Jeg gruer meg nå når jeg ser at kl nærmer seg midnatt, for da....

[Anonym bruker]

Babyen min på en uke sliter med nattesøvn...

 

På dagstid er h*n rolig, og kan sove 2-4 timer i strekk. Gråter kun når det er bæsj i bleia, sulten nærmer seg eller ved mageverk. Men straks natten melder sin ankomst, og klokka nærmer seg over 2, da begynner det...Gråt, gråt, gråt. Hjelper ikke om bleier skiftes, mat gis eller noe...H*n vil ikke sove! Og når h*n skal sove så er det i maks en halvtime av gangen, og da begynner skrikingen igjen....

 

Er ikke kolikk eller annen sykdom...Så skjønner ikke hva jeg skal gjøre!

 

Har prøvd å lage gode rutiner; tar ikke barnet opp straks det starter å gråte, prøver å lære det at på soverommet er det natt og stille sovestund, mens stue og kjøkken er dag.

 

Barnet spiser regelmessige måltider, ca. hver 2. time, og sover ca like mye mellom vært måltid om dagen. Gir barnet flaskemat, da jeg ikke ammer

 

Er UTSLITT....

 

Noen som har råd å gi til umoden førstegangs??

[Anonym bruker]

Ta barnet opp i senga di med en gang det gråter. amm henne i søvn igjen. La henne gjerne ligge hos deg. Ikke tenk på rutiner. De kommer.

Hilsen 4-barnsmor

[Anonym bruker]

Samsove med barnet?

[Anonym bruker]

Ja det har jeg gjort i startfasen med alle mine barn. Trygt og godt, tenk for en stor verden de plutselig kommer til. Masse nærhet og hudkontakt gir trygge og rolige barn,

[Anonym bruker]

Hehe..du kan jo ikke begynne å lære en en ukes gammel baby at soverom betyr sove og stue betyr våken! Du må bare la rutinene komme etterhvert! Og når en baby på en uke skriker, så tar du ham opp!

[Lemonia]

Jeg skjønner godt at du er utslitt. Det er veldig vanskelig å se framover når man sliter akkurat nå. Prøv likevel å tenke at dette vil gå over, det vil bli bedre! Ikke tenk på rutiner, det kommer etterhvert. Så små barn har sin egen rytme, og kan være veldig krevende. Hvis dere ikke gjør det allerede synes jeg dere skal dele på strevet om natten. Ingen fungerer bra med dårlig søvn, og det gjelder selv om du er hjemme med barn og ikke jobber utenfor hjemmet. Du er matfatet, men la mannen din ta noe av den generelle trøsten, bleieskift o.l. Litt avlastning kan hjelpe veldig.

Ellers, prøv å sove og slappe av når du kan. Glem husvask og skittentøy så godt det lar seg gjøre. Barnet ditt er bare en uke gammelt, det er unntakstilstand. Nå er det bare du og ham som gjelder. Sov når han sover og prøv å skaffe deg så mye overskudd som mulig. Alt annet kan vente.

Har du prøvd bæresjal? Mange babyer sover godt i sjalet, og det gir deg frie hender til å gjøre andre ting eller bare sitte og slappe av.

[Anonym bruker]

Samsoving har jeg også gjort med alle mine fire. Har fungert bra på de første tre, men sistemann har vært litt syk. Først så la han ikke på seg, så hadde han host i lang tid, så fikk han svineinfluensa og da han var på sykehuset den gang fikk vi bekreftet astma.

 

Nå har han fått medisiner som han trenger og sover godt inntil mammaen sin hele natten=)

 

Det jeg prøver å si, at noen barn er syke, har vondt og derfor ikke sover. Min venninne sin baby sov også dårlig og han hadde nakkeproblemer som ble løst av fysioterapi. Etter det begynte han å sove om natten også.

 

Ta en prat med lege/helsesøster, få sjekket op om det kan være en annen mulig årsak til lite nattesøvn.

 

lykke til. hilsen mor til fire små

[Anonym bruker]

Jordmor anbefalte meg faktisk å ikke la barnet få "bestemme" at for å sove så skulle det være sammen med meg.. Fikk klar beskjed om at dette ville sitte i barnet i lang tid fremover, og barnet ville ikke klare å sove alene senere fordi det var da så vant med å sove sammen med meg..

 

Men prøvde likevel å la barnet sove sammen med meg, men det hjalp ikke særlig på..Våknet likevel etter en liten stund, og på'an igjen..

 

Klarer ikke å ligge å høre på at barnet gråter heller. For det begynner først som stille gråt, og utvikler seg til ren hysterisk hyling kjapt!

[Anonym bruker]

Babyer på EN uke skal ikke ha rutiner, de skal ha kjærlighet, omsorg og det viktigste av alt, nærhet.

Legg h*n inntil deg i sengen og om du ammer, så er det ut med puppen.

Babyen er vandt med å ligge inni magen. Der er det varmt og godt og da blir det straks skummelt og ligge i egen seng.

Og babyer er ofte våkne når det passer dårligst, men sånn er det bare.

 

Rutinene kommer på plass om 4-8 mnd, så smør deg med tålmodighet

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hi her igjen..

