Det gikk nok ikke denne gangen heller...

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Etter jobb i går startet blødningene. Det kom bare litt om gangen, men det ga seg aldri og i dag tidlig kom det masse blod. SItter og venter på å ringe riksen, vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Det er en tom og trist følelse, men jeg har verdens beste mann til å støtte meg så jeg er jo ikke alene oppi dette. Dette var det siste offentlige forsøket så nå vet vi ikke helt hvor veien går. Det er jammen tøft å gå gjennom disse forsøkene, nå har jeg blitt gravid to forsøk etter hverandre, men det har ikke vart lenge noen av gangene. Det er det mest slitsomme jeg har vært med på, oppturer og nedturer hele tiden, aldri fred til å nyte å være gravid.

 

Mener ikke å skremme noen her inne, men trenger noen å prate med, har holdt dette siste forsøket helt for oss selv i håp om å kunne komme med gode nyheter til familien denne gangen. Slik blir det nok desverre ikke denne gangen heller... snufs...

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Uff dette var trist å høre bobbygirl...... Jeg har ikke selv vært gjennom prøverør, men jeg vet definitivt hva det vil si å slite lenge med å bli gravid og miste gang på gang..... Det er utrolig vondt og det føles tomt og meningsløst når man står midt oppi det....

Vil anbefale deg å gå inn på ufrivillig abort; der er det mange i samme båt som vet hva du går gjennom nå.

Hva vil skje nå da? Kommer dere til å forsøke privat eller vil dere vente litt?

Tenker masse på deg og sender deg de aller største trøsteklemmer!!!!

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Takk for svar, det betyr mye at noen bryr seg. Jeg har ikke fått snakket med riksen ennå, de har ikke telefontid før 12. Men har ringt legen og skaffet sykmelding, så slipper jeg i hvertfall å tenke på jobben.

 

Om nye forsøk vet jeg ikke hva jeg tenker akkurat nå. Har fått ut veldig få egg på alle tre forsøkene, overlegen på riksen mente jeg har gamle egg med mulig dårlig kvalitet. Derfor er det vel ikke så store sjanser for at det skal gå bedre privat. Huff, klarer ikke å være positiv nå, må vel la det gå litt tid...

[Storkfrøken69]

Veldig trist lesing. Jeg vil bare tipse om at de bruker andre metoder på Copenhagen fertility center. http://www.copenhagenfertilitycenter.com/

Jeg vet om flere som har fått negative tilbakemeldinger fra leger i Norge, men som likevel har fått det til hos CFC. Det kan altså absolutt være muligheter privat.

Ta en telefon til Dr. Lindenberg eller send inn et spørsmål på "Spør legen" Hvis du der beskriver behandlingen du har fått, vil han gi deg svar på om han tror du har en mulighet.

 

Lykke, lykke til )

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Uff det er trist å lese. Vet at det er forferdelig tungt, har selv opplevd å miste 3 ganger. Men det er fortsatt håp. Jeg har fått ei jente etter mine 3 SA og venter nå en liten gutt. Hvorfor man mister er jo ikke noe man har krav på å utrede før man har mistet 3 ganger desverre, men forhåpentligvis vil du slippe å måtte oppleve det.

 

Ta dere en velfortjent pause og bruk tiden på å tenke over hva dere vil videre. Flott at du har en mann som støtter deg max, det er gull verdt når man opplever noe slikt.

 

Ønsker dere masse lykke til fremover og sender deg en trøsteklæm.

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

uff.....er ikke så mye å si...føler med deg, bobbygirl...dette er tungt og vanskelig...sender en varm klem iallefall <3 <3 <3

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Takk for trøst! Det sluttet å blø etter den dramatiske morgenturen på toalettet i går. Har nå fått time til UL, sykepleieren sa"huff, det høres ikke bra ut, men vi får krysse fingrene". Så det er bare å ligge på sofaen og krysse alt jeg har fram til mandag. Må innrømme at håpet er heller lite, jeg syns det kom mye blod, men har bestemt meg for å i allefall beholde nicket mitt til det er helt sikkert at jeg IKKE har et hjerte i magen.

