2 åring som plutselig ikke vil sove i sin egen seng.

[Anonym bruker]

Hei

 

Min sønn på 2 år har plutselig bestemt seg for at han ikke vil sove i sin egen seng (på eget rom).

Han har sovet i egen seng og eget rom siden han var ca 6 mnd. og vi har sjeldent hatt noe knot med leggingen og nattesøvnen hans.Han har alltid sovnet av seg selv, uansett om det har vært hjemme eller på overnatting, og stort sett sovet godt gjennom hele natten.

 

Nå den siste uken har dette forandret seg radikalt. Han var syk med veldig høy feber i begynnelsen av forrige uke, og da sov/hvilte han i sengen vår stort sett hele dagen. I tillegg lot vi kan bare ligge i sengen vår om natten også, siden feberen var så høy. Men så når han begyne å bli feberfri (men fortsatt ikke frisk) løp han inn i vår seng når han skulle legge seg,og bare la seg der. I tillegg roet han seg ikke i sengen før jeg eller hans pappa lå ved siden av han til han sovnet. Han sovnet ganske umiddelbart og vi bar han så over i sin egen seng før vi la oss. Så våknet han midt på natten, hoppet ut av sin egen seng (sprinkel seng) og la seg hos oss igjen. Slik har det altså vært de siste nettene og vi har ikke tatt opp kampen med han.

 

Jeg forstår jo selvfølgelig at årsaken til dette er at vi lot han sove i sengen vår når han var syk. Selv om jeg ville tro han var så "i ørska" pga feberen at han ikke fikk med seg hvor han sov, har han tydeligvis vært såpass "våken" at dette er noe han fikk smaken på. :-)

 

Kan jeg håpe på at dette er noe som går over av seg selv, eller er dette allerede en vane han allerede har lagt til seg? Noen som har opplevd lignende? Erfaringer?

 

Hvordan kan vi få han til å sovne og bli værende i sin egen seng igjen, tilbake til "normalen"?

 

Dette ble langt innlegg. Takknemmlig for at du ville lese og kanskje hjelpe? :-)

 

Takk for svar .:-)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det gjelder nok å være konsekvent. Han må forstå at han ikke kan ligge hos dere og dere må for all del ikke legge dere ved siden av han til han sovner eller la han sovne hos dere og bære han til seg selv etterpå. Det blir helt feil. Han er jo i den alderen der de gjerne vil prøve ut og teste grenser, så jeg ville holdt på mitt og vært hard. Skjønner at det er lettere sagt enn gjort, men i det lange løp er det til det beste både for dere selv og barnet.

 

Lykke til.

[gulljenta skal bli storesøster]

Er nok bare å være bestemt en periode. La han forstå at det er dere som bestemmer. Barn prøver seg mye i den alderen, men min erfaring er at de slutter når det går opp for dem at det ikke er noen vits.

 

Superviktig og være konsekvent, barn lærer nemlig superfort om de kan mase seg til noen, eller skrike seg til noe, og har de først klart det en gang, så prøver de igjen og da gjerne helt til deklarer det da også, så ikke gi dere!

 

Og lykke til

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

Forstår jo at vi må være konsekvente.

Det er noe vi prøver, men dessverre ikke alltid klarer, å være i de fleste situasjoner som dukker opp om dagen. :-)

 

Det jeg vel egentlig spør om er om noen har noen gode tips på en eller annen "metode" på hvordan vi kan løse dette på en bra og effektiv måte. Jeg ser, når jeg leser gjennom det jeg har skrevet, at jeg formulerer meg ganske klønete. :-)

 

Uansett takk for svar og lykkeønsker. Det går nok bra bare vi stålsetter oss og tar en ting om gangen.

 

[Mamma til jente feb.08]

Datteren min var/er helt lik!Vi tok henne inn til oss og la oss sammen med henne til hun sovnet. Det var vår løsning. Hun har ligget på vårt rom i flere mnd nå. Og nå kan hun legge seg alene på vårt rom i vår seng uten at vi må ligge sammen med henne. Så det er fremskritt. Jeg valgte den metoden fordi hun bare gråt og gråt og var veldig utrygg.

 

Finn den løsningen som gjør at både du og ungen får en god natts søvn.Du er ikke alene!

 

[Anonym bruker]

Dette er jo en klassisk utfordring etter hver sykeperiode. (Og dem er det mange av i barnehageåra!)

 

Jeg har hatt veldig suksess med å forklare for 2,5 åringen, både flere ganger i løpet av dagen og på kvelden ved legging at jeg vil at hun skal sove hele natta i senga si og at jeg skal sove hele natta i senga si. Da sover jeg best. Hvis hun våkner vil jeg at hun skal klemme bamse og lukke øynene igjen. Når det er morgen kan hun komme inn til mamma og pappa og kose masse masse.

 

Faktisk pleier noe så enkelt å funke kjempebra. Det er jo kosen de vil ha, så legg inn f.eks ti ekstra minutter på morgenen for kos i dobbeltsenga, og skryt MASSE av ham hvis han har klart å sove hele natta i sin seng, og si at du synes det er så deilig å kose med ham nå som dere begge har sovet godt og det er morgen.

 

En annen ting som kan funke hvis ikke "praten" alle er nok er å legge en madrass ved siden av senga deres. Forklar at du vil han skal sove hele natta i sin egen seng, men hvis han våkner og ikke klarer å sovne igjen.

 

Vesla mi er nå over i vanlig enkeltseng, så hvis hun våkner på natta og ikke klarer å sovne igjen kan hun rope "kom" så kommer enten mamma eller pappa og legger seg ved siden av henne. Hvis hun selv kommer gående inn til oss følger vi henne tilbake og legger seg ved siden av henne. På den måten lærer hun at vi mener det når vi vil at hun skal sove i egen seng, men at hun aldri trenger å være redd på natta. Det er i midlertid ikke like atraktivt, så pleier å gå over av seg selv kjapt.

 

Har funnet masse gode tips i boka "No Cry Sleep Solution for Toddlers" av Elizabeth Pantley. Den er å få kjøpt på Amazon.

 

Lykke til :-)