Kraftig provosert av et innlegg på adopsjonssiden!

[Anonym bruker]

Ei som skrev inn og lurte på om noen ikke vil gå igjennom en fødsel til og heller vil adoptere.

noen svarte dette: "Men, du har jo allerede fått et barn. Hvordan har du da hjerte til å komme å ta plass i adopsjonskøen forran de som ikke har eller kan få egne barn.

Gled deg over det du har du, og tenk på dem som ikke får!"

 

herregud, hvilket svar er dette da! Man er ikke egoistisk når man adopterer. Hva med alle barna som ikke har en mamma eller pappa. Fortjener ikke de å ha noen?

Jeg har lyst til å adoptere. Jeg vil hjelpe andre barn. Jeg syns iallfall ikke at det er egoistisk alikevel om jeg kan føde barn selv!

og ja, det er synd at andre ikke kan får barn. har flere i familien selv som sliter MEN livet MITT stopper da ikke opp for det. Jeg kan ikke gå og bare ta hensyn til alle andre. man kan ikke se på adopsjon som at man kanskje tar plassen til noen som ikke kan få barn. Det er jo barna som er viktigst.

[Gjest]

Nå er det jo slik at det stadig blir ferre barn tilgjengelig for utenlandsadopsjon og adopsjon er ikke akkuratt poppis her til lands heller. Det er vel ingen som adopterer av rene gavmildheten, men fordi de ønsker seg et barn.

 

Sånn at folk som har sittet lenge i kø er frustrert over folk som kan få barn selv som er i samme køen, det kan jeg godt forstå.

[Anonym bruker]

Forstår veldig godt at noen ble provosert av en så egoistisk uttalelse ja!

 

Jeg vil heller adoptere enn å gjennomgå en fødsel til??? Ærlig talt, da gjør en det ikke for å gi et barn et bedre liv, da gjør en det fordi en er så pinglete at en ikke våger og ikke er villig til å betale prisen for å få et barn! Dumme naut som skreiv d innlegget der.... *rister på hodet*

[Anonym bruker]

Hvis det er barn man vil hjelpe og ikke seg selv, så er det mye bedre å bli fosterhjem. for det er fryktelig mange barn i Norge som trenger hjelp.

Selv om man ikke vet hvor lenge man har dem, vel, så vet vi faktisk ikke hvor lenge vi får beholde våre egne barn heller. Mye kan skje i verden.

[Gjest]

Det er sant. Vil man hjelpe gir man penger til SOS-barnelandsbyer eller blir fosterhjem.

[Anonym bruker]

Hva mener du egentlig HI om at det er barna som er viktigst? Barna får jo uansett et hjem, det er mer enn nok av norske par som ønsker å blir foreldre gjennom adopsjon. Det blir ikke frigitt nok barn til adopsjon til Norge at det dekker ønsket til barnløse par her i landet. Da syns jeg faktisk det er egoistisk å stille seg i kø sammen med dem om en har muligheten til å ordne seg barn biologisk uten at det går på helsa løs.

 

Når det er sagt så skulle jeg gjerne adoptere minstemann(nr. 4) i stedet for å gå gjennom enda en runde eller to med prøverør og hard graviditet. Vi har 3 prøverørsbarn og har lyst på en til. Men jeg vet ikke jeg har samvittighet til det overfor de som er barnløse når jeg faktisk vet jeg kan bli gravid med litt hjelp.

[Anonym bruker]

Vet ikke hva du mener med at det ikke er noen som adopterer av ren gavmildhet... Mine foreldre adopterte meg og en av mine søsken, fordi de ville hjelpe barn fra et annet land. Barn som ikke hadde foreldre eller noen til å ta seg av dem. Altså oss. Min mor og far kunne få barn, men de valgte heller å adoptere.

[Anonym bruker]

Synes alle som ønsker det burde bli vurdert for adopsjon.

[Anonym bruker]

det jeg mener med at barna er viktigst, er om man kan føde barn selv eller ikke så spiller ikke det noe rolle så lenge barna får et hjem.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg står i adopsjonskø, og jeg irriterer meg grønn over gud og hvermann som argumenterer med at "det er så mange barn der ute som trenger en mamma og en pappa". JA det er det, men de frigis da ikke nødvendigvis for adopsjon. Det er lange køer på adopsjon, vi snakker flere år, det vil si at det er flere som ønsker å adoptere barn enn det er tilgjengelige barn (som er frigitt for adopsjon). Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

 

Du sier at du vil adoptere for å "hjelpe barn". Vel, jeg vil adoptere fordi jeg og mannen min ønsker oss barn, vi ønsker å bli en familie. Det betyr ikke dermed at jeg IKKE ønsker å hjelpe barn (eller at jeg kimser av å se foreldreløse barn fra Haiti feks). Det gjør jeg gjennom å støtte SOS barnebyer og leger uten grenser hver måned. Kanskje noe å vurdere for deg også slik at du får vist fram din egen "mor godhjerta"!

[Gjest ->>-]

Det var et ganske håpløst svar. Det er teit å skulle rangere hvem som "fortjener" adopsjon mest.

 

MEN; jovisst er man egoistisk når man adopterer. Akkurat like egoistisk som de som lager barn på andre måter. Man ønsker seg et barn og får det. Motivasjonen for en adopsjon bør aldri være at man vil "hjelpe" noen og være snill og grei.

[Tigerpote]

En liten digresjon;

 

Hvorfor er det så lange køer og så vanskelig å få lov til å adoptere egentlig? Selvfølgelig skal barna få komme til gode hjem, men vi behøver da ikke å gå igjennom eksamen for å lage barn heller. Skulle tro det fantes mer enn nok av foreldreløse barn rundt om i verden, som om de ikke får "perfekte" foreldre, får de det iallfall bedre enn der de er nå. Feks gatebarn som må selge kroppen sin;(

[Anonym bruker]

De landene som barna bor i legger også restriksjoner på utsendelsen av barn.

Forøvrig skal man være ganske idealistisk for å adoptere en 10-åring som er jevnlig seksuelt misbrukt, og som ikke kjenner til noe annet enn å bo på gata, og selvsagt ikke kan et ord norsk. Og i tillegg er vant til å sniffe skadelige stoffer...

Det spørs om det ikke er bedre for et slikt barn med et barnehjem i nærmiljøet.

 

Og det å adoptere er ikke alltid egoistisk. Er eksempler på misjonærer som har fått øye på syke, foreldreløse barn, og tatt dem til seg selv om de ikke hadde tenkt å adoptere i utgangspunktet. Eller pleiere som har besøkt barnehjem i Romania, og tenkt at de iallfall kunne redde ett barn fra denne elendigheten.

Men jeg er enig i at adopsjon generelt springer ut av et personlig behov om å bli foreldre, og få noen små og degge for.

 

Det må være en form for kvalitetssikring når voksne adopterer barn, det er slett ikke alle voksne som har gode hensikter. Til og med dyreeiere føler et ansvar for å følge opp hundevalper som selges til nye hjem, og for å velge et godt hjem.