Hjelper mennene deres med å ta barna om de våkner om natta, selv om han skal på jobb?

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Altså, spesielt dere som fortsatt er i permisjon.

 

Eller tar dere all nattevåk selv?

 

 

Da jeg var syk over 1 uke, tok selvsagt mannen seg barnet om natta.

 

Ellers er det jeg som tar det på natta, hvis jeg ikke har vært oppe hundre ganger og spør om han kan gå inn nå.

 

Jeg tar det som en selvfølge jeg.

Jeg er hjemme på dagen og kan ta en lur når minsten sover 1.lur.

Mannen min skal jobbe hele dagen og trenger det overskuddet søvn gir.

( Det gjør jo selvsagt jeg også, men jeg har lettere for å ta det igjen på dagen)

 

Hva mener/gjør dere?

[erteposen + 4]

Den som har permisjon tar natta, om det ikke er noe helt uvanlig. Jeg tar natta med tvillingene alene nå, men i starten var han zombie på jobb fordi han tok en om natta:)

[Tante Blås Squaw]

Gubben har tatt mer "nattevandring" enn meg.

[melkekua™]

Vi deler det )

[Blind Gudinne]

I permisjon har jeg tatt nettene selv. Som Hi sier, når man er hjemme på dagtid kan man lettere ta seg en liten lur selv.

 

Etter permisjon har det ikke blitt så mye nattevåk, men de få gangene det har hendt har den som begynner sist på jobb( altså kan sove lengst) pent være nødt til å stå opp- selv om det er ytterst sjeldent!

[ApriIbaby]

Jeg tar alt. Uansett hvem som har permisjon eller skal på jobb. Jeg klager ikke. Jeg vå¨kner først. Jeg må i såfall riste liv i mannen min (føles teit når jeg alt er våken) Det er lettere for meg å ro dem. Og jeg sovner på vei ned til puta igjen så det koster meg lite :-)

[*bolla pinnsvin*]

Jeg er hjemme og det er nok 90-10 hos oss, men det er forsåvidt greit, ettersom jeg kan legge meg og sove på dagtid.

[solstråle69]

Vi samsover med snuppa på 4 år enda, så her har det hittil ALDRI vært "natteproblemer". Sover godt alle tre. :-)

[Libido-]

her er det mannen som tar det. Nå er gutten vår 3,5 men våkner av og til på natta enda. Når han var baby byttet vi på, men mest han som tok han da også. Jeg våkner faktisk ikke av barnegråt.. dessuten er jeg et monster om jeg blir vekt på natta =)

[Renate :-)]

Signerer aprilbaby her, som jeg skulle skrevet innlegget selv :-)

[Gulosten™]

StoreSoff har alltid sovet natta gjennom i sin egen seng. De 4 gangene hun har vært våken om natta i sitt 5-årige liv har vi stått opp begge to for å hjelpe hverandre (en tørker spy og en annen vasker ungen).

 

Med lillegutt som bare er 5 mnd er jeg våken, fordi jeg ammer. Og gubbe blir litt zombie hvis han sover for lite når han skal på jobb.

[UnePune äntligen hemma!]

Siden vi har 3 barn kan jeg ikke alltid ta meg en lur på dagen, så her bytter vi på. Når jeg ammet var det mest naturlig at jeg tok det. Minstemann er nå 1,5 så vi er heldigvis over det verste av nattevåk =D

[Gjest Sekretøsa]

Med eldstejenta var det jeg som tok alt (annen far enn han jeg bor med nå). Det var tøft... hun gråt omtrent 20 timer i døgnet, så jeg fikk ikke slappet av på dagtid. Men han mente jo som seg tydeligvis hør og bør at han måtte sove siden han skulle jobbe. Jeg var jo bare hjemme, som en zoombie og klarte ikke å ta meg av jentungen pga søvnmangel,noe som gjorde det enda verre...

 

Med guttungen delte vi på det, og jeg syns det var så kos! Nå gråt han ikke på natta, våkna bare 2 ganger for mat. Da skifta samboeren bleie mens jeg pumpa melk

[Ranveig R]

Her er det som regel mannen som går inn til lille om natta. Når ho ikkje sovnar igjen med det same bærer han ho inn til meg, så er eg våken med ho, mens mannen legg seg på sofaen

 

Han er i jobb, eg er heime med lille og broren (broren går 60% i bhg). Sjeldan eg kan sove om dagen.

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg tar alt selv, for det tar meg lenger tid å vekke gubben enn å roe ned barne =)

[Gjest]

Her er fordelingen kanskje 70-30, jeg sover så godt som aldri på dagen, får ikke sove da selv om jeg er aldri så trøtt. Så jeg tar mesteparten, men mannen tilbyr seg veldig ofte å ta han. Men han våkner kun 1 gang for mat, eldste våkner også innimellom men han sovner fort igjen, så er igrunn ikke så mye nattevåk!

[Hopptetussa90]

Mannen min jobber på platform kun når han trengs. Han har vært hjemme nesten konstant siden veslejenta vår ble født for snart 5 mnd. siden. Han har ALDRI stått opp med henne om natten, ei heller om morgenen. Nå har jenta vår heldigvis begynt å sove stort sett hele natten, og det er utrolig deilig for meg. Har ikke sovet ordentlig på nesten 5 mnd. Det er selvfølgelig noe jeg regnet med før jeg ble gravid, men jeg hadde virkelig trodd at mannen min skulle hjelpe til litt enn hva han har gjort.

[Wilma Flintstone]

Jeg tar alt. Mannen sover på eget rom fordi han snorker som en romrakett. Er ikke mulig å sove sammen med han. Så det er enklere med nattevåk pga barna enn pga snorking.

