kan man noen gang blir "frisk" fra angst?

[Anonym bruker]

?

[Gjest ->>-]

Det er vel en av de psykiske lidelsene som har best prognoser, ja. Kommer noe an på type angst, årsak og alvorlighetsgrad, selvsagt.

[Anonym bruker]

Takk for svar=)

[Anonym bruker]

Ja, man kan det

Jeg hadde GA. Generalisert angst heter det.

( Kort forklart- Angst for det meste )

Hadde dette i 3 år. Er idag så å si frisk

[Anonym bruker]

18:38 HVORDAN ble du kvitt det?

[Anonym bruker]

JA, man kan bli helt frisk fra angst! Jeg kommer fra en "angst-familie", hvor min far og søster var sterkt angrepet i mange år, men de er i dag friske. De hadde også diagnosen GA. De søkte profesonell hjelp hos psykolog. Mye hjelp å få i div bøker også.

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til å bli det...

 

Er på det 7ende året GA og Dødsangst

[Anonym bruker]

Jo, det kan du bli. Søk hjelp! Er det så ille som du sier, har du helt sikkert krav på det gratis også. Og mine slektninger ble frisk UTEN medisiner. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Har da ikke gått 7 år uten hjelp....! Har prøvd det som går ann, men ingenting funker dessverre. Sitter stuck i kroppen.

[Anonym bruker]

Ikke gi opp, det tar tid...

[Anonym bruker]

Kan ikke gi opp nei...

[Anonym bruker]

nå ble jeg litt glad egentlig. for jeg har fått diagnose alvorlig depressiv hendelse og angst. og til tider føles det som jeg aldri kommer til å bli bedre. men var godt å lese at noen har blitt helt bra

[Anonym bruker]

Det kommer nok an på alvorlighetsgraden.. har en venninne som fikk en alvorlig angstlidelse for 10 år siden, og hun har aldri blitt frisk til tross for all verdens behandling, psykiatriske sykepleiere på huset daglig osv. Hun fungerer bedre enn før da, men kommer nok aldri til å kunne jobbe feks. Hun turte ikke gå ut av huset på ca 5 år, nå tør hun gå på butikken med følge innimellom..

 

Må være fælt å ha det sånn:/

[Anonym bruker]

Ja det kan man bli. Jeg hadde sterk dødsangst før, men etter jeg lærte å visualisere bort angsten ble den tilnærmet borte. Det skjer en sjelden gang at den dukker opp som ett lite sting i hjertet når jeg tenker på døden, men jeg har lært å skyve bort tankene og da passerer øyeblikket på sekunder

[Anonym bruker]

Jeg har blitt frisk fra angsten, så ja det er så absolutt mulig

Jeg var også veldig dårlig og var sykemeldt et år pga sterk angst. Det er nå 10 år siden.

 

Det som hjalp meg var å hele tiden konfrontere angsten. I tillegg har jeg fått hjelp til å se mønstrene mine og hvordan jeg "straffer" meg selv gjennom negativ og pessimistisk tankegang.

De siste årene har jeg jobbet mye med meg selv for å snu tankemønstrene mine og bli glad i meg selv, med alle mine feil og mangler. Skikkelig klisje, men det fungerte for meg

[Anonym bruker]

Jeg har slitt i perioder i livet mitt med angst, både GA, panikkangst og dødsangst. Ene gangen varte det et par år, etter det var jeg helt frisk uten tabletter, men ved hjelp av psykolog og med selv. Hadde det bra i flere år etter dette, rundt 5 år så var det ny runde som jeg er inne i nå. Har hatt veldig mye angst siste 4 mnd pga en litt traumatisk hendelse. Det har vært så ille denne gangne at jeg ikke har turt å kjøre bil, gå i butikken, gå tur alene ( i tilfelle jeg skal dø), dusje alene ( i tilfelle jeg skal dø) osv. Har også vært redd for å vær alene med barna i tilfelle jeg skal dø eller skje noe annet alvorlig. Noen tøffe mnd med andre ord. Jeg valgte å prøve antidep.cipralex. Angsten har roet seg veldig men er mer deprimert:/

 

Men uansett, noen er mer sårbare for angst og depresjoner enn andre. Ofte er det omstendighetene rundt personer som kan utløse det, andre ganger vanskelig å forstå. Men det viktigste er å holde motet oppe og vite at det går over. Det har det hvertfall gjort med meg etter disse periodene. Men en må ha tolmodighet, se angsten i hvitøyet og gjøre det du er redd for, gradvis.

