eller blir synlig irritert, men joda, det koker over en gang i blant her å

Samvittigheten blir svart som natta etterpå og tårene presser på, men det er en del av det å være mor.. Så lenge vi husker at barna har like stort krav på respekt som voksne, dvs at man sier unnskyld og forklarer hvorfor man ble sint etterpå. Så går det bra

[Anonym bruker]

Tror nok det er helt normalt ja.. Vi er jo bare mennesker tross alt! Om vi er foreldre eller ei.. Kjenner også til den dårlige samvittigheten.. Den er forferdelig vond! :-( Men de tar nok ikke skade av det! :-)

[MathildeC]

Huff ja, det kan skje her også. Da er det som regel fordi man er stuptrøtt og har mistet tålmodigheten etter å ha prøvd lenge. Jeg henter henne f.eks hvis hun bare løper vekk, og kler på henne før hun stikker av igjen. Men hvis noen har et godt tips til en annen måte på "hvordan få barnet til å komme til deg istedetfor å le og løpe vekk" så si fra. Dette er forsåvidt et nytt fenomen hos oss, så skal vel ikke klage. Hun er 2,5 år og har vært veeeeeldig lett å ha å gjøre med til nå :-)