Har så vondt inni meg...

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette,men tror jeg bare må lette litt på trykket mens jeg prøver å slutte å gråte..

 

Samboer og jeg sliter,vi klarer ikke å kommunisere,og når jeg prøver å ta det opp med han vil ahn ikke snakke om noenting..Dette gjør slik at vi har hatt en "stille stund" siden helgen.Og jeg holder på å revne innvendig,jeg klarer ikke å puste ordentlig,holder på å få angstanfall,klarer ikke å styre tankene over på andre ting..Og alt dette bare fordi vi ikke klarer å fikse opp i tingene,og han ikke er villig til i det hele tatt å prøve..Har så lyst å bare stikke av,orker ikke mer,men jeg kan ikke det heller.Ikke har jeg noen plass å gjøre av meg,og ikke har jeg penger til å klare meg.Jeg er så ensom og alene,hadde ikke trodd det var mulig å føle det slik i det hele tatt.

Han kan umulig være glad i meg,for hvem vil la en de er glad i ha det slik?

[Anonym bruker]

Kan ikke begynne å forstå hvordan du har det, så har ikke noen gode råd.. Men ville bare sende deg en varm klem og si at jeg håper dette ordner seg!

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Huff vet hvordan du har det, er slik her også, Men det verste er at jeg har rett og slett ikke følelser igjen, er verken glad, trist lei. er følelsesløs, helt kald og det gjør meg gal. Jeg har så lyst til å hyle,skrike og grine, men får det ikke til. Har vært slik altfor lenge, så er nok helt ødelagt følelsesmessig.

 

Skulle ønske jeg hadde en bestevenninne som jeg kunne snakketmed, men jeg har 4 venninner ogdeser jeg nesten aldri fordi de har aldri tid til meg. Hun ene har ikke sett babyen min som er 4mnd, kan vel ikke kalle hun en vennine.

Eneste følelsen jeg har et den verkende følelsen i hjertet mitt

[Anonym bruker]

"Bra" vi er flere..Ikke sånn ment,men greit å vite at noen der ute vet hvordan jeg har det..Har ingen å snakke med,har mistet vennene mine pga han..Skulle ønske jeg ikke hadde følelser igjen,for dette er grusomt.Har bare vært i et forhold før(12 år) og det endte ikke bra.Lovet meg selv å ikke risikere følelsene mine igjen,men her sitter jeg:-/

Kanskje det er meg det er noe i veien med?...Aner ikke,men føler ikke at jeg fortjener dette heller.

 

Vet som sagt ikke helt hva jeg vil med dette,men har det som deg,en verkende følelse i hjertet.Som har forplantet seg til hele kroppen min,pusten min er helt på trynet,og at er så svart at jeg ser ingen lyspunkt for øyeblikket.

 

Men jeg får håpe morgendagen er litt lettere og bedre:)

 

Stor klem til deg:-)Skulle ønske jeg hadde noen råd til deg:p

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle skrive et brev til han? Skriv hvordan du har det, men pass på at brevet ikke er anklagende - kanskje han har det likevel. Avslutt brevet med at han ikke trenger å svare med en gang, men at du savner han og elsker han og at du ønsker deg at dere skal finnev ut sav problemene og øve dere på å kunne snakke sammen på en måte som gjør at dere kan ta opp vanskelige ting senere også uten at det skal "gå i lås"

 

Det har jeg gjort før, og noen ganger har jeg fatisk aldri fått svar på brevet - hverken muntlig eller skriftlig, men ting har blitt bedre likevel. Å være kjærester og foerldre er det absolutt mest krevende vi gjr her i livet. Det er vanskelig for alle, men en må jo finne en måte å løse ting på sammen hvis det skal vare. Det skjlnner heldigvis mannen min nå, jeg håper at din mann også egentlig innerst inne vet det og er motivert for å beholde deg.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kanskje det hadde vært en ide å skrive et brev til han..Jeg har prøvd å skrive før,men føler at det blir for anklagende,mulig det hadde vært lurt å kladde litt,bruke litt tid på det,og ikke skrive det når jeg er nederst i kjelleren..

 

Takker for forslag:-)