Dilemma...skal jeg kontakte barnevernet?

[Anonym bruker]

Vet om noen bekjente av mannen min som har ett barn, og nr 2 på vei nå. Faren er uføretrygdet, har psykiske problemer, og er antakelig alkoholiker. Han fortalte i hvert fall mannen min at han pleide å drikke en kasse øl hver dag. Moren kjenner jeg ikke, men vet at hun har hatt depresjoner og er delvis uføretrygdet.

 

De bor i en knøttliten kjellerleilighet, uten særlige utsikter til å få det noe bedre verken jobbmessig eller boforhold.

 

Dette er stort sett det jeg vet. Det kan jo hende de har mye ressurser til å ta seg av barna, men jeg får en dårlig følelse.

 

Er dette nok til å kontakte barnevernet, eller bør jeg se det an og evt undersøke nærmere?

 

Setter pris på saklige innspill...

[Anonym bruker]

Har du noe kontakt med dem der du også forholder deg til barnet? Evt observerer du barnet i samspill med andre?

[Anonym bruker]

Kan du ikke prøve å bli kjent med dem? Så får du sett litt mer om hur det egentlig står til? Du kan jo og ta en tlf til barnevernet og iskutere det med dem, de vet som regel hva de skal gjøre. De kan og være behjelpelig med å finne bolig, det var det til meg, når vi havna i en akutt bosituasjo, hjalp de meg med å klatre litt lenger opp på ventelista på kommunalt. Nå har vi e leilighet som riktignok er kommual, men den er varm o gtett og helt ok Bedre e det vi hadde.

Mn om du velger å bli bedre kjent med dem, pass på at du ikke bli dømmende, altså, tilby gjerne hjelp, men ikke så det blir for mye og de kommer i opposisjon, da er det som mregel lite man kan gjøre.

[Anonym bruker]

Går eldste i barnehage? Hvis det er tilfelle vil det nok blir plukket opp der om det er snakk om omsorgssvikt..

 

Vanskelig å vite hvordan barnet har det, for selv psykisk syke foreldre kan ha gode omsorgsevner. Du kan jo ta en anonym telefon til barnevernet og høre om de er oppmerksomme på denne familien og fortelle at du er litt bekymret. Da må de se til dem og finne ut om alt er bra, men det kan være en enorm belastning for en psykisk syk mamma som kanskje gjør en god mammajobb.. Vet ikke hva jeg hadde gjort selv.

[Anonym bruker]

Kjære deg, du sier "en bekjent" av mannen din. Og du sier "moren kjenner jeg ikke"

 

Det virker ikke som om du vet nok til å kunne si noenting om noe i denne saken.

 

Jeg syns absolutt ikke dette er nok til å kontakte barnevernet.

 

At en person har hatt depresjoner gjør den ikke til en dårligere mor.

 

 

[Anonym bruker]

Tenker også at dette høres litt ut som en sladder-historie.

 

Jeg ville iallfall undersøkt og forhørt meg litt mer før jeg ringte barnevernet.

[Anonym bruker]

Det er lov å ringe barnevernet for å komme med en bekymringsmelding. Bardevernet er ikke en intitusjon man ringer for å frata foreldrene barna, det er en misoppfatning.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke man skal ringe barnevernet pga antgelser.

Selv om man har psykiske problemer kan man være fullt oppegående mennesker. Det er ganske mange fler enn du tror som har en psykisk sykdom. Kanskje til og med noen av dine venner uten at du vet om det.

Vet du grunnen til at disse menneskene er uføretrygdet? Å være uføretrygdet er ikke ensbetydende med at man er lat og evneveik. Kanskje det er slitasjeskader, arb.ulykker, ryggproblemer osv, som hindrer disse menneskene i å fortsette i jobben sin?

Det at de bor i en liten leilighet ser jeg på som helt uvesentlig for å kunne ha det bra som familie.

Hvorfor er det så ille å bo litt trangt? Tror du at de har det fælt av den grunn?

Jeg tror at utsagnet om å drikke en kasse med øl hver dag var ment som en fleip. Hvis man har et alkoholproblem er man som regel ikke så åpen på å fortelle folk hvor mye man egentlig drikker.

