Dere som lar guttene deres gå i kjole foran andre barn... Tenker dere ikke...

[___]

Jeg har også blitt mobbet, hovedsaklif på grunn av mine foreldre. Jeg er likevel veldig glad for at de aldri forsøkte å få meg til å bli en i saueflokken. Foreldrenes respekt for de valgene barna gjør, som i dette tilfellet hva man vil kle seg ut som, er viktig for at barnet skal føle en grunnleggende selvsikkerhet og få mot til å stå opp for egne meninger senere i livet.

[Gjest]

Nei, men de lærer fort, og om de blir ertet fordi de har på kjole en dag f.eks, så velger de kanskje å ha på noe annet neste dag. Eller så velger de å heve seg over det. Da er det faktisk en mulighet for at ertingen opphører, i hvert fall hvis kloke voksne kommer på banen... Charlie kunne ikke velge, fordi foreldrene valgte for henne. DET var poenget mitt.

[Gjest]

Veldig enig med deg!

[SuperGlad]

Om mitt barn blir mobbet for at han liker å gå i kjole, så heller det enn at jeg som forelder skal prøve å endre den han er.

Han er kun 2,5 år, å elsker å ha på seg kjole. Grunnen? slik jeg ser det så er det fordi han har ei storesøster på snart 4, som han hermer etter uansett hva hun gjør. Hun var Pippi på karneval i barnehagen sin, han vil også være det. Ergo, gutten min skal få lov til å være Pippi om han har lyst.

Liker han å gå i jenteklær når han blir eldre, noe jeg egentlig ikke har troen på, så får jeg snakke med han, å kanskje inngå komprimiss der han går med det hjemme.

Skal et barn virkelig måtte endre på hvem han/hun er i frykt for å bli mobbet? gjelder det samme med homofili? Hold ungen i skapet så han/hun ikke blir mobbet????

[winneboo]

Men nå er det forskjell på å bli nektet å være en del av saueflokken og det å kunne velge.

Jeg personlig ville heller vært en del av sausflokken enn utskuddet, om jeg hadde fått lov.

 

.Jenta mi har også blitt ertet fordi hun har blå jakke, blå gummistøvler, blå utebukse osv. Hun har selv valgt å kjøpe fargen blå, selv om jeg visste at det kom til å komme kommentarer fra de andre barna. Så jeg er enig i at barn skal få ta valg selv osv. Hun er egentlig ganske jentete av seg, har mye rosa osv, samtidig som at hun er litt guttejente. Syns det er synd at unger erter\mobber hverandre for slike ting.

 

 

[solstråle69]

SuperGlad - synes du snakker mot deg selv. Som du selv sier hermer gutten din etter storesøster - naturlig nok. Han har mao ikke "funnet seg sjæl". Han lar seg påvirke av storesøster - og er det da riktig å IKKE korrigere?

 

Når det gjelder homofili, så tror jeg faktisk ikke dette "gjelder" 4-åringer. :-) Men ja, jeg kjenner homofile som ikke kom ut av skapet før i godt voksen alder pga nettopp redselen for å bli mobbet.

[Gjest]

Godt sagt. For hva er det egentlig vi lærer dem dersom vi prøver å endre dem? At de ikke er bra nok akkurat slik som de er? Selv foretrekker jeg å omgås mennesker som er seg selv og ikke prøver å gjøre seg til noe annet enn det de er. Har inntrykk av at mange er enig med meg der...

[Gjest]

Men vi lever ikke i vakum noen av oss, vi blir vel alle påvirket av noe eller noen? Og oppfører oss deretter. Synes det er bedre at gutten får herme etter søsteren som han beundrer, enn at de voksne skal si at han "tar feil"..

[SuperGlad]

Det er naturlig å herme etter eldre søsken, men allikavel vet ikke jeg om hva gutten min legger i dette. Om han kun hermer eller oppriktig LIKER å gå i kjole, og om han hadde villet gjort dette hvis han ikke hadde hatt en storesøster. Ungen er bare 2,5 år å jeg må gå utifra det jeg har kunnskap om.

Nei jeg synes ikke det er riktig å korrigere. Han lærer etterhvert hva som er normalt for jenter å ha på seg, og normalt for gutter å ha på seg. Først da vil det vise seg om jeg har en gutt som hermer etter søster eller en gutt som trives i dameklær.

En ting er om man selv velger å være i skapet, annet er om noen andre skal tvinge deg/ påvirke deg til å enda være i skapet.

[solstråle69]

Men kjære dere, barna deres får vel ikke lov til å gjøre hva de vil på andre områder heller??

 

Hvis de slår noen, stjeler fra noen - dere godtar vel ikke det? Jeg regner med at på veldig mange andre områder er det dere som forelder som setter grenser, og bestemmer?