 

Har også hatt mye tid til å tenke nå som jeg er hjemme. Vi har snakket sammen og kommet fram til at vi ikke er klare til å gi opp kampen ennå. Jeg har til og med sendt en mail til Island for å få info om eggdonasjon. Det er lettere å ikke gå ned i det svarte hullet når man har begynt å lage en planB. Det blir spennende å se hva slags svar jeg får! (Både fra UL og Island).

 

Er så glad for at dere er her inne, tusen takk!!!

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Sender deg en bamseklem tilbake, du har jammen gått gjennom litt av hvert selv!!! Dette var ikke det vi så for oss da vi startet IVF-karusellen for ca. et år siden... Lykke til videre!

[Astra71 - tvillingmor]

Kjære bobbygirl, nå var jeg bare nødt til å skrive til deg og si: Løpet er IKKE kjørt!! Jeg vet hvordan du har det nå - du er antagelig helt sikker på at dette har gått galt, og er allerede langt inne i sorgbearbeidingen, der du prøver å se for deg resten av livet uten denne lille spiren din. Og grunnen til at jeg vet er at jeg var i nøyaktig samme situasjon som du er i nå den 25. november. Jeg var da rundt 7 uker på vei, og fikk plutselig en styrtblødning på kvelden. Det blødde og blødde, helt friskt blod. Jeg var i sjokk, og selvfølgelig helt sikker å at jeg hadde abortert (jeg har, som deg, mistet en gang før, selv om det i mitt tilfelle skjedde veldig tidlig etter positiv test).Dagen etter blødde det forstatt. Jeg ringte Haukeland for å komme til UL, gråt og var helt fortvilet. De skulle sjekke om jeg kunne få komme inn, men ringte meg aldri tilbake. Deretter tok jeg kontakt med en privat gynekolog jeg hadde vært hos tidligere, og fikk komme inn samme ettermiddag. Han var helt rolig, og sa at 'vi tar ingen sorger på forskudd'. Jeg tenkte 'nehei, men dette er vel strengt tatt ikke på forskudd - det er vel bevis nok at jeg blør så kraftig..' Men dette skulle vise seg å bli den lykkeligste ULen av dem alle. Jeg trodde nemlig jeg var gravid med - og dermed hadde mistet - én, men legen sa: 'Her er alt helt iorden! Og forresten, du venter tvillinger'. Jeg var i sjokk, men ble så glad at jeg gråt og slengte meg om halsen på den stakkars legen.

 

Jeg vet du har det fryktelig vanskelig nå, og at det er helt naturlig at du tenker det verste i en slik situasjon, særlig siden du har mistet før. Det er en del av vårt forsvarsverk, som kan vokse seg ganske stort og solid hos mennesker i vår situasjon. Men jeg ville nå bare skrive dette til deg likevel, for å vise deg at det ER håp, selv om du ikke tror det akkurat nå.

 

Jeg skal tenke på deg hele veien, og krysse fingrene for at du blir hos oss i mange måneder til!

 

Stor klem fra meg

 

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Tusen takk Astra, jeg blir utrolig rørt av det du skriver. Alt håp er ikke ute før vi har vært på UL, men det er bare så utrolig vanskelig å la seg selv ha det lille håpet. Jo mer følelser jeg invisterer, jo tyngre blir tapet, du skjønner kanskje hva jeg mener? Har vært livredd for å komme i samme situasjon som i sommer. Da trodde vi alt var helt flott og fikk sjokk da det ikke var liv på UL uke 8. Har aldri vært så trist i hele mitt liv, vi trodde en stund vi aldri kom til å prøve igjen i frykt for å oppleve det samme en gang til. Men her er vi igjen, og jeg fikk vel ikke helt tilbake humør og fremtidshåp før vi var i gang med dette forsøket.

 

Det føles faktisk "bedre" denne gangen, selv om det skulle gå galt. Nå har vi fått et tegn på at noe kan være galt, vi er mye mer forberedt. Man blir vel også litt mer tykkhudet for hvert forsøk som går. Men det går ikke an å være upåvirket, sitter her og gråter en skvett rett som det er. Det blir en lang helg...