Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #1 Skrevet 15. februar 2010 Jeg og min mann startet veldig tidlig å snakke om hvordan forhold vi ville ha, om fremtidig barneoppdragelse, seksuelle preferanser m.m, men en ting jeg kunne ønske jeg hadde visst tidligere er hans egne evne til å drømme seg bort og alltid ville ha det han ikke kan få. Jeg er en uhelbredelig realist og han en drømmer og optimist, som ofte handler spontant og ikke alltid tenker over konsekvensene. Vi har "møttes" veldig på midten av motsetningene våre i de fleste situasjoner, men akkurat her er vi vidt forskjellige. Misforstå meg rett her, damer. Vi har et fantastisk forhold og har en herlig familie sammen, men kunne nok ønske vi hadde vært litt mer like her, så ikke jeg ble den som måtte være streng "mamma" å si f.eks: "Nei, det der har vi ikke råd til nå" ;-). Har dere tenkt over noe av det samme?
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #2 Skrevet 15. februar 2010 Tja, mannen min er så negativ til alt. Han mener at ingenting er så godt at det ikke er galt for noe. Jeg er super-positiv og mener at det finnes kun utfordringer, ikke problemer. Jeg blir sliten av at han alltid klager og han blir stresset av at jeg insisterer på at det finnes en løsning som ikke innebærer å gi opp. Jeg skulle ønske vi var litt mer like der. Men ellers har vi det veldig bra
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #3 Skrevet 15. februar 2010 jeg skulle ønske jeg hadde visst hvor mye han vil bestemme. Ikke er han voldelig og ikke kjefter han, men han SUTRER og blir helt umulig hvis jeg skal møte venninner, kjøpe noe han ikke har sett på forhånd, foreslår at vi gjør noe annet enn å sitte hjemme foran tven på kveldene, og særlig om jeg tar meg et par glass vin. Han har forhåndsbestemt at 1 glass er nok selv om vi har barnevakt. Sånn var han ikke før jeg flyttet inn og når barna våre er større så er jeg nok helt ferdig med å være i forhold i det hele tatt...
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #4 Skrevet 15. februar 2010 Jeg kunne ønske jeg visste hvor rotete han var. Litt kjisjé, men alikevel...
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #5 Skrevet 15. februar 2010 Jeg skulle ønske jeg hadde visst hvor snill og god mannen min er, for da hadde jeg våget å satse på han mye tidligere, og vi hadde sluppet å kaste bort mange år hver for oss med surr og tull...
AndreVonDrei Skrevet 15. februar 2010 #6 Skrevet 15. februar 2010 Hvis jeg skal nevne noe, måtte det være noe i samme gaten som deg, HI. Jeg er en veldig realist selv og må stagge meg selv for ikke å knuse de -til tider- urealistiske drømmene til min kjære ;-p. Heldigvis gjør han sjeldent noe uvørent i forhold til de uten å snakke med meg om det da -bortsett fra når han drar på biltema. Da hendere det han kommer hjem med mye "kjekt-å-ha" som blir liggende i verktøyboden hans urørt.... Men han kan sitte å prate i en halv uendelighet om båten, hytta og DEN bilen, vettu! mens jeg sitter og biter meg i tunga, for jeg egentlig tenker at det er så bortkastet tid å drømme om ting som ikke er LITT realistisk at vi har muligheten til å anskaffe oss før vi er gamle og grå. Da ser han på meg og "ser" akkurat hva jeg tenker og sier: "Jammen, når vi blir pensjonister vet du, jenta mi -DA!" Hehehe...
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #7 Skrevet 15. februar 2010 He he, Andre, kjenner igjen den ja . Er det ingen flere da? HI
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #9 Skrevet 15. februar 2010 Åh,det er mye.. Sex feks,jeg vil ha det,for han holder det med 3-4 ganger i mnd.Føler meg ikke akkurat atraktiv.. Penger,han har MYE,jeg har nesten ingenting..Ta situasjonen vi er oppi nå feks,jeg hjelper han mye på hans jobb (selvstendig næringsdrivende)alle fridagene mine,og også kvelder etter at jeg er ferdig på jobb.Får ingenting for det,for jeg tenker at det er til fordel for oss begge i det lage løp.Nå har jeg fått en semester-reging på skolen,og jeg spurte om han kunne hjelpe meg med den,men det kunne han ikke.Jeg fikk ta ut feriepengene mine,og begynne å tenke mer på hvordan jeg brukte pengene mine..Litt sårt.. Det viste seg at han ikke var så begeistret for vennene mine,så nå har jeg klart å miste de.. Herregud,når jeg leser hva jeg skriver,så begynner jeg å lure på hva jeg egentlig holder på med:-/ For det er mer..
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #10 Skrevet 15. februar 2010 Huff, dette var trist lesning, anonym 13:07
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå