Dere som er unge og har 1 eller fler barn og tenker å få fler snart. Hvordan gjør dere det økonomisk sett?

[Anonym bruker]

og med utdannelse.. er mannen eldre og forsørger, går dere skole?

 

Er 21 men barn på 1. Har lyst på et søsken til minste om ca 2 år. Planlegger skolestart fra høsten, men samboeren (like gammel) jobber og har bra inntekt.

 

er det noen som er i eller snart vil være i denne situasjonen og har lyst å dele litt erfaringer?

[Anonym bruker]

Søsteren min fikk barn da hun var på din alder. Mannen hennes betalte mesteparten av utgiftene, selv studerte hun og mottok stipend og lån. Hun rakk å få tre barn mens hun fullførte bachelorutdanningen sin

 

Mannen hennes er et par år eldre og var nesten ferdig med utdanningen sin da de giftet seg.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Det blir vel sånn at han i vårt tilfelle må betale mer.. men man får antakelig noe mer i studielån når man har barn? kunne tenkt meg å ha en jobb i tilegg, en kveld i uka og annahver helg eller noe. Men så skal man jo få tid til alt også. Synes det er utrolig vanskelig. Vil uansett ikke har større aldersforskjell en 4 år, og da blir det før jeg har fullført sisteåret.

[Anonym bruker]

Om man får mer i studielån eller ikke avhenger av mannens inntekt og formue og grensa er ganske lav. Søsteren min hadde også ambisjoner om å jobbe ved siden av, men det ble med ambisjonene.

 

Men det skyldes jo litt at mannen hennes er litt "gammeldags" som heller ville at hun skulle ha tid med barna og så kunne heller han jobbe ekstra for at hun skulle slippe å slite seg ut ... for det er jo slitsomt med studier og små barn.

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg på.. men synes det er så leit å skulle vente 4 år (jobbe minst 6mnd etter studiene) når jeg bare vil ha to...

 

fare for at det bare blir med ambisjonene ja.

 

Men får nok skjekke ut hvor mye jeg får som student med barn pluss det samboeren min får, og se om det er forsvarlig å få et barn til.

 

Men økonomien er nå en ting... Tenker kanskje mest på det og studere med TO barn!

[signe maten]

Vi har en ettåring, er 22 år (begge)og har 1,2 mill i huslån. Jeg er på 2. semester i en BA. Han tjener helt vanlig (ca27000 brutto). I tilllegg til 100% studie jobber jeg ca 50-70 timer i mnd. Det krever sin kvinne, for å si det slik. Og jeg er ikke sikker på om jeg er rette kvinnen

 

Det skurer og går, vi har ikke verdens beste råd, men er kreative og har det vi trenger. Bare ved f.eks å bake brød selv sparer vi ca 6000,- kr i året.

 

Hadde jeg kunnet velge ville jeg aldri i livet gjort det på denne måten. Det er slitsomt! Og man har bestandig dårlig samvittighet for noe!

Men det er dette vi(jeg) vil. Jeg vil ha utdanningen min, selv om jeg har ett fullt brukende fagbrev. Det er viktig for meg og vi får det til. Føler oss ikke som "med i verden" nå når det står på - lite sosialt liv og lite tid til andre enn kjærnefamilien, men vi kommer sterkere tilbake Den som venter på noe godt osv

[signe maten]

PS: Jeg vil aldri utsette med for å studere med to barn! Kommer heller til å ta noen fag ekstra per år og bli tidligere ferdig enn å studere med to.. Mange vil nok helt sikkert klare det fint, jeg vet at jeg kommer ikke til å klare det, derfor begir jeg meg heller ikke ut på det. Den/de neste barna skal jeg ha tid til og kunne ha en vanlig jobb når jeg går ut i arbeidslivet igjen etter endt permisjon. Det ER slitsomt å fly som en strikkball fra forelesning, til bhg henting, til jobb, til bhg, til skole, til middag, til jobb, til husvask.. pju.. Tanken på å ha to barn på slep.. Vel, frister ikke meg!

[Anonym bruker]

Lever av NAV, jeg. Når 3 år med OS nærmer seg utløp, har jeg fått nytt barn og nye 3 år. Så begynner jeg på skole og får sponset utdanningen min samtidig med forlengelse av OS.

[Anonym bruker]

Ja det høres ganske heftig ut! men takk for at du delte din erfaring.

 

Jeg må nok ha en liten stund å tygge på det...

 

Har ingen planer om å leve på NAV, hvis vi ikke klarer det selv, har vi ikke tenkt å kaste oss ut i det.

[Sånn kan det gå]

Fikk førstemann da jeg var nesten 22 og begynte å studere da han var 1 år. For meg fungerte det utmerket og jeg fikk også to barn til i løpet av det fireårige studiet uten å ta pauser. Mannen min var også student på den tiden i tillegg til at han jobbet litt ved siden av studiene. Så vi levde på studielån og inntekten fra hans deltidsjobb.