 

Får de spise hva de vil? Vil de ha pølser hver dag så er det greit? Er det greit at gutten på 4 går i badedrakt/bikini på stranda? Eller er det dere som forelder som setter på badebukse istedet? Eller - her inne er det vel kun UV-drakter, så det problemet finnes vel ikke. ;-)

 

Jeg har sterke meninger om dette, og masse annet. Det betyr vel at også jeg er et selvstendig, tenkende menneske som ikke følger "saueflokken". Ikke minst "tør" jeg å stå for meningene mine her inne.

 

Hvordan passer det inn i "mennesker som er seg selv og ikke prøver å gjøre seg til noe annet enn det de er", sommertroll08? Eller er det bare de som har meninger lik som dine som inkluderes der?

 

 

[SuperGlad]

Nei de får ikke gjøre som de vil, jeg som forelder setter grensene til mine barn. Hva JEG mener er rett og galt ( som også inkluderer lovverket) det er det jeg lærer barna.

Her har i hvertfall ikke jeg nektet deg egne meninger eller prøvd å "omvende" deg. Dette er et debattforum, å her legger jeg frem mine synspunkter å svarer tilbake på dine. En diskusjon kalles det :-)

Flott at vi alle står for våre meninger, da har vi lært at våre meninger betyr noe, å har motet å stå frem med disse meningene, selv om vi er anonyme på et nettforum ;-)

[Gjest]

Neida! Ingen 70-talls fri-flyt-barneoppdragelse her:-) Helse er viktig, og det å være et menneske som oppfører seg på en positiv måte overfor andre også!

 

Mente på ingen måte å antyde at du tilhører noen saueflokk sosltråle, ikke oppfatt det sånn da. Har skjønt at du har sterke meninger, og det liker jeg. Det er jo faktisk det jeg mener (selv om jeg tydeligvis har mislyktes litt i å tydeliggjøre det); jeg liker at folk står for det de mener, at de sier det og at de tør å være den de er:-)

 

Jeg mener bare at mitt barn også skal få være og mene den han er.

[Gjest]

Og... jeg HAR faktisk gode venner som jeg også kan være veldig uenig med i diverse saker, Det går fint det. Bare moro egentlig:-) Hadde blitt kjedelig ellers.

[solstråle69]

Jeg ELSKER diskusjoner! :-)

 

Men jeg NEKTER å bli stemplet som ei uten egne meninger, og for å ha dårlige holdninger - fordi jeg ikke ville latt en gutt på 4 år gå med kjole! :-)

[Gjest]

Det er da en egen og bestemt mening det også. Dårlig holdning ville (etter mitt syn) være å se ned på de som lar barnet sitt gå med kjole. Dithen har jeg absolutt ikke oppfattet deg altså.

[___]

De får selvfølgelig ikke gjøre som de vil i alle situasjoner. De får ikke gjøre ting som er til skade for andre eller dem selv. Det betyr at de selvfølgelig ikke får slå andre. De må invitere alle eller ingen i fødselsdagsselskap. De må spise variert og kle seg etter været og hva de skal gjøre, men de får leke med det de vil, velge farge på klærne (selv når de velger prinsesserosa som jeg hater) og hvordan de vil ha håret (så sant jeg ikke må betale for det hs en frisør eller liknende).

Jeg oppfordrer dem til å gøre ting som er litt utenfor det som e A4 og til å forstå hvorfor vi gjør de valgene vi gjør. Jeg synes det er viktig at de forstår at noen av de tingene som er forventet av dem, som hvordan man kler seg, er noe mankan velge å føye seg etter for, å få det enkelt, eller man kan velge å gå en annen vei, med de utfordringene det fører med seg.

[Expat]

Disse trådene gjør meg bare trist. Ellers er jeg for en gangs skyld hjertelig enig med luten.

 

Det er DERES oppgave å fortelle DERES barn at det er OK at noen gutter liker å være prinsesser og danse, og at noen jenter vil være sabeltann eller spidermann og sloss med sverd og klatre i trær. At noen barn har to pappaer eller to mammaer. OG fortell DERES barn hva de skal si til de andre om de får kommentarer. Ikke noe i veien med å ha noen lure kommentarer i lomma når situasjoner opprinner.

 

Om dere stritter imot får barna bare komplekser og kommer ikke forbi det som gjør at interessen er der. Kanskje er gutten glad i å danse men mangler maskuline dansemodeller? Kanskje er det store forbildet en veldig rosa jente?

[Miss Misantrop]

Grusomheten kommer av våre hetronormative sperrer. La oss heller ta tak i problemet, nemlig fordommer en å fortelle en gutt at han ikke kan få kle seg som han vil fordi han må passe inn i en kjønnsrolle.

[Expat]

[Rampongi]

Vet du, verden er grusom på så himla mange måter. Det er opp til oss foreldre og lære barna at mobbing ikke er greit og gi ungene våre så mye god selvfølelse og selvtillitt at de tåler om noen sier noe til dem. Dette gjelder jo de ungene som mobber også.. det er jo ofte derfor de hakker på andre, fordi de har for lav selvtillitt og selvfølelse selv.

