Hjelp. Føler meg totalt hjelpesløs og fortvilet over at vi ikke blir gravide. Hvordan skal jeg orke å begynne på prøverør? Kan noen "hjelpe" meg?

[Anonym bruker]

Har vært gjennom et par år med prøving, utredelse og hormonkurer. Har gjennomført 2 inseminasjoner hittil. Kjenner at mensen er på vei nå

 

Vi har et barn på 5 år fra før, verdens skjønneste. Og jeg vil så gjerne gi søsken.

 

Nå føler jeg meg bare helt hjelpesløs og mislykka. Og tanken på ennå sterkere hormonkurer + prøverør tar virkelig pusten fra meg.

 

Kan noen "peppe" meg opp pliis? Føler meg helt patetisk som som sitter her og skriver sutreinnlegg på DIB i jobbtiden....! Aaaargh! Hvorfor kan det ikke bare klaffe for pokker?!

 

[Anonym bruker]

Det var en skjønn historie på "God morgen Norge" i går. Du kan gå inn på nettsiden til tv2 og lese.

[Anonym bruker]

Ja, forstår du er sliten. Men stå på hvis det er dette dere vil. Du vil ikke angre på det siden. Kanskje det går neste gang...

Vet ikke hva jeg skal si, for jeg har ikke vært der selv, men jeg føler hvertfall med deg. Har en svoger og svigerinne som prøvde i årevis, og på femte forsøket gikk det jammen meg, og nå sitter de der med en liten gogutt.

[Anonym bruker]

Stakkars unge som har deg som mor, siduen du er så opphengt at det eneste som teller er å få en unge til.

 

Hva med å være glad for at du faktisk allerede har fått en unge?.

 

Vet du ikke at du burde langt lykkerlige enn svært mange andre som virkelig kan kalle seg "slitere"?

[Anonym bruker]

Ikke hør på de som ikke forstår deg! Jeg vet akkurat hva du snakker om. Vi måtte riktignok bruke prøverør på vår første, og det var en lang kamp å komme til å innse at behovet var der. Men når karusellen først var igang, så gikk det veldig bra. Har ikke prøvd noe annet enn ICS dvs direkte injisert sædcelle inn i egget fordi mannen ikke hadde bra kvalitet på svømmelandslaget... Men det var godt å få hjelp og håp om at det endelig skulle klaffe. Når vi fikk nr 2 så var det ved egen hjelp, så jeg tror at hormonene har satt noe i sving, jeg vet ikke, men vi klarte det på egenhånd 3 ganger på rad (2 spontanaborter) og nå har vi 2.

 

Et godt råd: kos deg massssse med den du har i prosessen sånn at du ikke føler at hun blir glemt i disse tidene for det kommer du kanskje til å angre på.

 

Og til deg som sier at hun burde være glad for at hun har et barn: selvfølgelig er hun det!!!!!!!!!!!!!! Men det må jo faktisk være lov å ønske seg et barn til og prøve å få det selv om man har et. Ikke klag fordi noen har det verre enn deg er et dårlig argument!!

[Anonym bruker]

Vil anbefale deg forumet ass.befrukting, der kan de svare deg på spørsmål og de vet hva du må gjennom.

Lykke til

Og til nn over her: det er lov å ønske seg mer enn ett barn!

[Anonym bruker]

Tro meg - jeg er overlykkelig for barnet jeg har.

Og samtidig føler jeg stor sorg over at vi strever så fælt nå.

 

Det går faktisk an å ha to så motstridene følelser samtidig. Men totalt sett så er jeg selvfølgelig mest lykkelig over å ha et barn!

 

HI

[Anonym bruker]

Ja jeg tenker at pokker heller, sett igang med IVF og det som skal til. Vi skal prøve alt! Og barnet vårt SKAL få søsken :-)

 

 

[Anonym bruker]

Vi har to små prøverørsgutter:-) Og jeg angrer ikke et sekund på at vi valgte å gå gjennom ivf. Jeg har hatt totalt 5 innsettinger og et par avbrutte forsøk. Klart det er tøft å gå gjennom, jeg slet med mye bivirkninger og følelsemessig er det litt av en berg og dalbane. Men nå er alt glemt, og vi kommer også til å måtte ha ivf når vi skal til med en nummer 3 etterhvert.

 

Vil også tipse deg om forumet assistert befruktning, mye hjelp og støtte å få der:-)

 

Det er virkelig verdt alt man må gjennom, og når jeg ser på de nyyyydelige, fantastiske små guttene mine er jeg evig takknemning for at det finnes hjelp å få! Nei bare hopp i det;-) Du kommer ikke til å angre, og for 7 av 10 par klaffer det i løpet av de 3 forsøkene man "får" i det offentlige:-) Lykke til, håper dere snart lykkes i å få søsken til barnet deres:-)

[Anonym bruker]

Oj, 7 av 10 par? Det er jo oppløftende nyheter :-)

Ja, vi må nok bare prøve alt som er mulig.

 

Takk for fine svar!

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje prisen blir for høy?

 

Man skal vel ikke snakke om det her inne, men vi ble ikke gravide på natur metoden, etter en del måneder med prøving ved hjelp av hormon sprøyter, ørten timer hos gyn, en inseminasjon, gav vi opp.

 

jeg orket ikke mer.

 

planen var å ta en pause og så begynne igjen, men dette vanvittige behovet for barn forsvant og så ble jeg kronisk syk og var sjeleglad for at det ikke klaffet den gangen vi prøvde på å bli gravid.

 

Det er en tøff prosess og ikke all orker dette.

 

Jo jeg skulle jo ofte ønske jeg fikk opplev eå gå gravid, henger mest igjen på dette forumet for å prøve å hjelpe andre med det jeg har av viten rundt dette temaet og fordi man kan snakke om alt mellom himmel og jord.

 

Kanskje dere trenger en pause, lade opp batteriene og ikke minst, dette med å gi nr 1 søsken er ikke noe dere for hans/hennes del abslutt må gjøre.

 

Enebarn har det også bra...