Setefødsel som førstegangsfødende?

[Anonym bruker]

Får ikke ro i sjela etter å ha vært hos legen i dag og fått bekreftet at lillegutt ligger i seteleie, noe jeg tror han gjort hele veien. Har en veldig sterk følelse av at han kommer til å bli liggende sånn også. Jeg er 33 uker i dag.

Nevnte for jm at jeg mistenkte seteleie i uke 29 og spurte henne om hvordan det er å få ks på sykehuset i Fredrikstad. Det kunne jeg visst velge selv, men ho fraråda meg det ganske sterkt. MEN når jeg var hos legen og tok opp det samme i dag, så ble jeg rådet til å ta ks.. Ho var ikke i tvil om at det var det rette, særlig med tanke på at jeg er førstegangsfødende.

Symes det her er grusomt vanskelig, når jm sier en ting og legen en annen.. Og jeg vil jo som alle andre gjøre det som er best for barnet mitt, har skjønt det sånn at det kan være komplikasjoner for Junior hvis han kommer med rompa først. Æsj, så vanskelig!

Noen her inne som fødte i seteleie første fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg var 21 år og ventet mitt første barn. Noen timer inn i fødselen ble vannet tatt og en lege oppdaget at det ikke var hodet som lå ned men setet. Jeg ble sendt på rønkten mens vannet gikk og er målte de at jeg hadde bredt nok bekken på tross av at jeg som høygravid veide 63 kilo og hadde veldig smale hofter. Barnet var 3900 gr og 39 rundt hodet. Jeg fikk epidural og lå vel i nesten to timer med pressrier. Selve smertene var ikke ille, men den fysiske anstrengelsen og mentale uroen da hjertelyd på barnet forsvant var grusom. Jeg følte at barnet aldri skulle komme ut. Jeg måtte sy 24 sting utvendig og innvendig og det tok lang tid før jeg kom meg igjen. Nå er jeg gravid med nummer tre og har tenkt tanken på om jeg hadde orket en slik fødsel igjen. Tror jeg ville hatt keisersnitt hvis jeg fikk velge. Har hørt om andre som har helt greie erfaringer med setefødsel, men jeg må si at det var en opplevelse jeg ikke vil ha igjen. Lykke til med valget.

[Mustimus]

Hadde seteleie med min første jente, og det gikk helt supert. Skulle man dømme ut fra størrelsen på meg, kunne man ikke tro det. Men det er altså ikke mulig å vurdere størrelsen på fødselskanalen ut fra hoftene. Man kan være bred over hoftene og likevel ha trang fødselskanal og omvendt. Det man også må huske er at keisersnitt faktisk er en STOR operasjon i buken: man åpner tross alt buken med muskler og det hele, deretter livmora, slik at dette medfører maaaaaaange sting, MED risiko for infeksjon.

 

Kjenner flere som har hatt sete med førstemann, hvor det har gått helt fint. Men jeg vil anbefale å ha fødselen på et større sykhus, hvor de tross alt har mer erfaring med setefødsler.

 

Det legen din sier er FEIL, men man må altså få gjort en måling av bekken samt estimere størrelsen på barnet før man kan anbefale vanlig fødsel.

[Mustimus]

Forøvrig er det like vanlig å måtte sy pga sponatan rift/påført rift ifm hodeleie, så slipper man ikke nødvendigvis unna likevel.

[Anonym bruker]

Jeg hadde setefødsel med min første, og på tross av at jeg ikke var forberedt på dette på forhånd, så gikk det supert. Og var faktisk en fin opplevelse som jeg ikke er redd for å oppleve igjen.

Jeg tror ikke det er noe vondere å føde i sete enn å føde i hodeleie. Hodet er uansett det største som skal ut.

Og den største forskjellen er at det er veldig god oppfølging av deg og barnet under fødsel hvis du føder i sete.

 

Aner ikke hvilke komplikasjoner legen din ser for seg ved at ungen blir født med rumpa først. (Og hvorfor disse er så mye verre enn de som kan komme etter et avt. KS.)

 

Min første hadde kun "komplikasjoner" (plager) i ettertid som skyldtes leiet i magen. (Og de ville jo vært de samme uavhengig av forløsningsmetode.)

 

Jeg ville forøvrig vært på et litt større sykehus der det var godt med leger om du velger å føde.

Det er jo greit at du får epidural når/hvis du ber om det. Og at noen står klar hvis du gir opp, og det uansett ender i ks.