Hva gjør jeg??Barnefaren skylder på meg!!! (litt lang)

[Anonym bruker]

For ca. en uke siden fant jeg ut at jeg er gravid. Før jeg kjøpte graviditetstesten ga jeg beskjed til barnefaren om dette, og at jeg hadde mistanker om at jeg var gravid. Siden jeg gikk på p-ring (tok den ut dagen før iogmed at jeg skulle hatt mensen dagen etterpå) var jeg ganske sikker på at testen ikke var positiv,men for å være på den sikre siden tok jeg testen. Det viste seg at testen var positiv og begge strekene var klare og tydelige. Det kom som et sjokk på meg, og siden jeg har vært gravid tidligere viste jeg ikke når,hvordan og hva jeg skulle si til barnefaren. Sist jeg var gravid, var med samme person som nå, julen 2008 i tillegg til at jeg gikk på p-piller. Vi bestemte oss for å ta abort siden livssituasjonen på den tiden ikke passet for å få barn.

 

For å være på den sikre siden kjøpte jeg en ny test to dager etter,denne gang en digital gtest med ukeindikator fra cb. Den viste at jeg er mer enn 5 uker påvei og etter noen timer bestemte jeg meg for å fortelle resultatet til barnefaren.Reaksjonen hans kom som et sjokk på meg. Jeg viste han kom til å bli sjokka,sur og forrvirret, men ikke at han kom til å gi meg skylden for dette. Han sa jeg hadde planlagt dette og at jeg kom til å ødelegge livet hans,mitt og barnet vårt hvis jeg valgte å beholde det, og hvis jeg ikke tok abort kom jeg til å bli alenemor. Jeg hadde mest lyst å sette med ned å gråte, men tok meg sammen og spurte han om han i det hele tatt kom til å stille opp for barnet om jeg ikke tok abort.. Han svarte meg ikke på det spørsmålet, men sa senere at han ikke ønsket seg barn nå. Siden vi ikke bor sammen, reiste han hjem mens jeg ble sittende å tenke over situasjonen. Jeg ringte min mor for å snakke med henne om dette, og hun fortalte at hun ikke ønsket at jeg skulle ta abort. Hun sa også at dette var noe jeg måtte avgjøre selv, men siden jeg nærmere meg 25 år og ha hatt en abort tidligere,hadde hun valgt å beholde barnet.

 

Samtidig er jeg redd for at barnefaren skal bli sur og sint på meg hvis jeg ikke tar abort, i tillegg er jeg ganske redd for hvordan foreldrene hans kommer til å reagere. Vanligvis blir vi enige om ting sammen, og jeg vil helst ikke gjøre noe han er imot, men siden jeg har hatt en abort tidligere tror jeg at jeg kommer til å angre hvis jeg tar abort igjen. I tillegg vil jeg bare si at dette er ikke noe jeg har planlagt. Jeg har brukt p-ring siden forje abort (julen 2008) siden jeg da ble gravid på p-piller.

Jeg vet ikke hvor langt jeg er påvei, jeg skal på ul til uken,så da får vi se. Syns jeg har fått litt mage, men det kan jo være innbildning.

 

Noen som har opplevd lignende eller har noen råd og tips om hva jeg skal gjøre? Hadde satt kjempestor pris på det siden jeg er i en vanskelig situasjon.

 

Tusen takk:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal følge hjertet ditt, og ut ifra de du skriver over virker det på meg som om du vil beholde. Men du burde jo tenke på om BF er han du vil ha barn med?? Han virker ikke særlig moden, og hvis han ikke ønsker å ha noe med barnet å gjøre, går jo det utover barnet også... Men skjønner jo på en måte at noen menn føler seg "overkjørt" når det kommer til barn, de har jo ingen rettigheter når det kommer til hva de VIL...

 

Veldig vanskelig å gi deg råd om hva du skal gjøre, men blir spennende å høre hva det blir til..

Kanskje er du såpass langt på vei at det er for sent å ta abort...

