"Jeg har satt barn til verden for egentlig å være så mye sammen med dem som mulig, ikke for å stue dem vekk i en barnehage 10 timer om dagen, 5 dager i uken!!"

[Anonym bruker]

Likte ikke denne setningen jeg!

 

Det vil si at du mener at andre som må benytte seg av barnehage i fulle dager. har fått barn for å stue de bort som du så fint sier.

 

Fysj, ikke pent sagt!

[Anonym bruker]

Kommer vel fra damer som ikke får seg jobb, men føler seg litt bedre om de får slengt dritt om andre damer. Enkelte kjærringer duger ikke til annet enn møkkaslenging:)

[Anonym bruker]

Dessuten finnes det jo mellomting mellom å gå hjemme og å ha barna i barnehage 50 timer i uka, da.

 

Vi jobber begge fullt og er avhengig av barnehage for å få det til, men vi legger opp dagene slik at vi ikke bruker den fulle barnehageplassen mer enn 25-30 timer i uka. Ser absolutt ikke ut til at småtten har vondt av det, han savner oss når vi går men vil bli igjen når vi henter han..

[KaMa]

Syns det er en fryktelig egoistisk holdning.

Barn skal ikke dekke foreldrenes hull.

[Anonym bruker]

Hvis man reagerer så veldig på dette, ja da føler man vel kanskje litt truffet? Og har litt dårlig samvittighet?

 

[Anonym bruker]

20:22 her.

 

Truffet? Absolutt ikke, som jeg sa er småtten såre fornøyd!

[Anonym bruker]

Aldri hørt om noen som går i barnehage 50 (!) timer i uka akkurat..

[Anonym bruker]

Truffet? Truffet av hva? Ingen som har dårlig samvittighet over å måtte jobbe?

 

Selvfølgelig vil man alltid ville ha mer tid til barna sine, men noen har litt annet enn 7-15 jobb, og da må man benytte seg av barnehageplassen man har fått tildelt. Skjønner ikke hvorfor man skal ha dårlig samvittighet for det?

[Anonym bruker]

Min går 42,5 time i uka...Og eier ikke dårlig samvittighet fordi jeg vet han trives i barnehagen

[Anonym bruker]

Så hva er formålet med å få barn? Det er vel neppe ingen annen grunn enn å tilfredstille foreldrenes behov. jorda er tross alt overbefolket...

Hilsen en som er i halv stilling, og har barna bare litt i barnehagen. Ikke fordi jeg er truffet, men synest hi har rett, og at mange utsagn her var helt tullete, deri blandt ditt.

 

[Anonym bruker]

Jeg føler meg truffet, og ja jeg har dårlig samvittighet over å ha barn i barnehagen.

Men nå er samfunnet engang lagt opp slik at man må jobbe. At noen drømmer seg tilbake til 60 tallet hjelper ikke.

Man må tjene penger,og da må barna passes på imens. Siden besteforeldrene og jobber, så funker ikke de lenger som dagmammaer.

Jeg tror barna blir bedre ivaretatt i barnehage enn hos dagmamma,derfor har jeg valgt det.

Og som sagt,noen må jobbe slik at dere som "kan velge" å gå hjemme får kontantstøtten deres. Den er jeg med på å betale for dere!

[KaMa]

Ikke alle barn er planlagte..

Men selvsagt, alle planlagte førstefødte er vel i utgangspunktet resultat av et egoistisk ønske. Ikke nødvendigvis noe negativt det.

Men å ta valg som ikke er til det beste for ungen, fordi ungens behov kræsjer med hva foreldrene vil, da blir det feil.

 

Mange barn funker sikkert greit i barnehage to dager i uken. Min ville derimot aldri klart å fungere på den måten. Han trenger definitivt rutiner og kontinuitet. Og sånn videre så trenger han definitivt å sosialiseres. Han skal faktisk ikke være en baby, bleiebarn, smårolling og førskolebarn hele sitt liv. Han skal faktisk bli et voksent menneske som skal kunne skape et godt liv for seg selv.

