Han vil ikke ha flere barn...

[Anonym bruker]

Er det jeg som er storforlangende?

 

Han hadde tre barn da han traff meg. Jeg sa klart ifra at jeg ville ha 2 eller ingen... Og det var helt fint for han. Vi har bare barna hans annenhver helg. Vi har en på 6mnd.

Nå har han dårlig samvittighet ovenfor barna sine at han ikke bruker nok tid på dem...

Vi har hatt et vanskelig forhold hele veien. Så nå i går sa han rett ut at han ville ikke ha flere barn, han ville bruke tiden på de han har.

Jeg er kjempelei meg.... Nok en gang skal mine ønsker bare feies under teppet.... Hadde han enda kunne sagt dette før. Nå sitter han og lei seg for han synes kjærligheten vår skal seire over dette.

 

[Anonym bruker]

Det er jo litt egoistisk fra hans side. Men en har jo ingen garanti for hvor mange barn en faktisk ønsker.

Hadde jeg vært deg ville jeg sluttet med prevansjon. Selvsagt ville jeg sagt i fra, men at du ikke ønsker medisinering, du ønsker ikke fremmed legemer i kroppen, og du har jo lyst på barn, så du ser ingen grunn til å bruke prevensjon. Så får det være hans valg, dere kan jo se hvor lenge han varer.

Jeg vil jo anta at han kun tror han ikke ønsker flere barn, eller at det er en akkurat nå ting. Det er et følelsesmessig valg, han lider av dårlig samvittighet. Han ser bare barna sine annenhver helg, han vil jo ikke treffe dem noe oftere ved at han ikke får et barn til.

Litt rart å skifte meining slik, sikkert bare full av følelser og irrasjonelle handlinger. Hvorfor skal deres kjærlighet overleve hans valg, men ikke overleve dine valg, det som dere var enige om på forhånd? Det er et svik fra hans side, og det bær han forstå.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke vente og se da? Han har tross alt 4 barn allerede. Dere bør kunne møtes på halvveien? Jeg er enig med mannen din. Kjærligheten deres pår seire over dette. Med tid og stunder kan det jo være at han likevel ønsker fler barn, men akkurat nå behøver du ikke mase mye om det? Barnet deres er jo bare 6 mnd og dere har god tid på dere.

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg føler det som et svik jeg...

Jeg har ikke nevnt noe om når nestemann skal komme. Jeg har ytrer et ønske om at vi kunne prøve når poden her var rundt 2 år, så det ikke ble så stor aldersforskjell. Jeg ble sydd feil på sykehuset og har nettopp gått gjennom en operasjon til for å ordne dette. Så prevensjon har ikke vært et tema da det ikke har vært mulig å ha sex ennå.

Jeg har full forståelse for at han synes 4 barn er mer enn nok...

Men jeg skulle da ønske han kunne si det før, for han har visst hele tiden at jeg vil ha to. Derfor føler jeg meg veldig avkuttet... Han er jo kjempeheldig, han har jo 4.... Men jeg føler nok en gang at jeg må bøye meg i støvet for hans ønsker (det hører med en lang historie).

Så jeg føler meg j... nedbrutt....

Ja kjærligheten burde seire over dette, men jeg er lei av å ofre meg