Jeg sender ikke barna mine i barnehagen før

[Anonym bruker]

de kan gå og snakke, enkelt og greit. Små babyer på ti måneder har da virkelig ingenting i en barnehage å gjøre!

Jada, dere prater om at sosialisering er så viktig. Og jeg ler av dere. Mamma og pappa er viktig for et barn på et år! De trenger ikke venner når de er et år gamle! Dette sosialiserings-argumentet deres er bare en trøst for dere selv. Dessverre for dere.

Jada, nå kan dere syte om at dere må jobbe og tjene penger. Men da får dere planlegge litt bedre, og få barn når dere har råd til det.

Jada, jeg vet det er innlegg om dette hele tiden, men måtte bare få det ut.

Og nei, dette er jo ikke noe jeg bør legge meg oppi heller, men jeg synes oppriktig synd på de babyene som blir revet bort fra foreldrene sine 7-8 timer om dagen (i verste fall). Hvordan klarer dere det???

Hilsen trebarnsmor med fire års utdanning.

[Anonym bruker]

Helt enig! Barn på voksnes premisser!

[Anonym bruker]

Helt greit for meg at du er hjemme, men da må du legge opp livet ditt slik at du ikke trenger kontantstøtte etter min mening. Jeg mener det ikke er fellesskapets oppgave å delforsørge deg fordi du tar dette valget.

 

Du er veldig hard mot de som tar andre valg..

[Gjest]

Ja, fysj tenk å være så slem at man setter et eksempel og går på jobb så man får betalt husleien og maten... Ikke alle som får alt servert, noen må jobbe for å få betalt regningene også. Det er ikke syting det er fakta, sånn er livet for de fleste, og du oppnår ingenting annet ved dette innlegget enn å selv fremstå som en arrogant bedreviter som forsøker å fortelle andre hvordan de skal leve livene sine. Pass ditt eget liv og egne saker, så passer andre sine.

[Anonym bruker]

jeg er på en måte enig med deg, men må oxo si det du forutså vi ville skrive. jeg må jobbe, og tjene penger. klart jeg vil være hjemme med barna mine til de er 2.5 eller 3 år gamle, men det har vi ikke økonomi til. det er heller ikke sikekrt at jeg noen gang i livet vil få råd til å være hjemme i ett-to år uten penger. så da måtte jeg ha valgt: å få barn, men sende de i bhg når de er ett år gamle. noe maaaaange gjør, og de klarer seg kjempebra. eller vente og vente og vente, til det kanskje er for sent...

[Anonym bruker]

signerer hi!

Jeg jobber i barnehage og kan garantere at fåtall av de på 10 månder ikke har noe å gjøre i barnehage..og de fleste misstrives der,sanheten svir..

[Anonym bruker]

jobber oxo i bhg, men våre barn viser tyyyyydelige tegn på trivsel..... og vi har nesten 60 små fordelt på 3 store avdelinger.

[Anonym bruker]

TUMBS UP!!! hjemme hos mamma og pappa er best,ingen protest.ædabæda:D

[Anonym bruker]

Gjesp.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at sosialisering er viktig.

Jeg syter heller ikke over å hverken jobbe eller tjene penger,det er livets realitet.

Og hvorfor i himmelens navn signerer du med at du har utdanning?

Og hvorfor ta utdanning når du bare skal gå hjemme med barn?

[Anonym bruker]

I vår barnehage har vi veldig får barn på 10 månder..Så dette er ikke så vanlig som alle skal ha det til.Personlig vill jeg ikke hatt mine så tillig der.Grunnet at de ikke kan snakke og gi utrykk for hva de føler,forvirende for mange av de små og forholde seg til nye voksne mennekser som kommer og går/vikarer,de blir fortere syke og bruker lengere tid på å komme seg,og faller ofte helt ut av sove rutiner og er vanskelige å ro og gi den trøsten de trenger når behovet er der..

 

Men skjønner at må man så man!Alt GÅR!