 

[FruTB]

Jeg er helt enig i utsagnet. Ikke noe hyggelig å høre sikkert, men for meg er det akkurat slik. Jeg går hjemme så lenge jeg kan, sparer på alle mulige måter slik at vi nettopp kan gjøre det slik - nettopp fordi jeg føler det helt fullstendig naturstridig å sende lille Bo i barnehagen hvor han tilbringer flere timer med andre voksne i uka, enn med familien sin.

 

Men selvfølgelig; mange har ikke valget, og det gjør dem jo ikke til dårlige mennesker for det. Ei heller bør man sitte med dårlig samvittighet (selv om jeg hadde gjort det også!).

 

Dessuten - mange barn har det faktisk mye bedre i barnehage enn å gå hjemme og tråkke med mamman sin, særlig når de når en viss alder

[Anonym bruker]

Jeg har kjempe dårlig samvittighet for at jeg må sende ungen i bhg. Vi har ikke råd til å leve på en inntekt.

Om vi hadde hatt råd til at en av oss hadde vært hjemme med henne, tror jeg det hadde blitt kjedelig siden alle de andre barna er i bhg. Da blir det uansett ingen å leke med.

 

 

[Anonym bruker]

Det spørres til stadighet i diverse innlegg: Hvorfor får dere barn hvis dere bare skal stue dem vekk i barnehagen?

 

Nå er det først de senere årene at reproduksjon handler om noe annet enn å føre slekten videre og sikre seg hjelp i alderdommen.

Selv om dagens unger går i barnehagen, er tiden de får sammen med foreldrene i dag av langt høyere kvalitet enn tidligere.

Bestemoren min gikk hjemme med barna sine, men de hadde svært lite med henne å gjøre totalt sett. Hun var opptatt med hus, gård og hage, og søsknene passet på og underholdt hverandre.

 

I dag har dette endret seg. Nå skal foreldrene på død og liv leke, kose og være pedagoger hjemme. Ikke slippe barna av syne, men følge dem hvert sekund av vegen opp og fram. Dette er et vestlig fenomen, og blant annet psykolog Jesper Juul har tatt litt til ordet mot dette. Han mener barna må sosialiseres og kunne bli selvstendige. Prøve og feile uten foreldrene hengene over seg hele tiden.

 

Foreldrene som må jobbe blir kritisert for å få unger av egoistiske grunner. Skal man ha en karriere bør man ikke få unger. Ønsket om barn er egoistisk, uansett bakgrunn. Barna som blir født i Somalia har like egoistiske "baktanker" som de i Norge, men motivene er litt forskjellig. Jeg tror ikke noe på at en eneste av de som sitter her inne har fått barn på uegoistisk grunnlag. I Somalia er det arbeidskraft og trygget alderdom, i Norge er det mer blitt et trofé.

 

Ideelt sett skulle nok de fleste ønsket at de hadde noe mer tid med barna, men man er ikke dårligere foreldre selv om man jobber. Barna skal læres til å være en del av samfunnet og å stå på egen ben, og da er barnehager en fin innfallsport til dette. Jeg tar det for gitt at foreldre flest elsker barna sine og vil dem det beste, og at tiden de bruker med barna er med på å styrke båndene mellom foreldre og barn.

[Anonym bruker]

Får snart dårlig samvittighet av å ikke ha dårlig samvittighet jeg..

[Anonym bruker]

Mange sier her at man må jobbe for å leve i dagens samfunn, men en dør ikke ved å gå ned i stillin heller, ja man får det dårligere økonomisk, men skal man ha barn, syns jeg barnets beste burde gå foran foreldrenes høye forbruk. Ungen har det ikke verre selv om familien har dårligere råd de første årene, tenk på alle i gamle dager som hadde en kjempefin oppvekst uten at foreldrene tjente bra, og hvor kanskje bare den ene forelderen hadde jobb.

[Anonym bruker]

 

Jeg er selv hjemme med barna, men hallo.... har stor respekt for hver enkelt sitt valg...

