Føler meg så utrolig pinglete som gravid.. Trenger ikke refs her altså..

[rødt&blått]

Kunne så inderlig ønske at jeg var frisk og pigg, som ikke trengte å bry legen med annet enn vanlig kontroll.. Det må jo være helt fantastisk!

 

Føler meg til bry og legen viser ikke tid eller lyst til å snakke om hvordan jeg har det ellers. Har prøvd å ymte om tilrettelegging på jobb og at det ikke kan være hva som helst pga bekkenet, men da er det bare "ta til takke med det du får" som gjelder.

 

Er så redd for å måtte krype etter sykemelding til sist og at bekkenet skal være ødelagt i evigheter dersom jeg ikke får tilrettelagt arbeidet bra nok, men er ikke den som roper ut etter hva jeg har krav på. Bekkenet er vondere nå enn det var da jeg ble sykemeldt forrige svangerskap og da varte det i 2 år etterpå, men tør ikke å nevne det engang..

Får meg ikke til å si mer enn nødvendig og da føle på at jeg maser og er krevende pga at jeg kommer til å bryte ut i gråt.

Følelsene ligger langt utenpå for tiden, så om ikke jeg føler meg hørt i utgangspunktet, så holder jeg heller kjeft og lar tårene renne når jeg er alene. Blir mye gråt for å si det sånn. Og da får jeg dårlig samvittighet ovenfor barnet i magen.. Blir også trist for at jeg ikke klarer å glede meg over at jeg faktisk er gravid!

[Fru.Gravidpåny :-)]

Dette skjønner jeg er tungt og trist for deg.

Er selv i samme situasjon, med JuniJente i magen :-) og skrekk minner fra forrige svangerskap og bekkensløsning/ryggproblemer som varte i 3 år etter fødsel.

 

Denne gangen har jeg fra før trent endel yoga, noe som har hulpet MASSE for rygg/kropp og sjel :-) + behandlinger fra kiropraktor/fysio så jeg hadde nok et bedre utgangspunkt enn forrige gang.

 

Så langt har jeg snakket med arbeidsgiver om at jeg kommer til å måtte sykemelde meg tidligere grunnet /bekkenryggen, dette i samråd med lege/kiropraktor før jeg ble gravid. I tillegg har jeg startet på forebyggende fysioterapi behandling, der får jeg massert og strukket på muskler/trigger punkter samt fått et trengingsprogram som jeg skal følge nøye - hver dag!!!! + yoga hver dag.

 

Som fysioterapeuten sa til meg så er det viktig å stoppe å arbeide mens leken er god denne gang, ikke spill heltinne med å bite tennene sammen for å holde ut i jobb så lenge som mulig. Da sliter vi bare ennå lenger med senskader og det er ingen som takker deg i ettertid :-)

 

Dersom legen din ikke er åpen for å hjelpe deg ville jeg byttet til annen lege, gjør det enkelt på nett på 2 min. Alternativt kan kiropraktor også sykemelde.

 

Du skal ikke måtte forsvare at du faktisk har problemer.

Det er sikkert nok av de som utnytter perioden som gravide, men bare du vet hvordan du egentlig har det.

 

Det finnes fysioterapeuter som er speialiserte på bekkenproblemer og kan gi deg massevis med råd og tips, de kan også støtte deg i når det er på tide å trappe ned litt i jobb slik at du ikke er alene om avgjørelsen.

 

Håper du får hjelp og kan finne en løsning som fungerer for deg.

 

Bare å spørre dersom du har noen spørsmål :-) Lykke til!

[Stolt tvillingmor]

Dette er jo vel så mye et anliggende for arbeidsgiveren din som legen.

 

Arbeidsgiver har et tilretteleggingsansvar for deg, for å forhindre at du blir sykemeldt. Dette er hjemlet i Arbeidsmiljølovens § 4-2, 2. ledd, bokstav b. http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-004.html#4-2

 

Lykke til videre i svangerskapet!

 

[Gulosten™]

Vet du hva? Det finnes noe som heter privat jordmortjeneste. Her betaler du litt når du er på kontroll, men det er så verdt det!! Du har også krav på konsultasjon hos en annen lege, hvis du føler at behandlingen du fikk ikke er bra nok.

 

Du kan i det minste be om en henvisning til fysio, men ta deg også en tur til kiropraktor Husk at det er ditt svangerskap, og du som bestemmer!

[Pixie Power]

Men hvis du setter ting opp mot hverandre, hva er viktigst: Jobben og å vise at man "holder ut" - eller barnet i magen og helsen din?

 

Da bør ikke dårlig samvittighet styre avgjørelsen din. Kjenner de som må gå med krykker i lang tid også etter fødsel pga ødelagt bekken.

 

Det er aldri verdt det å ofre seg helt for jobben, for man får faktisk svært sjelden noe igjen for det. Annet enn at man selv går på en eller annen vegg, fysisk eller psykisk.

 

Lytt til kroppen din og deg selv. Det er det eneste riktige. Lykke til :-)

[rødt&blått]

Hei igjen damer og takk for tilbakemeldingene!

Jeg snakket med min leder om tilrettelegging. Gjorde det i november slik at han skulle få litt tid på seg til å tenke ut noe lurt FØR problemene ble for store, men dette glemte han og fikk "sjokk" da jeg klarte å få med meg et skjema fra legen som pålegger han å fikse noe.. Fristen gikk ut for 2 uker siden og jeg blir også litt tussete av å ikke vite noe, ikke kunne legge planer for noe i tilfelle jeg må på jobb...