 

For meg er ikke dette noe dilemma i det hele tatt. La denne familien være i fred, og hvis du er vitne til noe bekymringsverdig, kan du heller vurdere saken igjen.

[Anonym bruker]

HI her...

 

Det er jo nettopp det som er poenget, jeg vet ikke nok. Men hvis de er gode omsorgspersoner kan det vel ikke skade at barnevernet kontakter dem vel?

 

Det er nok først og fremst alkoholmisbruket jeg er bekymret for, ikke depresjonene...

[Bunnies by night]

Hmmm synes du har veeeel lite kjøtt på beinet her...

 

- mor har hatt depresjoner - vel det er har en relativt stor del av befolkningen hatt på et eller annet tidspunkt i livet sitt

 

- far er uføretrygdet - javel, det var/er også min mor - hun har leddgikt - jeg var heldig å få ha en mamma som alltid var hjemme når jeg kom fra skolen - og hun var ressurssterk som få

 

- de bor i en knøttliten kjellerleilighet - det har også vi gjort med gutten vår . akkurat det er ikke en grunn til å sende en bekymringsmelding;)

 

- mannen er ANTAKELIGVIS alkoholiker.... dette er vel det sterkeste grunnlaget for å ta kontakt med barnevernet...

 

Jeg synes det er flott at folk rundt reagerer dersom barn ikke har det bra... men dere vet jo i det hele tatt lite. Før jeg hadde kontaktet barnevernet ville jeg forsøkt å få litt mer kontakt med familien først for å se om det faktisk er en grunn til bekymring.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke skrive for mye i tilfelle noen skulle gjenkjenne dem, men det med alkoholmisbruk vet jeg er sant. Faren har snakket mye og åpent med mannen min om sine problemer, og han har også en diagnose som gjør ham litt uberegnelig. Men vet ikke om dette gjelder i forhold til barnet.

 

Mitt dilemma er at jeg er helsepersonell, og har dermed plikt til å varsle hvis jeg er bekymret. Og det er jeg jo... Vil nødig komme i en situasjon der jeg angrer på at jeg ikke varslet.

 

HI

[Bunnies by night]

Hvis du vet at han er alkoholiker så ville jeg ha tatt en telefon til barnevernet... fortalt dem hva faren har fortalt...

 

 

 

[Anonym bruker]

Dessverre er det ikke alltid b.hage hage og skole tar affære.

 

[Gjest]

Hadde ikke vært tvil i mitt hjerte hva jeg hadde gjort ihvertfall...

 

Ringt banrevernet omgående!!!!!

 

La de sjekke det opp, ingen skade er da skjedd dersom det skulle vise seg at det ikke er noe galt. Man må bry seg mer i dette samfunnet altså. Venninna mi jobber i barnevernet og sier det er såååååå mange unger som lider av omsorgssvikt som ikke blir fanget opp fordi folk ikke bryr seg.

 

det er ikke slik at man tar barna fordi barnevernet er innblandet. de kommer gjerne med hjelp/tiltak/veilledning osv....

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Som datter av en alkoholiker sier jeg: Hvis han har sagt til mannen din at han drikker en kasse øl daglig har IKKE dette barnet det bra.

 

Jeg gir også blanke i om foreldre opplever det som stigmatiserende å bli kalt inn til en samtale med barnevernet. Barnevernet er til for å beskytte ungene, og en samtale eller to har aldri skadet noen. Dersom de i tillegg har dårlig råd så kan det uansett hende at bv kan hjelpe familien med fritidsaktiviteter til barnet etc om det skulle vise seg at han overfor mannen din bare har "skrytt på seg" en kasse øl om dagen.

 

Til alle dere som ikke tør å melde fra til barnevernet og vil det skal være andres problem: SKAMME SEG! Ungene kommer først - alltid!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene dine her, men dette mener jeg:

 

Jeg synes absolutt du skal ringe. Det er tross alt ikke du som skal avgjøre om hvorvidt foreldrene trenger hjelp fra BV eller ei - det er det jo de som skal gjøre.

 

Du får bare si det som det er - at du ikke vet så veldig mye, men at du vil at de skal vurdere det, og da gjerne utifra dette med alkohol.

 

Jeg er ganske sikker på at BV hvordan de skal håndtere dette.

 

Jeg synes det er FLOTT med engasjerte mennesker, så stå på :-)