 

Vi kan ikke sy puter under armene på ungene våre og fortelle dem at alle skal være like, for i denne verdenen her er vi ikke alle like glad i å gå i kjole eller bukse eller hva det nå skal være. Vi er alle forskjellige, men betyr like mye.. dette må vi gi videre til barna våre..

[camilla^]

Jeg hadde lar mine barn gå i det de vil, uavhengi om de er gutt eller jente. Nå har jeg bare jenter, men mitt tantebarn går rett i klesskapet og finner frem kjolene til mine jenter når han er på besøk. Så er han her en helg, så har han bare på seg kjoler.

 

Selv har jeg vært ett barn som ikke har fulgt alle de andre, og kledd meg i akkurat det jeg vil. Jeg har fått minimalt med komentarer på det, så jeg ser ikke noe galt med at mine barn skal gå med hva de vil. Mitt ene barn har fått noen komentarer på skolen, men det er pga helt andre ting. Som at hun har rosa bukse og lilla genser (noen mener man kun skal ha en farge på seg) Men etter en liten prat med meg, så kler hun seg nå igjen med det hun vil ha, og hun har begynt å få en ganske særegen stil. Nå har hun ikke fått en eneste komentar, men jeg ser selvtilitten hennes er veldig mye bedre.

 

Barn kan være grusomme ja, men mye av grunnen til at de er grusomme er oppdragelsen de har fått.

 

Hadde jeg hatt gutt og han hadde gått i kjole på karnevall, og blitt mobbet for det så hadde jeg sendt min mann og noen venner av oss for å hente han. Iført skjørt og kjole. (min mann har noen kilter, også har jeg to transvisitt venner. Så for meg er det ikke noe unormalt å se menn i skjørt og kjole. )

[prekæs]

Jeg stusser noe over mødre som syns det er ille når guttene og jentene deres vil kle seg nøyaktig etter tradisjonelle kjønnsroller helt etter eget ønske. Da har jeg gjentatte ganger oppfattet at noen mødre ser på det som ille. (Uff, sønnen min vil være spiderman, og ikke søren om min datter får Bratz selv om hun ønsker seg det) men når sønnene antyder at de skal ha på seg kjole, muligens for å se mors reaksjon på det, da er plutselig det helt greit. Skal man være så til de grader opptatt av at barn skal velge, bør man være like opptatt av det når de velger tradisjonelt.

Barn tester grenser på foreldrene, og vil i mange tilfeller ha en negativ reaksjon på det de foretar seg. Jeg tipper at punkeren ikke synes det er like morsomt med hanekammen sin hvis den gamle pensjonistdamen påpeker hvor fin han er på håret, f.eks. Og jentungen på 13, syns vel muligens ikke det er like moro å provosere, hvis damen på 50 spør hvor hun har kjøpt de fine piercingsmykkene sine hen.

Har kjennskap til noen barn som aldri provoserte sine kule foreldre. Som voksne har de etterlyst det å ha foreldre som så dem på godt og vondt, og engasjerte seg når de dro det for langt og ikke bare sa "kult" og "så fint"

Det å teste grenser når man ikke hadde grenser var fryktelig frustrerende for dem.

[Gjest]

Du mener at en 4-åring er moden nok til å velge "å heve seg over" erting? Det er litt av et ansvar å pålegge et lite barn.

[___]

Poenget er vel at man må si nei til det som er galt, men la dem få gjøre det de vil ellers. Det er ikke noe galt i at en gutt vil kle seg i prinsessekjole på karneval (med mindre det er ute og han kommer til å fryse seg fordervet) og det er ikke noe galt i å ville være spiderman heller.

[FanteGuri]

Jeg er selv tante til en gutt, som nå er 8 år. Da han var mindre gikk han rundt med tepper rundt livet som skulle forestille skjørt, og fletter på hodet, og han elsket å leke med dukker. Nå går han på skolen og har skjønt at han ikke "kan" kle seg som jente, men han har nesten bare jentevenner. Jeg tror dette skyldes hans utrolige rolige vesen, han har aldri herjet rundt slik som andre gutter, og jeg tror rett og slett han synes det blir litt voldsomt å leke for mye med andre gutter. Foreldrene hans har aldri latt ham gå ut med skjørt og fletter på hodet, og de har ikke latt ham leke med dukker hele tiden. Men, likevel så er han en stille, rolig, følsom gutt, som trives best i jenters selskap.

Poenget er at jeg tror ikke man skal forsøke å "tvinge" frem hverken den ene eller andre måten å kle seg på, eller være på. Selvsagt må man som foreldre sette grenser etter vær og vind, og man skal lære barna en sunn livsstil, omsorg og respekt for andre mennesker.