 

"Problemet" er jo da at han prøver å få meg til en annen plass der det vil være bedre vilkår for gravide. Det er i og for seg fint, bortsett fra at jeg da må begynne å pendle!

Klarer ikke se for meg gå, buss, gå, vente, tog og gå enda mer FØR jeg er på jobb fordi bekkenet mitt såvidt mestrer tur/retur til nærmeste bussholdeplass! Da er de neste timene ødelagt, -men det må jeg jo ta til takke med siden systemet er som det er, så da får jeg versågodmeg å prøve hvis det blir sånn... Får klump i halsen bare av å tenke på det! Tør ikke si noe på dette, for når jeg først har "krevd" tilrettelegging, så skylder jeg vel han å prøve det.. Føler meg litt utakknemlig også, for det kan ikke være lett, jeg ser den. Det blir bare fryktelig dårlig tilrettelegging ift bekkenet mitt som er til å leve med de dagene jeg ikke jobber. Og så er det det med å være til hodebry fra dag 1 på en ny arbeidsplass!

 

Vil jo helst ha tilrettelagt noe på egen arb.plass som er 10min. fra der jeg bor, og det fins muligheter som jeg ser men som lederen min ikke vil se.

 

Jeg går også til fysio, vet ikke om det hjelper noe egentlig, men hun sier jo at jeg skal legge meg ned når jeg får vondt og helst før det også!

Vil ikke bytte lege, siden jeg da risikerer å få en som er likedan.. og så tar det vel 1mnd før "byttet" er i boks, så sånn sett vil jeg vente til svangerskapet er over. Kunne ønske jeg var sterkere og ta til motmæle for å si hvordan jeg faktisk har det og hvilke krav jeg stiller, men jeg blir så nedbrutt og frustrert av å ikke bli hørt at jeg heller holder kjeft fremfor å bli sittende å gråte foran en ufølsom lege og alikevel ikke få frem et ord.

 

Nå skal jeg "manne" meg opp til å ringe "sjefen" for å høre om han vet noe mer.. Det er jo fælt, men svangerskapspenger er jo et alternativ som ikke høres så værst ut alikevel når det andre kan bli så utrolig mye værre.

[rødt&blått]

Hei pixie Power; jeg prøver ikke å vise at jeg holder ut på noen som helst måte, men systemet er nå slik her i landet at tilrettelegging/omplassering SKAL prøves før evt sykemelding.. i følge legen min ihvertfall, og gravide skal helst skyfles over på en annen statistikk som heter svangerskapspenger.

Noen leger er mer sneversynte enn andre, og skal på død og liv ikke ha på seg at de skriver ut sykemeldinger.. Jeg er jo ikke syk heller, men ser ikke bortifra at jeg blir deprimert og får bekken/rygg-senskader (igjen) av denne runddansen.

Er jo like teit å komme etter permisjonsslutt for å be om sykemelding, fordi ikke ting ble tilrettelagt i svangerskapet.

[Gulosten™]

Jeg mente ikke bytte fastlege, men se en annen lege på samme legekontor

[rødt&blått]

Dulosten™&Ida&Emil

Neida =0), det var ei annen som svarte at jeg kunne bytte lege!

Men å gå bak ryggen på fastlegen for å se til en annen lege på samme kontor er ikke noe jeg kommer til å gjøre.. Jeg vil nok uansett ikke komme frem til noe annet ved å gå til en annen lege sålenge legen har gjort det som skal gjøres. Forskjellen er at jeg kanskje ville klart å snakke for meg til en annen lege og at jeg ville blitt hørt.

Må nok vente å se hva min leder finner ut av og ta det derfra..

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Men kjære deg, har du ikke kommet langt om en annen lege faktisk hører på deg??

Så vidt jeg vet har du rett på en annen leges vurdering om du ønsker det, så det skal du overhodet ikke ha dårlig samvittighet for!! Og ikke er du fornøyd med jobben han gjør heller, så du har ingenting å tape på det.

 

Tilrettelegging skal prøves om arbeidsgiver har mulighet til det ja, men det skal også være en dialog dere i mellom om hva som vil være best for DEG, der DU skal komme med dine ønsker/behov!! Og så skal dere i sammarbeid komme frem til en løsning. Du skal ikke bare sitte og smile pent og være taknemmlig for smulene som blir deg til del. Skulle tro arb.giver ønsker å ha deg lengst mulig i jobb??

Jeg gikk selv på tilrettelegging i 1 mnd før bekkenet ble verre og jeg fikk sykemelding.

 

Jeg vet det ikke er så lett dette her, men du må nesten passe på deg selv og den lille i magen, det har første pri! Og det er ingen andre som kjenner hvordan du har det.

Og om du skulle begynne å bælje hos legen, så bare la det briste og bære, kan hende det er det som skal til for at du skal bli tatt alvorlig..

 

Det er ingen som takker deg for at du i verste fall ender opp som ufør resten av livet fordi du ikke sa ordentlig ifra og stod på ditt...

 

Skjønner jeg kan oppfattes som krass her nå, men jeg prøver bare å hjelpe deg, gi deg et lite spark bak, for dette her klarer du!! =) Og det vil føles så uendelig mye bedre etterpå, og du har da tid til å glede deg over babyen i magen din, som har det så mye, mye bedre når mamma'n har det bra )

 

KLEMM!