Vi har kommet inn i en ond sirkel..

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har kommet i en ond sirkel, der vi bare krangler og er sure på hverandre. Egentlig så burde dette være den beste tiden iogmed at vi venter vårt første barn, og har det perfekt. (Hvertfall utad). Uansett hva det er, så ender det med at han eller jeg er sure på hverandre, hakking, kjefting og krangling..

 

Er drittlei. Og med mine hormoner, så blir det jo ikke bedre.. Jeg lar meg ikke hakke på av han uten at jeg "tar igjen". Og derfor så fortsetter det bare.. :s Og nå aner jeg virkelig ikke hva vi skal gjøre for å slutte heller.. Alt ender i krangling og sure miner, uansett!!!

 

Uansett hva jeg gjør, så er det aldri bra nok for han, eller så gjør jeg det kun for dritt. Han tar seg nær av alt. Og da er det igang igjen.

Idag spurte jeg han om han kunne ta inn ved, det kunne han ikke pga at han hadde vondt i ryggen, da gjorde jeg det selv istede, det endte med at han ble sinna fordi at jeg gjorde det selv, og det var da stygt gjort mot han.. Forstå det den som kan.. :s Altså, det her er jo ingenting, men det er slike idiotiske småting krangler vi om hele tiden. Og jeg blir så lei, men vet ikke hvordan vi kan slutte heller..

 

Vi har vært sammen en stund, og det var ikke slik før, har prøvd å spørre om det er noe i veien på jobb, og slike ting, men han sier nei.. Så det er oss som er problemet. Og jeg vet ikke hva vi skal gjøre..

 

Jeg vil jo ikke ende ting heller, men vil ikke leve slik. Snart kommer jo babyen vår og, og jeg vil ikke ha det slik da.. Vet bare at vi må gjøre noe!

 

Noen med råd, eller erfaringer? Dette ble langt, emn godt å få det ut før jeg blir gal.

[Anonym bruker]

Går dere mye oppå hverandre?

 

 

tj

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det kan godt hende han blir påvirket av dine hormoner. Når jeg og mannen ventet første barnet var han "veldig gravid" også. Han slet noe veldig med hormoner og var sulten hele tiden. Og når vi var i samme rom var alt ekstra ille. Vi kranglet masse og ting var ikke greit. Dette gikk over når ungen kom. Da vi planla barn nr 2. gruet vi oss veldig. Var redd det skulle bli som sist. Det ble det heldigvis ikke. Det er ikke uvanlig at fedre blir sympati-gravide.