[TurboPrinsessen:-)]

i starten var det som regel meg, han våknet ikke.

Jeg sovnet for igjen likevel.

Så begynte jeg å jobbe, og plutselig en natt våknet jeg ikke engang, da var det han som våknet. Litt ekkelt å ikke våkne når hun gråter, men jeg vet jo da at han er hjemme. Slapper vel mer av da..

Nå jobber han til sjøs, så når han er hjemme har han jo fri på dagen.

Snuppa har de siste par måneder våknet på natten, litt fordi hun har sovet hos meg når han har vært ute.

Vi, og spesielt meg, hentet henne nærmest i søvne.

Flere ganger har vi våknet med hun i sengen, og ingen er helt sikker på hvem som hentet. Hun har aldri gått ut av sengen selv.

Så orket vi ikke gå og hente henne, så vi ropte bare at hun måtte komme. Et par ganger etter det, har hun kommet selv.

Men fortsatt er det slik at vi henter henne. Som regel er det blitt tidlig morgen, så det gjør ikke noe. Jeg sover godt uansett, og sambo som har slitt med søvnen generelt, har vært våken likevel.

Vi gjør det slik fordi vi orker ikke ta kampen om natten. SOm regel har hun hatt litt vonde drømer ( høres det ut som ) og da er det jo trygt og godt å være i mamma og pappas seng.

Og så synes vi jo det er kos da:-)

 

I begynnelsen, når det bare var jeg som våknet, sa han ofte at jeg bare måtte vekke han, men siden jeg likevel var våken synes jeg jo det var tull. En natt hadde hun tisset ut bleien, og en annen gang spydde hun. Da vekket jeg han for å få hjelp..

Heldigvis har hun vært lite syk da... *bankibordet*

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Med Daniel var jeg alene uansett.

Jeg bodde hjemme med foreldrene mine, men de tok aldri over Daniel om natten.

Det var min unge og mitt ansvar - så jeg tok det selv. Han var våken omtrent hele natta fra 7mnd til 1år - jeg gikk på skole i tillegg. Det var tøft, men.. Jeg kom meg gjennom det!

 

Denne gangen tenker jeg at jeg tar Jonas. Om han våkner, så er det jeg som er hjemme og kan (og mener jeg SKAL) gjøre det.

Men, det vil være mye lettere å spørre om hjelp når jeg virkelig trenger det. Det er forskjellen jeg føler nå..

Herlig å føle at jeg kan og tør spørre om avlastning - enn å føle at jeg er til bry når ungen hyler om natta - siden jeg bodde i mine foreldres hus.

 

 

[NormaJean]

Da jeg var i perm så var det i hovedsak jeg som tok det.

 

Men nå jobber jeg som nattevakt, så jeg er mye borte om nettene. Da er natten og morgen + bhg kun mannen min sin jobb.

Når jeg er hjemme er det meg på natten, jeg står gjerne opp og kler på og gir frokost. Så leverer mannen min på vei til jobb og jeg kan legge meg og sove litt til! DIGG!!!

[FrøkenSprøken]

Hvis jeg vil, deler vi på det.

Men som mange sier her er det ofte lettere å stå opp selv enn å vekke mannen. Allikevel har jeg begynt å vekke ham nå, fordi vi må venne storebror på snart 4 år (ja, han er fortsatt våken 1-3 ganger hver natt) at pappa kommer og roer ham ned, siden vi venter nummer to når som helst, og jeg ikke kommer til å klare begge ungene alene på nattestid.

 

 

Her er det far i huset som skal ta permisjonen mens jeg studerer, så i følge argumentene her er det han som bør ta nattevåken med babyen, men siden det er JEG som har puppene, vil jeg tro at han trenger litt hjelp med den

[Rampongi]

Enig med deg HI. Men mannen tar en som regel en natt hver helg da og ellers om jeg ber om det, men det gjør jeg sjelden. Han opererer med store farlige maskiner på dagtid og må være tilstede 100% om ikke går det galt, så da synes jeg ikke jeg kan be ham om så mye på natta. Jeg er jo hjemme alikevel og kan tøffe omkring i joggedressen hele dagen og evn sove litt om jeg vil.

Men når piraten begynner i barnehage blir det en annen dans

[brooklyn]

Jeg har alltid tatt guttene om nettene, fordi jeg sover så lett, og fordi mannen sover så tungt. Det tar, som så mange andre skriver, lengre tid å vekke husbonden enn å gå inn til den som gråter og roe ned. Innen mannen er våknet er jeg uansett våken selv, og blir da bare liggende.

 

Sånn har det vært siden storebror ble født for 4,5 år siden (bortsett fra at jeg har sluttet å insistere på at mannen skal være våken når jeg ammer om natten...akkurat det varte bare i tre dager...), om jeg har gått på skole eller på jobb, så er det jeg som tar nettene.

 

Denne "skjevfordelingen" fikser vi litt opp i ved at husbonden står opp tidlig med guttene i ferier, lørdag og søndag, slik at jeg får sove litt frempå for å ta meg inn igjen.

 

 

 

[Knotten & lille persille]

Frem til hun ble 8 mnd var det alltid jeg som stod opp på natten. Da satte vi igang med nattavvenning siden hun villle ha pupp hver time. Etter det er det alltid mannen som står opp siden hun fortsatt får pupp og ikke gir seg om jeg går inn. Nå er hun 10 mnd og våkner sjelden, bare ved sykdom og tenner.

 

Han har fått en del mer sympati for meg etter det. Jeg har til og med fått unnskyldning for at han har sagt at permisjon er ferie. Han fikk seg en "wake-up-call" da jeg begynte å jobbe litt igjen kan man si....:-)