INSPIRERT: hvordan blir man "frisk"/bedre av sosial angst?

[Anonym bruker]

Sliter veldig med det, og blir bare verre og verre. Lukker meg helt inn i min egen verden og trives (?) der. Men det er forferdelig ensomt, selv om det er trygt. Har ingen venner lenger og man kan nesten si at jeg kun lever for barna.

 

Er det noen vei ut av en slik angst, slik som det er en vei ut av panikkangst, GA osv?

Noen som har noen erfaringer?

[Anonym bruker]

Du er AKKURAT som meg. Jeg kjenner meg SÅ igjen i deg. Skulle gjerne kommet i kontakt med deg.

[Anonym bruker]

Hi

Hei, hvordan er dette for deg da. Prøver du å komme deg ut av den onde sirkelen eller har du bare gitt opp?

 

Jeg er lei av denne evige kampen, for å kunne leve slik "normale" folk tar for gitt. Orker liksom ikke mer, men vet at hvis jeg gir opp, så blir det verre!

Hvor gammel er du?

[Anonym bruker]

Jeg er ingen ekspert..men der fins ALLTID en vei ut. Litt skummelt at du trives i denne lille boblen din bare.

 

Du sier at du lever kun for barna..men hvordan kan du si det? Hvis du lever for barna dine har jo de det best med en frisk mamma? Det er jo positivt at du er så bevisst på problemet ditt også, da er det enklere å bli frisk.

Angst er vanskelig og jeg har vært der selv. Men vil du ut av det, så greier du det. Snakk med legen din er mitt råd, hvis du føler du ikke greier det alene.

 

Håper det ordner seg ihvertfall, for det er virkelig noe dritt :-s

[Anonym bruker]

Hi

Jeg sier at jeg lever kun for barna, det er det jeg føler livet mitt er akkurat nå. Ikke jobber jeg mer og har ingen planer om det i nær fremtid. Jeg står opp, følger til førskole, henter, handler, gjør rent, leker med dem, leverer på fritidsaktiviteter og lager mat. Det er mitt liv, selv om jeg har noen hobbyer så er det det jeg fyller kveldene mine med.

 

Deilig og trygt, men forferdelig ensomt. Sikkert mange som har det som meg, men da vi alle lever i vår egen boble, så er det ikke så lett å møtes/treffe andre. De jeg treffer har alle sosiale liv og er utadvendte og det tiltrekker meg, men etter hvert tror jeg de går lei lille, stille meg og jeg merker at kontakten ebber ut. Og det føles vondt og jeg går inn i boblen min igjen og er lei meg....men trygg!

[Gjest ->>-]

Kognitiv terapi kan vise til gode resultater, eventuelt i kombinasjon med medisinering. Ta kontakt med fastlegen din (er det vanskelig, skriver du et brev) i første omgang, så vil du antagelig henvises til psykolog eller psykiater.

[Gjest]

Kognitiv terapi er veldig bra. En venninne av meg går til en psykolog som bruker det.

[Anonym bruker]

I "sjef i eget liv" er dette ganske godt beskrevet. Tiltak som brukes i terapien er å få et realistisk bilde av hvordan andre oppfatter deg (for eksempel tror man ofte at man ser rødere og svettere ut enn man oppfattes, ting du kanskje gjennomgår etterpå som hva du sa og hvor dumt du tror det hørtes ut, høres antagelig helt vanlige ut for andre), visualisering før en situasjon hvor du må møte folk kan også hjelpe. Men jeg synes du burde gå til en psykolog og snakke om disse problemene. Du kan bli helt bra igjen, bare du prøver:) Ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

Du må konfrontere angsten, altså begynne å gå ut av huset ditt. Små, små skritt i starten, bare en kjapp tur på butikken, en kort tur med bussen, en gåtur, osv, også mer og mer for hver gang, press deg selv og møt angsten slik at du ser at ingenting farlig skjer.

[Anonym bruker]

Uten forståelsen av hvorfor man skal holde på med slik trening, altså eksponeringstrening, har dette ingenting for seg viser ny kunnskap.

 

Skaff deg en terapeut, det er det beste du kan gjøre. Få hjelp!