 

Jeg tar da selvfølgelig opp barnet når det gråter!

Og det var JORDMOR som anbefalte meg det med innlæring av rutiner med engang vi kom hjem. Da tok jeg selvfølgelig imot det rådet, da jeg er førstegangs og uten erfaring. Dessuten så stoler jeg på at hun vet hva hun prater om da hun tross alt er jordmor...

[Anonym bruker]

Slutt å si hun skal legge baret til brystet da hun skriver at hun IKKE ammer!!

[Anonym bruker]

Sikkert dumt sprsmål nå, men hvorfor klarer barnet å sove så bra om dagen alene i vogna eller senga, men ikke alene om natta? Da tenker jeg på det dere sier at barnet er vant til å ligge trygt og godt inni mors mage, og dermed vil sove bedre sammen med henne i senga..

[Anonym bruker]

En uke bare??? Du trenger ikke tenke på oppdragelse nå, barnet har jo nettopp kommet ut av magen din!!! Tenk, vært inntil deg konstant i 9 mnd. Trenger NÆRHET, oppmerksomhet, kontakt, KOS, OMSORG, Blir ikke bortskjemt for det vettu!!! Huff, får helt vondt av å tenke på lille som må ligge og gråte i senga..

Kan ikke lære at soverom er soving alt nå. Ta barnet i senga, sov med det på bryst osv.

[thea - M har gull i gulping]

Enig med de andre her med at du ikke må tenke så mye på rutiner enda.

Som andre har sagt barnet trenger nærhet og føler seg mest trygg inntil mammaen sin:)

 

Det var ingen som snakket til meg om rutiner da min var nyfødt. De (jordmødre og helsesøstre) anbefalte faktisk samsoving.

Nå har jeg vært så heldig å hatt en jente som har sovet hele natten siden hun ble født. Men nettene hun våknet og gråt, la jeg henne inntil puppen og hun sovnet alltid innen 5-10 min.

 

Lykke til videre og gratulerer som nybakt mamma.

[Lemonia]

Det kan være så enkelt som at vogna er liten og babyen derfor har det ganske tett rundt seg, mens en seng kan være stor. Det blir mye luft rundt, mens en nyfødt er vant til den trange magen.

[Anonym bruker]

Barnet har jo hat sin egen døgnrytme i magen, og kanskje hatt sin største våkentid om natta! Det snus jo ikke på en uke akkurat.. Men etterhvert vil den lengste søvnen komme på natten.

[Anonym bruker]

Sov sammen med barnet ditt du,så skal du se at alt går bedre

[Anonym bruker]

Flaskebarn passer også godt i mammas seng. Og mange jordmødre har ganske utdaterte holdninger. Rutiner haster ikke da babyen overhodet ikke oppfatter noen sammenhenger før rundt 3 måneder.

 

Rutiner på nyfødte er hovedsaklig til for at det skal være enklere for foreldrene. Og det er jo helt glimrende for de som har babyer som innfinner seg i det meste. Det ser det ikke ut til at du har, så da lønner det seg å la det bero og sove når babyen sover. Nyfødte skal ha respons umiddelbart, om ikke annet sjekk om babyen sover eller knirker i søvne.

[Anonym bruker]

Herregud, en jordmor fra middelalderen eller..??? For en dust!!

Ikke hør på sånne folk, ta barnet ditt opp og følg dine egne instinkter! Et barn som blir lyttet til, er et barn som blir trygt, og som SENERE når det er modent for det, tåler å bli satt grenser for. Og, et trygt barn gråter også langt mindre!!! Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Kanskje fordi barnet har hatt den lengste soveperioden sin nettopp på denne tiden inni magen...??

[Anonym bruker]

Jeg er jordmor, og råder mødrene til å være mamma slik det er mest naturlig for den enkelte mamma. For noen passer det best med samsoving for andre gjør det ikke det. Jeg ønsker dog å påpeke at i størsteparten av verden er samsoving naturligst.

Det å lære litt større barn å sove alene kan være vanskelig men det kan også gå enkelt. På lik linje som de aller fleste spedbarn trives best å sove sammen med mamma.

 

Når det gjelder krybbedød kan det forekomme ved samsoving, med i 100% av tilfellene hvor samsoving er årsaken til dette så røyker enten mor eller far eller begge deler. (det er selvsagt også andre grunner til krybbedød)

 

Det er vanskelig å være førstegangs mor, og man vil gjøre alt korrekt. Men jeg vil råde deg å følge det som passer best for deg og ditt barn, og ikke en jordmor som ikke kjenner deres situasjon. Føl litt på deres tilværele, og kjenn etter hva du tror kan være best. Snakk med flere i helsevesnet og sammenlign deres råd, velg med omhu hvilket råd du ønsker å følge, for også fagfolk kan være uenige om hva som er best for de små og deres mammaer.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

HUN AMMER IKKE!!!! Og det er ikke noe å overkjøre henne med når dette tydligvis ikke er et alternativ.

Kan jeg spøre hvor mye melk hun/han får til hvertmåltid? og er babyn fornøyd etter flaksken eller er det pån igjen da?