[Anonym bruker]

Jeg vet at noen må jobbe for å få det til å gå rundt. Men ingen av de jeg kjenner oppgir dette som grunn til at barna sendes i barnehagen når de er et år. Muligens fordi det er flaut å si de ikke har råd til noe annet? Neida, alle påstår at barna har så godt av å komme seg i barnehagen, og at de selv ikke hadde orket å gå hjemme sammen med dem lenger. Det er altså i mange tilfeller ikke snakk om at det er regninger som må betales.

HI

[Anonym bruker]

Blablablablæh

 

Jeg nekter å tro at dine barn vokser opp til å tolerante og forståelsesfulle voksne. Ikke fordi de holdes hjemme fra barnehagen, men fordi de har en intolerant bezzerwizzer som mor...

 

Mitt barn begynte i barnhagen da det var nødvendig. Når det må ha vært skal du ta en lang fart å drite i.

[Nullstress;)]

klart det er aller, aller best å være hjemme sammen mamma og-eller pappa. men jeg på min side tenker at det er aller, aller, aller best at mamma og pappa kan være sammen med meg i hjemmet mitt, så jeg kan sove i en god og varn seng, leke med lekene mine og spise meg god og mett. for det er jo det pengene til mamma og pappa går til. det er derfor de jobber. men hadde mamma og pappa hatt MASSE, MASSE penger, kunne jeg sikkert vært hjemme litt til

[Gjest]

Gjeeeeeesp. Hvem bryr seg om du har barna dine hjemme egentlig ?

 

enig med "Gytha Ogg" pass fine egne saker.

4 års utdanning eller ei, har ikke noe å si på troverdigheta di.

[Anonym bruker]

Eh, etter min hoderegning har jeg noen år igjen som arbeidsfør etter at mine barn kan gå og snakke. Det burde du tenkt deg!

Jeg signerte med at jeg har utdanning fordi jeg leste i en tråd om at de fleste hjemmeværende blir sett på som late. Og hvis man er lat, så gidder man neppe utdanne seg i fire år.

[Anonym bruker]

Er no ihvertfall ikke lat om du er hjemme med barna..det er arbeid det. om du ikke har tv på hele dagen og sitter på pc mens de sitter for seg selv da.......... aktivisering ,lek,kos,bleier,mat +++++++++ husarbeid..bla bla bla u name it!!! nei takke meg til å ta vare på mine egen unger.har selv valgt å få de.

[Anonym bruker]

Jeg nekter å tro at dine barn vokser opp til å tolerante og forståelsesfulle voksne

 

Og dette betyr?

 

Mitt barn begynte i barnhagen da det var nødvendig. Når det må ha vært skal du ta en lang fart å drite i.

 

Hmm, litt spesiell måte å uttrykke seg på. Tror nok barnet ditt har godt av å være i barnehagen

[Ranveig R]

Det var veldig bastant, HI.

 

Ok, det passar for deg å gjere det sånn. Det betyr ikkje nødvendigvis at alle andre har mulighet til dette (sjølv om dei fleste har mulighet til kortare/færre dagar på jobb/i bhg om dei går inn for det, ikkje alle kan ta "fri" heilt utan løn eit par år ekstra), og i enkelte tilfeller vil nok og små barn ha det bedre i bhg enn heime, sjølv om det heldigvis er uvanleg.

 

For min eigen del så held eg ungane heime/går i open bhg til dei kan gå, snakke og har slutta med bleie. Fordi vi har muligheten til det, og fordi eg trives godt med å ta vare på ungane våre sjølv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært hjemme med mine fire barn lenger enn ett år, og ja jeg er også makelig anlagt! Det vil ikke si at jeg ikke liker å jobbe, eller unngår å jobbe! Jeg skal ta ekstra utdanning til høsten, og gleder meg til det. Men fram til det er jeg hjemme med minstemann, og vi trives med det. Vi er utrolig heldig vi som har sjansen til det, og jeg får litt vondt inni meg når jeg ser og hører de minste i barnehagen gråte og sutre seg gjennom det meste av dagen (jeg jobber av og til i bhg mens min mann er hjemme).

 

 

_Magedanserinnen_

[Anonym bruker]

er vel ikke alle som orker å vente til man blir over 30 før man får barn!!

å ikke alle som sitter på en haug av penger og kan være hjemme over de 10mnd med barnet.

jeg er glad jeg har fått barn i ung alder,selv om jeg ikke har råd til å være hjemmeværende lenger enn ett år.