[Anonym bruker]

Hei! Det går an å bli frisk!

Slet med angst siden 7 klassen, både GA, dødsangst og panikkangst.

 

begynte med samtaleterapi på videregående, for 3 år siden var det så ille så da fikk jeg medisiner, innlagt og fikk oppfølging. jeh deltok i noe som het kunstterapi. kombinasjonen hjalp med veldig. idag er jeg angst fri, tilbake i jobb, har funnet meg en god mann, vi har fått barn, og jeg har aldri hatt det så bra før:)

 

jeg er nå 25 år. Så det er mulig!

 

god bedring, sender deg en klem!

[Gjest]

Ja, det går an

[Anonym bruker]

Jeg vil også si noen ord, for jeg synes det er viktig at det er flere som kan fortelle at man kan bli bra, og blir bra. Jeg var livredd alt, og trodde det var noe jeg måtte leve med. Det må man ikke!

 

Klarte ikke å gjøre noe på lang til. Var for redd til å gå til psykolog osv. Tilfeldigvis kom jeg innom en homeopat, noe som hjalp meg veldig.

Er helt bra nå, jeg kan, som en annen her sa, av og til kjenne følelsen i kroppen som jeg hadde når jeg hadde angst. Da bare puster jeg rolig og er i situasjonen. Prøver ikke å rømme vekk.

Det er masse hjelp å få. Velg noe som du synes kan virke bra for deg. Psykolog, psykoterapeut, homeopat, hypnotisør osv

Det går bra!!!!

[Anonym bruker]

Ja det kan man!!

Hadde panikkangst og dødsangst i nesten 3 år. Fikk hjelp hos psykolog.

Brukte ingen medisiner.

 

Få henvisning til psykolog så fort som mulig! Det skulle ikke mangen timer til før jeg følte meg mye bedre. Det hjelper å snakke om ting.

[Anonym bruker]

HI her. Tuusen takk for svar=)

 

Ble veldig letta nå=) Aner ikke om det er angst jeg har. For jeg har vel egentlig ikke angst for noe? Veldig usikker.

 

Det begynte for 3 år siden at jeg var veldig sliten. Fikk prikkinger i armene og ble fryktelig svimmel. Var voldsom svimmel i flere uker. De fant jo ikke noe galt. En lege nevnte da angst. Og da fikk jeg jo angst for å få angst rett og slett.

 

Den lille perioden der var jeg redd for å være alene i tilfelle jeg skulle svime av pga svimmelheten. Så var det stille noen uker før jeg brått ble svimmel igjen.

 

Så nå nesten 3 år etter fikk jeg brått dette tilbake. Fryktelig sliten igjen da. Men det kom etter en blodprøve. Og jeg har ALDRI vært rett for å ta det. Ble svimmel, prikkinger i armene og det der. Så nå sitter jeg her igjen og tenker på alt jeg ikke kan gjøre fordi jeg er svimmel. Og blir da redd for å svime av igjen. Går jeg i butikken er jeg redd for å svime av.

 

Men derfor har jeg også dratt i butikken alene. Jeg føler at jeg må bare trosse tankene å gjøre det. Og det går jo bra, men jeg føler meg jo rett og slett full. hehe.

 

I går var jeg til og med 2 timer ute i butikk osv med begge ungene alene. Ikke værst. Men jeg har bestil til time hos psykolog, og skal til alt i morgen. Går privat for ellers måtte jeg kanskje ha venta 6 mnd, og det gjør jeg ikke.

 

Men aner ikke om jeg kan ha angst en gang? Og hvorfor har jeg det liksom?

[Anonym bruker]

Har du sjekka d-vitamin? Kjenner ei som hadde det sånn i lang tid, og fikk prikkinger i huden, lammelser i ansiktet og svimmel. Pga dette fikk hun dødsangst.

Viste seg at hun nesten ikke hadde d-vitamin. Det var bare det, og nå er hun bra.

[Anonym bruker]

Men hadde du ikke hatt det i 7 år?

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke hatt det i 7 år=) Ser det er ei lenger opp som har spurt litt og sånn, men det er ikke meg.

 

Huff ja men da må jeg vel ta en blodprøve til? Og nå frister ikke det, for jeg er redd for å bli mer svimmel igjen. Er jo svimmel nå, men ikke like ille som forrige uke. Slitsomt altså.

 

HI