Hvordan er hverdagen som enslig donormamma?

[itsjustme]

Hei!

 

Sitter her og venter på å teste og da får man mange tanker om fremtiden. Lurte derfor på om dere "erfarne" mammaene kunne tenke dere å fortelle litt om hvordan graviditeten var og ikke minst hvordan hverdagen deres nå er? Det jeg ofte hører fra andre er at det må være "ensomt" å ikke ha noen å dele de små øyeblikkene med som alenemor, føler dere det? Hva tenker dere om fremtiden, har dere begynt eller tenker dere begynne å date igjen?

 

Takk til alle som vil dele sine erfaringer:-)

[Ugla er mamma!]

Kan anbefale bloggen:

http://donormamma.blogg.no/

 

Hun er til og med tobarnsmor!

 

Der står det ihvertfall en del om hvordan det er.

Ellers aner jeg ikke.

 

Lykke til!

[Månestråle75]

Hei!

 

Nå skal ikke jeg skryte på meg å være en erfaren mamma, men jenta mi nærmer seg året nå, og noen erfaringer har jeg jo gjort meg

 

Jeg stortrivdes med å være gravid. Syntes det var så herlig å se magen vokse og å kjenne bevegelsene fra babyen Jeg var veldig forventningsfull og gledet meg til å møte jenta mi.

Jeg var også alene under fødselen, og angrer ikke et sekund på det. Fra første stund er dette noe jeg har begitt meg utpå på egenhånd, og det føltes rett og slett riktig at jeg skulle få dette første møtet med datteren min alene. Jeg klippet også over navlesnoren selv

 

I hverdagen er det oss to det handler om - jenta mi og jeg. På godt og vondt.. De fleste dagene har vi det kjempefint, og vi har funnet våre rutiner. Men noen perioder blir alt helt feil. Jeg er sliten og jenta sutrer og gråter, og alt er bare helt galt. Da er det godt å ha et nettverk rundt seg, hvor en kan få litt hjelp. Jeg har heldigvis en mamma som kommer og hjelper meg, og vi er alltid hjertlig velkommne dit I skrivende stund har hun vært hos oss noen dager og hjulpet oss, slik at jeg har funnet en viss likevekt igjen

 

Jeg tenker ikke ofte på at datteren min ikke har noen pappa. Men tanken kommer noen ganger uten at den er sår og lei. Det er bare slik det er - og det er jeg som har bestemt at slik skulle det være. Det var min beslutning. Når det gjelder å savne noen å dele alt med, så har jeg ikke noe savn. Jeg har mange å dele med, både familie og venner. Det holder for meg

 

Fremtiden..

Akkurat nå er tanken på å skulle gå ut på date helt absurd. Akkurat nå er det nok for meg å "bare" være mamma.. Men dette kan jo fort endre seg, og da får man ta det som det kommer

Det jeg derimot tenker litt på er at jeg unner jenta mi søsken. Og jeg kommer nok til å ta turen til København igjen Men det må gå noen år.. Jenta mi må bli litt større før jeg er klar for en baby igjen..

 

Helt tilslutt har jeg bare lyst til å si at tilværelsen som mamma er helt annerledes enn det jeg forestilte meg på forhånd. Mye mer intenst enn det jeg noen gang drømte om.

 

Lykke til med testingen

[Anonym bruker]

Hei, skjønner godt at du tenker på hvordan det blir i fremtiden og fornuftig og tenke igjennom det. Jeg har et barn på snart 4 år og har fått prøvd hverdagen. Oppsummert så går alt kjempefint. Svangerskap alene var til tider tøft, men fødte alene og synes ikke det var ensomt. Permisjonstiden var helt fantastisk. Utfordringene synes jeg startet når jeg begynte i jobb igjen. Bringing/henting i bhg er uproblemtisk og har en fleksibel arbeidsgiver. Jeg har i tillegg tilgang på barnevakter. Men det jeg synes er vanskelig er at alt må planlegges og ingenting kan tas på sparket lenger. Det sosiale nettverket skiftes ut og man omgås mest andre med barn. Dating? Oj, hadde man bare orket det ;-). Det har jeg absolutt ikke energi til. Da må man føle seg litt ovenpå og fresh. Så der er det lite fart. Mulig det blir bedre når barnet blir enda eldre, vet ikke. Men har aldri angret et sekund. Synes tilværelsen er fantastisk selv om den er noe preget av rutiner og lite spenning.

 

Jeg støtter andre som sier at det er ensomt å ikke ha noen å dele øyeblikkene med. Det skjer jo så mye og så fort med barnet og det blir ikke helt det samme å gjenfortelle til andre. I tillegg synes jeg det er en sorg på barnets vegne at det ikke har noen far. Av og til så føles det som om noe mangler....Men man får gjøre så godt man kan så ikke barnet lider noen nød.

 

Stå på og lykke til!

[satser & vesla]

hei.

 

Du kan også lese om oss i "egen tråd for oss som har født". Der vil du lese om hvordan det er som nybakt mamma. En ting er sikker: vi er helt forelska og storkoser oss med barseltiden. Hvordan det blir framover er det ikke noe vi tenker på pr. i dag, vi nyter nuet :-)