[Anonym bruker]

Jeg er mer sikker på at jeg vil beholde barnet, enn å ta abort. Men er fortsatt litt usikker pga BF. Jeg og BF har det kjempefint sammen,men det å få barn er en stor forandring. Føler han er ganske moden og voksen person,men om han er moden til å få barn vet jeg ikke. Tenker at de kommentarene jeg fikk fra han når jeg fortalte at jeg var gravid,var noe han sa fordi han er redd og usikker.. men det er jo jeg også..Føler jeg er moden, men er fortsatt redd jeg skal gjøre noe feil etter fødselene.. (mating,stell,oppdragelse,osv)

 

Tror også at han føler seg litt "overkjørt"..Men tror ikke psyken min takler enda en abort.

Gleder meg veldig til UL på Mandag, og tror jeg er mer sikker på valget mitt etter den timen. )

[Anonym bruker]

Ja man skal ikke ta alt BF sa like etter "overraskelsen" seriøst, det er mange fedre dere ute som ikke utgangspunktet ikke ville ha barn som nå elsker papparollen og de små trollene sine.. Prøv å ikke tenk så mye i helgen og heller se hvordan du føler det etter UL på mandag, og prøv å oppfordre BF til å være med på den. Moden eller ikke, tror ingen er helt 100% sikre på hva det innebærer å få et barn, det er derfor det tar 9 mnd før barnet kommer, da har man litt tid på å forbrede seg både fysisk, psykisk og mentalt.

 

Å bekymre seg for babystell og oppdragelse er bortkastet tid, dette kommer automatisk når babyen er født.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si litt om hvilket fantastisk slit det er å få barn, og jeg tror mange glemmer det midt oppe i beslutningen. Får du barn nå skal du være mamma resten av livet ditt, ikke bare til en skjønn baby akkurat nå. Dere har ennå ikke bodd sammen, og bare det er en utfordring for de aller fleste forhold, og mange forhold går dukken bare av det. Selvfølgelig finnes det ordninger om du blir alenemor, med det spør jo om du vil bli det... Høres litt pessimistisk ut, men jeg har først nå når mine er 5 og 6 år fått litt av mitt liv tilbake og hadde aldri holdt ut uten en mann.

[Anonym bruker]

Slik reagerte faren til sønnen min også. Jeg beholdte, alenemor er jeg, men jeg har aldri angret

 

Om du vil beholde så gjør du det, kanskje blir han sint, men det blir hans problem.

 

Barnefar ble sur på meg å, skulle ikke ha noe med ungen å gjøre, var bitter hele graviditeten, men han stiller opp for ungen nå.

 

Jeg er veldig enig med moren din.

 

Jeg tok nettop en abort som jeg angrer veldig på, er selv snart 25 år og når jeg ser sønnen min og tenker han skulle ha blitt storebror nå gjør det mektig vondt.

 

Lykke til i valget ditt

[Anonym bruker]

Anonym 00:47

 

Tusen takk for beroligende og hyggelig ord:) Er så utrolig bra å kunne søke råd og støtte her inne. Om BF vil være med på UL på Mandag tror jeg ikke kommer til å skje. Kanskje senere, hvis det blir til at jeg beholder barnet.

 

Anonym 09:08

 

Vet det er et stort ansvar å få barn, men før eller siden går alle igjennom den opplevelsen:) Selv om ikke jeg og BF bor sammen nå tror jeg det kan forandre seg etterhvert. Vi har kjent hverandre siden Mars 07 og siden Nov-Des 07 har vi så og si vært som erter&ris. Tilbringer masse tid sammen, og har hatt lange perioder der vi bor sammen, enten hos meg eller han. Vil helst at dette er noe jeg og han skal gjøre sammen, men om jeg blir alenemor så håper jeg han stiller oppe for barnet.

 

Anonym 10:54

 

Så bra at du beholdt barnet, selv om BF ble sint og var bitter på deg:)

Men hvordan var forholdet mellom deg og BF mens du gikk gravid? Var dere nære venner,på talefot eller hadde dere veldig lite kontakt? Har også tenkt litt på dette med barnebidrag hvis jeg blir alenemor. Vil klare å lage en ordning mellom meg og han, slik at han selv kan gå til innkjøp om det er noe barnet trenger. Føler det blir litt feil og fiendtlig å kreve barnebidra fra han. Noen som har prøvd denne ordningen tildligere, eller har det bare blitt tull?