[Anonym bruker]

er vel ikke alle som orker å vente til man blir over 30 før man får barn!!

å ikke alle som sitter på en haug av penger og kan være hjemme over de 10mnd med barnet.

jeg er glad jeg har fått barn i ung alder,selv om jeg ikke har råd til å være hjemmeværende lenger enn ett år.

[Anonym bruker]

Tullete innlegg av hi. Jeg tror ikke folk sender ungene i barnehagen bare fordi de føler for det, men fordi de ikke har andre valg.

 

Jeg er heldigvis i den posisjonen at moren min vil passe tulla mi til hun blir 14 mnd. slik hun kan gå selv når hun starter i barnehagen, men hadde hun ikke tilbydt seg det, hadde jenta mi måttet startet ved 8 mnd alder.

Ikke noe gøy å tenke på, men må man, så må man.

 

Drit i å kritisere andre som tar andre valg enn deg selv.

[Anonym bruker]

Sosialisering er ikke viktig? Høh. Klart det er! Ungene mine blir veldig tidlig lei av mamma og det vi gjør her hjemme. Jeg tror forholdet mellom meg og mine barn ville surne dersom de var oppå meg hele tida.

 

Tror alle er forskjellige jeg. Noen trenger sosialisering og nye utfordringer tidligere enn andre. Jeg har en unge som begynte i barnehage da hun var 16 mnd og ei som begynte da hun var 10 mnd. Begge er trygge og glade barn og selv om det ikke var prima for babyen på 10 mnd så var det et nødvendig onde for vår lille familien.

 

Jeg mener at unger har det best i barnehage, når alternativet er å gå hjemme sammen med foreldrene. Før var gata full av andre unger og mødre, faren er stor for at ungen blir understimulert, ufordragelig og all form for mishandling og vanskjøtsel blir mye vanskeligere oppdaget.

 

Og så er det dette med tiden da. Om man har ungen sin i barnehagen fra 7 til 18, som noen nevnte, vil man bli innkalt på teppet til barnehagens ledelse, da dette ikke er lov! Max 9 timer per dag (som tilsvarer foreldre med 8 timers arbeidsdag og pendling) men man kan fint løse dette ved at f.eks mor leverer sent og jobber sent, imens far begynner tidlig og henter tidlig. Man kan fint komme ned i 6-7 timer med denne ordningen. Og tenk på det da HI, de fleste unger sover faktisk en LANG dupp i denne alderen, mine sov ofte 2 dupper også, på ca 2 timer hver. Da er det ikke mange timene å "tortureres" på.

 

Er uenig med deg, men innlegget ditt er for teit til å stå uimotsagt.

[Anonym bruker]

Vil tro at de fleste som er hjemmeværende lenge bor på landet (billigere å bo der), og gjerne ikke har høy utdanning (se under).

 

For oss er det vel ikke pengene som gjør at vi begge må jobbe. Men 7års utdanning er rett og slett bortkastet om vi skulle ha vært hjemme med barna i 2 år hver. Da hadde jeg ikke hatt sjanse i havet om å få jobb i min bransje igjen. 7års utdanning for å jobbe på rema?

 

Men samtidig har jeg ikke dårlig samvittighet. Mini begynte 2uker før han var 1år. Det tok vel en uke før han kastet seg i armene på kontaktpersonen når vi kom. Han var "minsten" på avdelinga og alle både voksne og barn har vist rørende omsorg. Nå er han 1.5år, løper glad og fornøyd fra meg i gangen med matpakka si og har ikke alltid tid til å bli med hjem hvis jeg henter tidlig. Nei han kan ikke snakke, men i stor grad gjøre seg forstått!

 

De jeg kjenner som har barna sine hjemme, synes jeg f.eks. lar de se alt for mye på tv (min ser kanskje på tv 1 max 2timer i uka), de er for lite sammen med andre barn etc. De kjeder seg rett og slett! Svigermor er lei seg for at hun bor for langt unna til at hun kan passe, jeg er glad, for hun hadde ikke fått passe (IKKE et vondt ord om svigermor, hun er snill og grei, men man skal ikke ha små barn når man er pensjonist)