Samarbeid etter samlivsbrudd

[Tarzan06]

Hvorfor går det ikke an å legge til side personlig meninger/følelser i et par timer og delta i barnets bursdagsfeiring??

Greit nok at faren aldri har likt familiesammenkoster, men nå skal han altså lage sitt eget selskap med sin familie en annen dag.

Jo da, sikkert gøy med to selskap, men tror faktisk barnet ville ha valgt å ha hele sin familie samlet for en gangs skyld.

Familien hans har ikke engang svart på invitasjonen min! Uhøflig!!

Men de har jo snakket med ham, stakkars lille gullgutten som HELT uforskyldt havnet oppi skilsmisse.

Jævla drittsekk!!!

[Gjest]

Det er ganske normalt å ha bursdagsfeiring 2 ganger når foreldrene er skilt. Er jo ikke sånn at du MÅ ha bursdagsfeiringen for alle, når de har mer lyst til å feire uten den beklemte følelsen som ofte oppstår når man blander sammen 2 familier som en gang var svigerfamilier. Eh, er det galt at de har snakket med gutten? Han må da kunne snakke med farssiden av familien også, uten at det skal gå via deg?

[Tarzan06]

Vi har faktisk skrevet i avtalen om samvær osv. at begge sider av barnets familie er velkommen i barnets bursdagsselskap. Jeg trodde derfor at vi var enige, men der tok jeg visst feil.

 

Selvfølgelig kan hans familie snakke med hverandre. Men jeg synes faktisk at de kunne sendt meg et svar på invitasjonen min, istedenfor å bare snakke med ham om han skal ha selskap eller ikke! Om ikke annet, så kunne de kommentert bilde av barnet vårt som jeg sendte med. Jeg synes faktisk det er normal folkeskikk å svare - men kanskje jeg er rart da?

 

Har selv ikke hatt særlig kontakt med min familie på farssiden, bortsett fra besteforeldre. Da min bestefar døde for et par uker siden, leste jeg i avisen at han var død og begravet. Håper ikke mitt barn opplever det samme...

[*-*]

Kanskje du ikke skulle sendt fars familie invitasjon uten å høre med far først? Han må jo nesten få bestemme hvordan han ønsker å feire sin sønns fødselsdag med sin familie. Tror neppe din sønn vil få en forferdelig oppvekst selv om han feirer to bursdager. Og som skrevet over, det kan være verre med en bursdag og beklemt stemning. Ikke så rart at fars foreldre forholder seg til far og ikke til deg. I stedet for å rase og nøre oppunder konflikten, kan du ikke bare snakke med din eks og høre hvordan han og hans familie ønsker det? Hvis de syns det er greiere ta familiene feirer hver for seg så er det bare å respektere det, ingen grunn til å bli uvenner av den grunn. Og hvis din sønns far har god kontakt med sin familie og sønnen din har god kontakt med sin far, er det ingen grunn til at han skal miste kontakten med besteforeldrene selv om de ikke kommer i bursdager arrangert av deg. Samlivsbrudd er aldri morsomt eller lett, men det er ikke alt som nødvendigvis er krise eller totalt urimelig.

[Tarzan06]

Med gullgutten mener jeg min eks, ikke barnet mitt som ikke kan prate så veldig mye enda!

[Tarzan06]

Ingen som synes det er rart eller uhøflig å ikke svare på en invitasjon??

 

Vi har da hatt grei kontakt frem til nå, stopper f.eks og prater som vanlig hvis vi møtes i byen. Jeg sender av og til bilder av barnet via mms og forteller hva vi gjør, og har alltid fått svar tilbake. Hans familie fikk julekort og julegaver fra barnet som jeg hadde ordnet.

 

Dessuten har jeg forholdt meg til det som ble skrevet i avtalen, kan ikke skjønne at jeg skulle måtte diskutere det med far først - han har alltid gjort det han har kunnet for å slippe unna slikt! Noen ganger har jeg gått i selskap til hans familie uten ham!

 

Forøvrig får jeg samme svar så og si hver gang jeg spør min eks om noe: "Vet ikke..." Det er ganske slitsomt, for ikke å nevne irriterende!

 

Jeg synes det var dårlig gjort! Han var fullstendig klar over at jeg skulle ha selskap. Jeg synes faktisk det burde vært han som da burde gitt meg beskjed om at han for første gang i sitt liv skulle arrangere et bursdagsselskap!

 

Lurer på hvordan det blir til neste år, da faller bursdagen på en av fars dager, og det står i avtalen at jeg og min familie også er velkommen...