Hvorfor slenge dritt om den ene og den andre, til tider så virker det som uansett hvilket valg vi tar her i livet så er det galt...

 

Jeg selv bor på en plass som ikke lett å få meg jobb, men har heldigvis en mann som har ganske god jobb, og tjener ganske godt...

Jeg skulle gjerne ønsket at jeg hadde fast jobb foruten om å være ringevikar på sykehjem... (trives der)...

Men som sagt jeg har all respekt for hver enkelt sitt valg her i livet :-))

[Anonym bruker]

Så du mener at man skal si opp jobben sin om det ikke passer inn i ditt perspektiv på det å ha barn?

 

Hva med alle de som er i utdanning? Eller kanskje verre...De som ikke har utdannelse? Skal de bare si opp jobben sin eller si opp % på arbeidstiden, og håpe på at man får ny jobb når barna begynner på skolen?

 

Tenk om alle som får barn skulle blitt hjemme??? Da hadde vel samfunnet sett litt annerledes ut...ikke så bra med andre ord!

[Anonym bruker]

Det var sagt til hun som kommenterte meg med en ikke så fin kommentar. At noen må benytte seg av det skjønner jeg. Men det jeg skulle fram til var at jeg er hjemmeværende, og derfor ikke ønsker å ha han fult i bhg!

[Anonym bruker]

DU vil ikke? Hva med ungen din som faktisk har et problem med å gå kun 2 dager i bhg? Da fatter jeg ikke hvorfor du spør om råd om du ikke vil prøve de.....

[Anonym bruker]

La oss nå innse hvordan samfunnet fungerer.

Vi har ett sjikte med rike mennesker- så den store mengden som er middelklassen- så de sosiale tilfellene.

Det er middelklassen som får Norge til å "gå rundt".

Selv er jeg en del av middelklassen.

Jeg har en god jobb, ett greit hus i ett trygt nabolag og en trygg skolekrets. Men for at vi skal ha dette må jeg jobbe 100%. ¨Desverre må jeg da sette barna tidlig i barnehagen,men det valget har jeg tatt.

 

Det fødes for få barn i Norge, og det arbeides for lite. Dette er det største problemet for landet som helhet.

Nå er det 2,5 som arbeider pr pensjonist. Når vår generasjon blir gamle regner de med at 1 person arbeider pr pensjonist. Dette påvirker ikke bare pensjonen vår, men hele folketrygdeordningen. Vi har ikke råd til det.

Derfor må Norge "importere" arbeidskraft og flere barnefamilier. innvandrere som kommer til Norge i dag, de er vår redning i fremtiden.

Så tenk litt over det store bildet neste gang du sier: enkelte skulle ikke skaffe seg barn. Det er de barna som skal passe deg når du blir gammel.Og landet vårt har ikke råd til all denne kvalitetstiden vi foreldre ønsker, desverre

[Anonym bruker]

jeg er hjemmeværende firebarnsmor.. og er det med god samvittighet=) jeg tar vare på de nå, kanskje de tar vare på meg når jeg trenger det?

 

[Lemonia]

Jeg synes dette er et helt legitimt utsagn, og jeg er helt enig i det. Jeg ønsker å tilbringe mer tid med mine barn enn noen få timer om dagen. De skal ha mange mange år i livet hvor de skal tilbringe timesvis av dagen i barnehage, på skole, universitet og så jobb. Jeg har ingen som helst hast med å sende dem ut i dette. Jeg mener imidlertid ikke at foreldre som arbeider _stuer_ barna sine vekk, men jeg tror mange kunne jobbet litt mindre og fått roligere dager og mer tid med barna sine og det tror jeg barna hadde hatt godt av også. Det er i allefall min mening.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Herregud, de som har unger i barnehagen ser ned på de som er hjemme, og omvendt. Forsvarsmekanisme vil jeg kalle det.

Folk er forskjellige, kan vi ikke bare respektere hverandres valg og leve våre egne liv uten å bry oss om hva alle andre gjør?