Tilvenninga i barnehagen =(

[vimsesvimsen]

Tilvenninga har ikke gått heilt som vi skulle ønske! Dag fire nå, og han skriker MYE! Vondt for både han og oss! Personalet prøvde og legge han i vogna til luren sin i dag, men han bare skreik, helt til mamma tok over. Prøvde å gå hjem og la han være litt aleine både i går og i dag, og begge gangene blei jeg ringt opp og måtte komme, for at han var så lei seg og bare skreik! Blir det bedre dette da???!!!! =( Han er 17 mndr

[Anonym bruker]

uff, så kjedelig, det var vårt mareritt også. Vi var hjemme med vesla til hun var 15 måneder hadde aldri barnevakt før hun startet i barnehagen!

Nå gikk det ikke så ille som med dere, men det tok fire uker før hun sluttet å gråte når vi gikk (er fortsatt ikke der at hun vinker og sier ha det, og må direkte over på armen til en av de ansatte, kan ikke gå direkte i lek), femte uka opplevde vi å se at hun var i lek med de andre barna da vi hentet.

Så det kan gå bra, selv om noen trenger laaang tid og andre enda lenger enn laaaang :-)

 

Og så har jeg lest et sted at det gjerne er rundt 2 år som er den "verste" tiden for barnehagestart, så det kan jo ha noe med alderen å gjøre?

 

Forferdelig mens detstår på, håper det ordner seg raskt for dere :-)

 

forresten, har han en sutteklut eller bamse eller noe slikt han er knyttet til? Bør isåfall få ha den så mye han vil en stund fremover!

[vimsesvimsen]

Takk for svar! Noen andre som har erfaring med dette?

[Gjest]

Uansett hvor håpløst det virker, så går det over. En gutt i sønnen min sin barnehage gråt sikkert i 3 uker... hele dagen omtrent.. Sturet masse, satt ved porten ute for seg selv.. Men så var alt helt greit og han er en glad gutt som trives i barnehagen. Det er ikke ofte man hører om barn som bare ikke kan begynne i bhg, noen bruker lenger tid på tilvenning enn andre, og det er fryktelig mens det pågår.

Husk det er bare dag 4... det er helt normalt og fortsatt være lei seg. Husk de er vant til å være sammen med mamma hele dagen og vet ikke noe annet, plutselig skal de være et helt fremmed sted med masse fremmede mennesker og barn - helt alene. Det er veldig vondt for mammahjertet mens det pågår, men når det er over, er det fantastisk herlig å se barnet sitt glede seg sånn over å få leke med alle barna og få være i aktivet hele dagen.

[Gjest]

Kjenner meg veldig godt igjen.

Jenta mi begynte i barnehage i januar, da var hun 13 mnd. Hun er ei veldig trygg jente, har aldri brydd seg om jeg eller pappan har gått hvis hun er sammen med den andre eller noen hun kjenner (besteforeldre, tanter/onkler, venninnene mine osv), men hun har vært utrygg på andre barn. Voksne har hun vært veldig trygg på - tar ikke lang tid før hun sitter på fanget og smiler og koser, men andre barn har vært skummelt skummelt.

 

De første 4-5 ukene i barnehagen var ille. Vi var der sammen med henne i 5 dager - da gikk det fint, men hun hylte om vi ble "borte" for henne i 2 sekunder. De ansatte var hun fort veldig trygg på, men ble veldig sinna når vi gikk og hun tålererte ikke at det kom noen barn i nærheten av henne. Hun hylte som besatt da vi gikk om morgenen, noen dager var hun sint og lei seg hele dagen, andre dager gikk det i bølger - men hun trivdes ikke.

Det var ille, og gjorde vondt langt inn i hjerterota!!

 

Plutselig en dag var det greit. Etter 4-5 uker. Nå jubler hun når vi spør om vi skal gå i barnehagen og sprinter ut i ganger og finner lua og vottene sine. Hun koser og klemmer på de ansatte, smiler og vinker til oss når vi sier hade i barnehagen - og er blid og fornøyd dagen lang. Hun liker best å pusle med sitt alene, men bryr seg ikke om de andre som herjer rundt henne.

Merker at hun også utenfor barnehagen har blitt mye tryggere på andre barn - og de ansatte sier hun er en helt annen jente nå enn for noen uker siden.

 

Som de sier i barnehagen til jenta mi: Det går seg til for de aller aller fleste, det er bare noen som bruker litt lenger tid!

 

Gutten din har bare vært der i 4 dager - det er helt normalt å bruke mye mer enn det. Man får inntrykk av at alle er tilvendt etter 3 dager - men snakker man med folk viser det seg at det er langt fra sannheten for veldig mange!

 

Slapp av, prøv å ikke virke usikker og utrygg du - snakk positivt om barnehagen, lær deg noen av de reglene/sangene som de bruker mye i barnehagen.

Du skal nok se at det ordner seg - bare gi det litt tid!

 

Lykke, lykke til.

[frk-fryd]

Jenta vår på 16 mnd begynte i barnehagen nå etter nyttår. Vi brukte 1 uke på tilvenning med korte perioder borte, og så organiserte vi så hun fikk korte dager andre uka. Hun virket likevel ikke helt tilfreds med sin nye situasjon før etter 3-4 uker. Nå smiler hun med en gang hun skjønner at hun skal i barnehagen. står å hopper ved ytterdøra, smiler som ei sol når vi leverer, men er også glad når vi henter. Så det var en tilvenning. Men hun var hos dagmamma før dette i noen mnd, og det gikk betydelig lettere med tilvenningen der... sikkert fordi det var færre mennesker å forholde seg til, og mindre aktivitetsnivå. Men nå er vi bare glad for at vi flyttet henne i barnehagen, for hun trives veldig godt der. De ansatte sier forresten at hennes tilvenning har gått bedre enn for de fleste, så det er nok vanlig med en hard periode i begynnelsen.