[*-*]

Igjen, du kan jo forsøke å høre med far hvordan han ønsker å ha det. Kanskje dere kan ha som avtale at dere har hovedkontakten med hver deres familie? At du sørger for kontakten med mormor og morfar, tanter og onkler på din side mens han sørger for kontakten med farmor, farfar, tanter og onkler på sin side? Jeg kjenner ikke deg, og du mener sikkert alt godt, men det kan jo hende far føler seg litt overkjørt. Kan også hende at farmor og farfar ønsker kontakt med barnebarnet gjennom sin sønn? Dette er ikke så greit å vite uten at dere har snakket om det. Hvis det ikke er noe barnefar vil snakke om, foreslår jeg at du konsentrerer deg om din side av barnets familie og slutter å irritere deg over far og hans families prioriteringer. Send julekort og sms til dine familie, la far gjøre det samme til sin. La han ordne jule-og bursdagsgaver til sine foreldre fra sin sønn. Det er ikke sikkert du hadde blitt så begeistret hvis han hadde kjøpt gave til din mor fra ditt barn heller. Enten så er han/de irritert fordi du er såpass aktiv overfor det som ikke lenger er din familie, eller så er de likegyldige. I begge tilfeller vil kanskje du få det bedre ved å slutte å bruke energi på fars familie hvis de ikke tar kontakt selv. Hvis sønnen din har god kontakt med sin far som igjen har normal kontakt med sin familie, så trenger jo ikke du ta ansvar for familierelasjonene der.

[Tarzan06]

Igjen - vi har skrevet i samværsavtalen at begge familier er velkommen i bursdagsfeiring. Og poengtert at vi ønsker at barnet skal ha god kontakt med hele sin familie.

 

Jeg kan ikke fatte og begripe at voksne mennesker ikke kan klare å samarbeide for barnets skyld! Det er ikke barnets skyld at foreldrene har gått fra hverandre.

 

Jo da, jeg skjønner at det kan føles litt rart, men so what? Går det ikke an å svelge en kamel av og til? Jeg skulle gjerne bedt hans familie dra dit peppern gror, men gjør det ikke, av hensyn til barnet. Har man glemt hvem som er hovedpersonen her?

Jeg er overbevist om at det er til barnets beste at begge familier kan samarbeide.

Hva med konfirmasjon - skal vi ha to selskap der også?

Dette blir rett og slett for tåpelig!

 

Vi bor på et lite sted, og støter stadig på hverandre. Skal jeg ignorere hans familie hvis jeg f.eks møter dem på Rema, eller hva? Jeg kan jo ikke overse dem hvis barnet er med i alle fall.

 

Og uansett - jeg gir meg ikke på at det er vanlig høflighet å svare når man får en henvendelse.

Det er jo nettopp det at det har vært god kontakt frem til nå. Derfor ble jeg helt satt ut da jeg ikke fikk svar på invitasjonen. Det ser ut som de er livende redde for å gjøre noe som min eks kanskje ikke vil like. Men de kunne jo bare svart at han skal ha eget selskap, derfor kommer de ikke hit.

Hvis jeg ikke sender "rapporter" om hva vi gjør, så blir min eks sur!

 

Hvis han hadde hjulpet barnet med en gave til min mor, så hadde det vært helt topp! Men det kommer nok aldri til å skje. Det var forøvrig hun som hjalp barnet med morsdagsgave nå, til tross for at jeg sørget for at min eks fikk farsdagsgave i fjor.

 

Jeg skulle gjerne gitt faen i hele ham og hans familie, men av hensyn til barnet prøver jeg så godt jeg kan. Det er jo mitt ansvar at mitt barn har det bra!

Hvorfor går det ikke an å møtes på halvveien??

Jeg vet av egen erfaring hvordan det er når familiene ikke prater sammen, og min eks og hans familie vet hvordan det har vært.

Hans søster har forresten skrevet på veggen min på facebook etter dette, og der er det ingenting som tyder på at vi ikke er venner lenger. Merkelige folk...

[*-*]

Da er det jo ikke sikkert det er verre enn at de ønsker sin egen feiring, ingen som er uvenner eller sure. Og selv om dere har i samværsavtalen at dere skal feire sammen, så går det jo an å gjøre om på dette, barnet lider nok ikke under det. Så kan jo dere foreldre ha fellesmiddager i blant, men dere trenger ikke ha besteforeldre på begge sider samlet på bursdager resten av livet hvis det føles unaturlig for noen. Man kan likevel ha felles konfirmasjon, som du sier, ingen er uvenner!

 

Og klart gutten din har best med god kontakt med hele sin familie, helt enig! Men det er ikke sikkert du trenger å stå for den kontakten - og god kontakt avhenger ikke av at han ser alle samtidig:)

 

Tenker bare at man ikke må se alt som et problem eller krigserklæring, da blir det dårlig stemning mellom foreldrene og det er mye verre for barnet enn to bursdagsfeiringer.

[Tarzan06]

Jeg må vel bare innse at slaget om normal høflighet er tapt da... :-(

[*-*]

Ja, det er klart de burde tatt en telefon og takket for invitasjonen. Eller i det minste sendt en melding. Men de syns vel det er vanskelig da, og føler seg i skvis mellom deg og sønnen kanskje. Det er nok ikke så lett å være besteforeldre i skillsmisseprosesser heller....