[lucky.nr.4]

hei =)

 

jeg har lest litt i denne tråden og tenkt litt før jeg svarte..

jeg ble litt provosert over en kommentar her ang det å være alenemor...

jeg har selv prøvd meg i den rollen i ca 2 år... å jeg kan love deg at det er bedre å være alenemor enn" fellesforeldre" i et disfunksjonellt forhold..

jeg var alene om et barn på 2.5 mnd og et barn på 1.5 år.. ska ikke påstå at det var en dans på roser, for det var det virkelig ikke.. men jeg ville glatt gjort det samme igjen i en sådan situasjon som det jeg var i den gang..

barna har INGEN kontakt med sin biologiske far i dag, men dette er verken mitt eller barnas valg. gikk gjennom en 9 mnd lang rettsak hvor far mistet all rett på barna og få kun treffe de under tilsyn fra barnevernet.. hvilket han selv valgte å ikke benytte seg av..

 

Jeg er i bunn og grunn litt "glad" for dette, da han var en "lite snill" mann..

 

mitt råd er, at det valget du tar nå er et valg som DU må kunne stå for..

både med og uten BF i bildet...

du har aldrig noen garani for hvordan utfallet blir..

men du må vite med deg selv at dette er noe DU kan stå inne for... på godt å vondt.. og du er heldig, for du har en mor som støtter deg og som helt sikket kommer til å bistå deg i tøffe perioder dersom du blir alene om barnet =)

 

jeg ønsker det aller beste =)

og lykke til med det store og tonge valget du står ovenfor..

 

 

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Tusen takk for svar=)

 

Om det blir til at jeg blir alenemor vet jeg at det kommer til å bli mye jobb og til tider kanskje litt vanskelig.Jeg har tenkt litt på den saken,og jeg vet jeg kommer til å klare dette, og jeg har såpass mye støtte i familien føler jeg... Hvertfall mer støtte denne gang enn forje gang jeg var gravid.

 

Etter jeg fortalte BF at jeg er gravid ble han veldig sjokka, men nå virker det som han har roet seg ned og kanskje på en måte begynt å godta at han muligens kommer til å bli pappa.. Vi har snakket om å reise til Tenerife i April, men som han sa for noen dager siden, at vi kanskje ikke burde reise til syden om jeg er gravid på det tidspunktet. Både fordi han er bekymret for matforgiftning og fordi vi heller må tenke på å bruke penger til barnet. Utstyr osv..........

 

Jeg tror ikke jeg kommer til å få sove så veldig godt i natt. Skal på UL i morgen kl.0815. Gleder meg så innmari til å vite hvor langt jeg er påvei, og kanskje få sett litt til den lille=)

[Anonym bruker]

Hei hei.

 

Var på UL på Mandag og fikk vite at jeg er 8uker påvei, fikk også så den Lille. Var veldig spesielt,men ganske så spennende også. Den Lille var ganske liten,men jeg kunne se hjerte slå

Siden jeg var satt opp til forundersøkelse til abort begynte legen å snakke om at jeg ikke ikke måtte bestemme meg med en gang.. Kanskje jeg skulle drøftet dette med BF,men jeg følte og føler fortsatt på meg selv at det eneste som er det riktige er å beholde. Jeg føler dette er det eneste riktige, og hvis jeg tar abort kommer jeg til å gjøre en stor feil.

Jeg vet det er mye jobb å være alenemor men omså jeg må ofre alt,så er jeg villig til å gjøre det.

 

Etter UL snakket jeg med BF om dette og reaksjonen kom som forventet.

Han mener vi har det ganske bra sammen nå,men om jeg velger å beholde barnet velger jeg et barn foran han og han vil derfor ikke ha noe mer med meg å gjøre. Blir så fortvilet over BF, og håper selvfølgelig dette er bare noe han sier så jeg skal ta abort....

Noen som har opplevd dette, hva skjedde og hvordan føles det nå?

 

Jeg er i dag 8 uker påvei:) Dette skal jeg klare..Enten med eller uten BF!

