Jeg blir så lei av å ikke føle noe...

[Anonym bruker]

Vi har hatt et turbulent forhold som har vart altfor lenge...altså turbulensen, ikke forholdet nødvendigvis. Da min mann har narsisisstiske trekk er jeg mer enn selvutslettende person som trenger mye støtte fra de rundt meg. Min mann har ikke hatt forståelse for dette og dette har selvfølgelig ført til at jeg har mistet fullstendig troen på meg selv (ikke bare hans skyld da, men han har et stort ansvar).

Vi går i terapi og da vi var der sist var jeg så lei forholdet, livet...ja alt, at jeg ikke fungerte lenger. Vi ble enige om å lage en fredsavtale slik at jeg kunne klare å fungere og ikke tenke på alle problemene hele tiden. Bare leve litt, liksom.

 

Jeg var ganske klar på det at det var ikke fordi problemene "virket" som om de var borte, ved en slik fredsavtale, at de var det. Ville ikke at mannen min skulle tro at alt var bra igjen, for det er det ikke. Skadene og ettervirkningene av de problemene vi har hatt har gått utover psyken min, og ikke minst kjærligheten jeg en gang hadde for han. Fredsavtalen skulle kun være der for å gjøre dagliglivet mer eller mindre normalt igjen, for barna og for vår skyld.

Og jeg insisterte på dette under terapi at ingenting var bra, selv om vi kunne prate sammen som voksne mennesker og gjøre koselige ting som en familie.

 

Håpet at mannen hadde fått det med seg, men tydeligvis ikke. Igår snakket vi litt om dette, da jeg sliter med gode og dårlige dager og i går var en dårlig én. Litt deppa og litt lei livet mitt slik det er nå; men han uttrykte så at han trodde ting var blitt bra igjen fordi stemningen var blitt det. Vi har altså fungert som en familien den siste mnd. men som par er det ingenting mellom oss. Og han tror det er bra sånn!?!

 

Er så lei av å ikke føle noe, men det er ikke noe jeg kan kommandere. Er også lei av å måtte forklare at nei, det er ikke bra mellom oss selv om jeg fungerer og smiler og vi gjør ting som familie. Det gjør vondt å si det til han, jeg ser han blir lei seg, men jeg fatter ikke at han ikke merker det selv.

 

Eller er det bare sånn menn er?

[Anonym bruker]

Menn er og forblir menn....(!) men det virker som på meg at mannen din ikke helt oppfatter hva som blir sagt. Eller kanskje han later som om alt er bra, for å ikke måtte takle virkeligheten?

 

Uansett, kommunikasjon forblir kanskje det viktigste våpenet dere har nå, særlig i og med at dere også går i terapi. Det virker som om du er halveis ute av forholdet allerede og at han kanskje ikke har fått det helt med seg. Du venter kanskje noe av mannen din som han ikke gir deg, kanskje fordi han ikke helt vet hva du venter deg??

 

Tryggheten av å gå i terapi er uansett viktig for deg her, hvis du er fornøyd der da. Prøv å ta en dag av gangen og ikke tenke så mye på hva du føler og hva du ønsker å føle...kanskje det kommer helt av seg selv en vakker vårdag...