Gå til innhold

Tankefull..


EternalFlame

Anbefalte innlegg

For litt over en måned siden gjennomførte jeg en medisinsk abort, i siste liten. Selve prosessen var grusom, var der fra kl.09 om morgenen til 20.30 på kvelden ca. Ble veldig sløv av alt smertestillende, og ville bare ligge og sove, og fikk bevegd veldig lite på meg så alt tok lengre tid enn nødvendig. Hadde og vært heldig og sluppet å kaste opp i det hele tatt fram til den dagen, mistet tellingen tilslutt.

 

To dager etter aborten begynte brystene mine og lekke en blank/hvit væske, og jeg lekker enda.

 

Har jo selvfølgelig tenkt litt på dette valget jeg tok, og nå for tiden ser jeg bare flere og flere i min omgangskrets som er gravide. Det hender jeg får en følelse av å ville ha tilbake fosteret, og bære det fram.

 

Jeg og kjæresten pratet mye om dette, og vi bestemte oss for å ikke fortelle noen om dette før vi eventuelt hadde bestemt oss for å beholde det. Nyheten om at jeg var gravid kom som et sjokk på meg, men han hadde skjønt det flere uker i forveien. Angrer egentlig ikke på valget, da vi er begge studenter og ikke har verdens beste økonomi, men sitter da med følelser jeg ikke helt vet hva er.

 

Fortsetter under...

Det er bare to uker etter min medisinske abort, men jeg kjenner på det samme som deg. Ønsker meg fosteret tilbake, ønsker å bære det fram. Glemmer faktisk iblandt om morgenen når jeg våkner at jeg har tatt abort, legger en hånd på magen og blir kjempelei meg når jeg husker at nei jeg er ikke gravid mere. Men så ønsker jeg ikke abort heller egentlig.

 

Jeg tror tankene går over med tiden, det blir bedre og bedre for hver dag som går.

 

Lykke til, du tok det valget som var rett for dere, det må du aldri glemme :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...