Svigerinne til besvær

[Anonym bruker]

Samboeren min har to søstre. Begge har familier selv med barn, men for et års tid siden ble søster nr 1 singel. Søster nr 2 er god venninne av meg og vi snakker mye sammen. Problemet er at 2 er så SINT og utakknemlig hele tiden. Vi er fra vidt forskjellige planeter. Har studert på samme skole som henne tidligere. Jeg er mye flinkere enn henne på skolen noe som skaper sjalusi, har tilbudt henne å hjelpe men hun takker sjeldent ja.

Hun er rett og slett et mareritt å være i nærheten av til tider. Når vi fortalte henne at hun skulle bli tante igjen så reagerte hun med stor glede, men det holdt med å være glad i en dag. Jeg tror ikke jeg kan stole på henne men hun er tross alt søstra til kjæresten min så kan ikke ekskludere henne heller. Så selv om jeg ikke ville fortelle henne at jeg er gravid så måtte (for både foreldrene og de andre søsknene hadde allerede fått greie på det) vi på en måte fordi vi er familie. Helst ville jeg ha ventet til jeg er over 12 uker for jeg vet hun er ei sladderkjerring. Søster nr 2 er helt motsatt, vi har et nært og fint vennskap. Jeg spurte henne en dag hva det er som foregår med den andre søsteren så ristet hun bare på hodet å sa jeg vet ikke men det er noe dritt å være i nærheten med noen i et sånt humør. Ja, hun har lov å være sliten som alenemor med 120% stilling på jobben. Hun er konstant avhengig av barnevakt noe som irriterer meg grenseløst. Det er heller ikke å spørre om noen kan hjelpe henne, hun tar det som en selvfølge og hinter til noen sier at de kan gjøre det. Vi har sluttet med å tilby oss det. Jeg synes det blir for dumt. Hun skal bare være glad å FÅ på sine premisser hele tiden. Vi vurderer å flytte og hun ble drit sur pga det.

Har sagt til kjæresten min at han burde ta seg en prat med henne men han orker ikke si noe han heller for hun er bare sånn.

 

Hva skal jeg gjøre? Hun tapper meg for energi. Vi bor på et lite sted og kan ikke unngå henne heller.

[Anonym bruker]

Det ble feil detta.. Søster nr en som er grinete.. Søster nr to er ikke det

[Anonym bruker]

Hva er det å gjøre??

En så sier du ifra at dere gjerne kan hjelpe henne innimellom med barna, men da MÅ hun spørre og ikke bare hinte.

Eller la det skure å gå og ha så lite som mulig med henne å gjøre..

Slutte å tilby hjelpe henne hele tiden..

 

Det er bare sånn at man ikke klikker med alle meneskene man møter i livet..

 

[Anonym bruker]

Vi klikker ikke i det heletatt. Mens min svigermor er så opptatt av at jeg skal bruke så jævla mye tid på henne for det er så synd i henne. Jeg prøver å forklare at det er ikke så enkelt for jeg har faktisk mitt eget liv også. Da blir hun flau da, men jeg mener det. Jeg synes det er sinnsykt vanskelig. Når vi er i midten på tjueåra så må det gå ann å oppføre seg som voksne mennesker å ikke sutre over at man ikke kommer seg på butikken. Ungen kler på seg selv. Ha på ungen klær å dra på butikken da, istedet for at vi som bor på andre siden av byen blir spurt om å handle for henne å komme dit med det gang på gang.

Da er jeg plutselig bra nok. Ellers når jeg møter henne med venninner så er det så vidt hun sier hei til meg.

 

Ja, hun er utrolig barnslig men hun er faktisk 3 år eldre enn meg og burde kanskje oppføre seg som at hun er et voksent menneske også. Ja, kanskje hun er usikker på seg selv. Men hallo da.

 

HI