 

[Anonym bruker]

Jeg blir så glad av å lese at du skal beholde, gratulerer så mye

Jeg tok en abort jeg ikke hadde lyst til for barnefaren sin skyld og jeg angrer mye.

 

Men jeg har også ett barn jeg beholdte for noen år siden, mot barnefars vilje, alenemor ble jeg, men det går bra Han var bitter en stund, men han samvær med ungen nå

 

Masse lykke til, å være alenemor er slettes ikke så ille

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det er hyggelig å få støttende ord og tips når man er i en slik situasjon. Tenkte lenge på å ta abort fordi barnefaren sa både at han ikke var klar for å få barn og i tillegg at han ønsket ikke å bli far nå.. men etter mange dager og timers tenking fant jeg ut at jeg også har meg selv å tenke på, og ikke bare barnefaren,svigers og felles bekjente av oss. Var veldig redd for hva bekjente kom til å tenke om dette, men nå må jeg innrømme at jeg kunne ikke gitt mer F... Hehe... Jeg må gjøre dette fordi jeg vil,er klar for å få barn (selv om det ikke var planlagt) og fordi jeg vet jeg kommer til å angre og slite hvis jeg tar abort.

Føler egentlig at jeg allerede har knyttet et bånd til den Lille som jeg har inni meg.. Fikk se hjertet slå på UL..

[Anonym bruker]

Godt du kom fram til hva som er rett for deg, jeg jubler hver gang noen her inne beholder babyen, blir så glad da

[Anonym bruker]

og jeg synes synd på BF som må bli pappa helt uten å ville det...

[Anonym bruker]

Vel, når mannen har sex med henne uten å bruke kondom regner jeg med at han er klar over hvilke konsekvenser det KAN få... Det er ikke bare damenes ansvar å bruke prevensjon... Hvis jeg hadde vært mann og absolutt ikke ville bli pappa hadde jeg brukt prevensjon for å si det sånn... Hjelper ikke å være etterpåklok, det er så typisk mannfolk!

[Anonym bruker]

Og jeg synes synd på deg som må skrive noe stygt på denne siden.

 

Vil man ikke bli pappa kan man faktisk ta ansvar for å bruke kondom, så enkelt er det for mannen som aldri noensinne trenger å gjennomgå en abort og derfor ALDRI vil forstå hvor vanskelig det kan være !

[Anonym bruker]

Der fikk jeg den smelt rett i ansiktet. Og kan ikke si jeg ble mindre tankefull. Selvfølgelig er det kjipt for han, men jeg kan faktisk ikke gå å tenke på alle andre hver gang jeg må ta en viktig avgjørelse... Han er en voksen mann som er redd og usikker på det å få barn, og hvor mange menn er det ikke som reagerer på denne måten når de får den nyheten.I tillegg er det utolig mange menn som sier de ikke vil stille opp for barnet, men etter de har fått tygd litt på saken og barnet kommer er det mantge som ombestemmer seg og stiller opp. Selvfølgelig har du de som ikke stiller opp for barnet sitt, men det er et valg DE velger å ta.

 

Selvfølgelig er jeg også redd når det gjelder å få barn, men hvem er ikke det når de venter sin første??

 

En ting jeg lurer på? Hvorfor syns du synd på han?

 

 

[Anonym bruker]

Kjære HI, ikke bry deg om henne, noen mennesker bare MÅ være stygge mot andre av en eller annen syk grunn.

 

Dette er ditt valg, kanskje stiller ikke bf opp, kanskje stiller han opp etterhvert, kanskje han roer seg når han får tid på seg, osv, det kan man aldri vite.

 

Men barnet er uskyldig uansett, og når ble det stygt gjort mot bf å la være å "drepe" fosteret? Det er holdninger som at stakkars bf som må få ett barn han ikke vil ha, som får mange til å ta aborter de egentlig ikke har lyst til å ta.

 

Ja stakkars bf som faen ikke har hjerne nok til å fatte at når han knuller uten kondom så kan det bli barn av det.

 

Det er ikke synd på barnefaren, det er synd på den anonyme som ikke klarer å se at en abort mindre er noe BRA !