Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #1 Skrevet 15. februar 2010 Hvordan takler dere det når personen snakker "tull", og er uenige i alle opplagte sannheter der ute?
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #2 Skrevet 15. februar 2010 det kommer VELDIG an på personen, situasjonen, type vrangforestillinger, diagnose for øvrig osv... Hvis personen f.eks er paranoid og aggressiv skal du passe deg litt for å motsi vrangforestillingene, mens hvis det er depressive vrangforestillinger, kan du på sikt vinne tillit ved å være ærlig og modig med dine synspunkt.. Som, sagt, umulig å svare generelt på et slikt spørsmål..
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #3 Skrevet 15. februar 2010 Hvilke diagnose har denne personen? Hvis det er en eldre dement person ville jeg bare jatte med, ikke prøve å snakke fornuft eller virkelighetsorientere. Bare styre samtalen mot noe annet hvis det ble mye tull. Hvis dette er en person som har en diagnose hvor det er et mår å få han eller henne frisk, ville jeg virkelighetsorientert med f.eks å si "jeg skjønner at du ser/hører dette, men jeg kan ikke høre det" og "jeg skjønner at du mener dette, men for meg blir det uforståelig/usammenhengende". Jeg ville vært forsiktig med å dømme eller konfrontere personen med ting som "Nå snakker du bare tull" eller andre negative ting. Respekter at det som denne personen ser og hører er virkelig for den personen. Ved utagering/vold/trusler ville jeg ringt 112 eller 113.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #4 Skrevet 15. februar 2010 Personen kan bli veldig sint når noen snakker han imot, men han er på ingen måte voldelig. Har diagnose depresjon, angst og vrangforestillinger/paranoia som varierer mye. Dette er en i nær familie. Han sier mye rart, tror folk er ute etter å "ta" han. Innbiller seg at han har et forhold til en kvinne han ikke har sett på 10 år, tror det er hennes bil han ser kjører forbi huset og påstår hun sender meldinger jevnlig. Personen bor på andre kanten av landet nå og er gift med barn... I tillegg har han null sperrer overfor folk, snakker om upassende ting med ansatte i butikker osv.. kan bli litt flaut. Hører han noe på nyhetene kan han vri om på hele saken, tror de lyver på tv.. I perioder oppfører han seg normalt. Vanskelig og håndtere dette.. HI
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #5 Skrevet 15. februar 2010 He he... Du beskriver 80-90% av alle dibbere
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #6 Skrevet 15. februar 2010 Det er en person i 40-årene, virker som plagene er kroniske. HI
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #8 Skrevet 15. februar 2010 Får han noe psykriatisk hjelp da? Hvis ikke ville jeg begynt med å ringe inn en bekymringsmld til fastlegen hans.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #9 Skrevet 15. februar 2010 Han er vel på en måte et "oppgitt tilfelle" dessverre, nekter plent og ta medisiner og har droppet ut av all behandling. HI
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #10 Skrevet 15. februar 2010 Ja, for dette var jo veldig morsomt....not.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #11 Skrevet 15. februar 2010 Såpass ja? Ja, men må du være så mye rundt han, kan du ikke ta avstand når han er på det værste. Hvis han ikke vil ha hjelp bør han nesten ta støyten selv... Du kunne evt snakket med han pg fortalt at det blir vanskelig for deg å være nær han når han har så mange vrangforestillinger og ikke ønsker hjelp eller tar medisinene sine?
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #12 Skrevet 15. februar 2010 der fikk vi høre fra en av de 80-90 prosentene...
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #13 Skrevet 15. februar 2010 Han er mest normal når han har noen rundt seg jevnlig, og av opplagte grunner har han ikke så mye besøk av venner lenger. Han er vel i bunn og grunn veldig ensom, så da må jo vi i familien stille opp.. Han jobber ikke og bor alene. HI
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #14 Skrevet 15. februar 2010 Kanskje det ikke var rette innlegget å prøve og være morsom?? IQ er en fin bil..
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #15 Skrevet 15. februar 2010 Du skulle nesten bare tatt kontakt med noen innenfor psykiatrien og spurt etter råd. Det at han blir inaktiv bidrar jo mye til sykdommen hans. Hadde jo vært en fin start hvis han gikk på dagsenter eller noe lignende. Evt kom inn i andre slags grupper, gjerne noe med trim. Hva med å ta han med på fjellturer evt turer i svømmehallen osv? Men mest av alt ville jeg motivert han til å ta medisinen sin og få hjelp da, men det er sikkert lettere sagt enn gjort.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #16 Skrevet 15. februar 2010 Det er så vanskelig å hjelpe noen som ikke vil bli hjulpet:( Alle forslag til aktiviteter o.l blir avvist blankt. Trist at noen skal leve slik.. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå