Er det lov å være skuffet over mannen på morsdagen/valentines?

[Amonym i dag]

Jeg har sagt til mannen før at jeg liker at han står opp med ungene og at jeg får mat på sengen eller komme til ferdig frokost. Senest for noen dager siden, sa jeg at det eneste jeg ønsket meg til morsdagen var å få sove lenger om morgenen og komme til dekket frokostbord.

 

Søndagsmorgen kommer, barna våkner (begge er under 3) i 7-tida. Han prøver å få minste til å sove igjen. Det virker nytteløst, så jeg står opp og tar med barna fra rommet. Mannen legger seg for å sove.

En time etterpå kommer han opp.

Jeg har ennå ikke hørt gratulerer med morsdagen eller noe som kunne ligne at det var noe annet enn søndag.

 

Jeg rydder litt og sier til barna at nå skal vi lage frokost. Utrolig nok begynner han med det. Vi spiser og han rydder av (!). Har ennå ikke hørt noe om morsdag eller noe.

Vi drar til min mor med gave og for å spise kake som søsteren min har laget. Mannen drar på jobb en liten tur. Kommer tilbake, da har han vært og kjøpt flaxlodd og sier værsågod, og at han også har kjøpt en film siden det er valentines (en brukt sådan, jeg er ikke smålig, men må bare ha med det).

 

Vi drar hjem, snakker om hva vi skal spise til middag. Jeg begynner så smått med potetene. Han går på stua. Jeg blir stående å lage middag - nok en gang.

Hele dagen har jeg vært litt stillere enn vanlig mot han, fordi jeg er skuffet. Og det sier jeg til han. Da sier han at jeg har da fått gave, er ikke det greit da.

 

Jeg har da vel lov til å være skuffet for at mannen min ikke kjenner meg så godt at han burde vite hva jeg satte pris på? Jeg er ikke opptatt av det materielle. Unga er for små til å skjønne hva morsdag er, men hva om mannen kunne latt de tegne noe til meg eller om jeg kunne fått blomster (og nei, trenger ikke være dyre blomster) eller fått noe annet personlig. Og en gratulasjon og en klem. Og få sove lengre??

 

Er skikkelig skuffa...

[erteposen + 4]

Jeg liker ikke valentines, men kan gode svare for morsdagen. Når du har fortalt han om dine forventninger, og det ikke innebærer gaver, har du all grunn til å være skuffet. Barna våre liker å lage kort, lage frukost til mamma/pappa og feire dagen, og det er veldig koselig. Blomster og gaver er helt unødvendig, men det er godt med de dagene der barna gjør litt stas på en sammen med faren.

[Mille**]

Ja, du har lov å være skuffa, hadde jeg også vært. Her har jeg blitt gjort stas på, og syns det er veldig koselig.

 

Klem til deg, og gratulerer med morsdagen. )

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Ja du er ikke alene om å være skuffa(bryr meg ikke mye om valentin da men morsdag) Her var det og en gubbe som sov lenge. Sto opp med barna rundt 9.00 så ikke tidlig i hvert fall;) Styra med frokost, sendte eldste opp for å si til pappaen at det var frokost. Han kom ned når klokka var 12!!!!

 

Etter det gikk han å stura halve dagen(minst) for at det ble for dårlig tid å dra til mormoren hans, før vi skulle vært nødt å dra hjem å legge minsta og spise middag.

 

Så gratulerer på morsdagen til meg liksom...

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Og for å si det som deg hi, det var i hvert fall ikke mannen min som lagde middag..

[Gjest]

Jeg forstår deg veldig godt! Jeg har aldri hatt en skikkelig mordag og enda mindre valentinedag,har hatt 2 samboere,medberegnet han jeg har nå,og begge vet hva jeg ønsker.Jeg har vært år sagt klart i fra at på mordagen skal ikke mor gjøre noe,ikke lage middag eller noenting,gått ut og spist middag har vi gjort,og kjøpt kake,fordi JEG har gjort d slik! Aldri har noen av samboerene gjort noe for det! Aldri fått en gave til mordagen,jo forresten 1 gang,men d var faren min og samboeren hans som kjøpte en verdens beste mor-kopp til meg fra eldstegutten da han var liten.

 

I år er d første gang min nåverende samboer har spandert middag OG kjøpt kake! Ikke verst.Nå når jeg begynte å drite oppi mordagen fordi d aldri har vært en skikkelig mordag! Har ikke fått gave og han har ikke gratulert meg enda da..

 

Jeg synes du har all grunn til å være skuffet!

 

 

[Amonym i dag]

Takk for gratulasjon, Sina:-)

 

Bluberrypai, hva gjør vi med sånne menn da? Er det mulig...gratulerer med morsdagen, Bluberrypai!!

[Sjokoladebanan]

Forstår godt frustrasjonen din.

 

Det hørtes nesten ut som min dag! Du er hvertfall ikke alene.

 

Men det virker egentlig som om at man ikke har lov til å være skuffet over slike dager her inne.

 

 

 

 

[Pellepan07]

JA, SEF ER DET LOV Å VÆRE SKUFFET!!Er så sinnsykt godt at noen andre også setter ord på dette, er innmari skuffet her jeg sitter jeg også!Har to barn under 3 år, så de får jo ikke gjort så masse stakkars, men samboeren kunne i det minste sagt noe om morsdagen til meg, noe han da ikke har gjort. Han hadde bursdag i går, og ble feiret med kaker sammen med sine foreldre og svigerforeldre i dag(jeg har jo da stått på kjøkkenet i hele dag og bakt, noe som er en selvfølge for meg da han tross alt hadde bursdag i går og vært på nattevakt i natt). Jeg hadde kjøpt morsdagsgave til svigermor fra han, og mamma og svigermor lagde oppstandelse da han måtte innrømme at han ikke hadde gjort noe i forbindelse med valentines eller morsdag til meg, men dette avfeide han med at jeg tross alt har bursdag om en måned..Fortsatt ikke noe gratulerer til meg..Jeg kan ikke noe for det, men har hatt en klump i halsen i hele dag, det hadde ikke kostet ham så innmari mye å gratulere meg med morsdag og gitt en liten oppmerksomhet til meg.Han vet jeg er usigelig sliten om dagen med å være mye alene med ungene og hus. Nå tror han at jeg er sur fordi han ikke har vært romantisk pga valentines(jeg driter i valentines!!!), men jeg orker ikke gi ham inn med teskje heller da, og ikke særlig gira på å være kjempeinteressert i å høre om hans natt på jobb og underholde ham med skravling. Ja, jeg er litt sur og skuffa, og det mener jeg at jeg har rett til, så får jeg heller bli blid igjen i morgen..

[solita 06]

Skjønner at du er skuffa ja!

Han kunne i det minste stått opp med barna og servert deg en kaffekopp på senga..

 

Ja,ja, her har jeg gått og stura og vært litt halvbetutta fordi jeg er alene og tenkt at "alle andre" har badet i oppmerksomhet og familielykke!

 

Jammen lettere å være realistisk når en ikke har en partner å forvente noe fra..

Sendte gratulasjons sms til alle alenemødre jeg kjenner da jeg våknet, fikk mange hyggelige og takknemlige sms´er tilbake :-)

Etter at jeg ble alene sluttet jeg å vente på at noen skal kjøpe blomster til meg, og kjøper til meg selv 2-3 ganger i mnd. Hadde nydelige roser og tente lys til måltidene i dag.

 

Uff, nok om meg, men nå fikk jeg justert oppfatningene om hvordan "alle andre" har det. Jeg vet i hvert fall hva jeg har/ikke har!

 

Kanskje du skal unne deg noe neste år, blomster, frisørbesøk f.eks?

Og se på barna dine, du er verdens beste mamma! Gratulerer og klem til deg :-)

 

 

[Makko med to små gutter]

Vel jeg er ikke det... selvom jeg stod opp med ungen, laget frokost, og vekte mannen. Mannen har også fått endel timer fri og lest bok og slappet av. Jeg har luftet bikkja det den trenger og gjort det som skal gjøres av husarbeid. Mannen har laget middag. Så her i hus, en helt vanlig søndag!

 

Hvorfor er jeg ikke skuffet? Jeg kjenner mannen min. Hadde han kommer med roser og andre romantiske ting i dag, hadde jeg vel sett på han og lurt på om han var utro...

[solstråle69]

Makko og lillegutt - så deilig å lese noe så ærlig, og ikke minst realistisk! :-)))

[råååsa-med gutt og jente:)]

Nå er min mann i nordsjøen for tiden så jeg forventet jo selvfølgelig ikke så mye hjelp her i dag:) men sitter også igjen med en litt skuffet følelse.......før han reiste la jeg oppi en liten romantisk gave i bagen hans uten at han visste om det. Den fikk han åpne i dag. Fikk da et takk for den men jeg hadde kanskje forventet meg blomster på døren eller noe....sikkert mye å forlange, men jeg er ikke akkurat bortskjemt på de kanter fra før av. Så jeg dro på gartneriet å kjøpte blomster til meg selv i dag og takket pent for blomstene til han. Jo versågod sa han bare da. Da jeg nevnte at jeg ikke hadde fått høre "gratulerer med morsdagen" fra han fiikk jeg et "jo gratulerer, men det er det vel ungene som skal si til deg. jeg skal jo gratulere min mor". Hm........så det er kanskje det alle menn tenker??

 

Morsdagsgave måtte jeg selv ut å kjøpe før han reiste ut.

 

Irriterer meg at han ikke klarer å komme på NOE selv.....

 

Nei nå får jeg gå å legge meg. Ble bare sint av dette!!!

 

GRATULERER med morsdagen jenter!!!!!!!

[Tante Blås Squaw]

Et velment råd; når du er skuffa over mannen, nytter det ikke å "være stillere enn vanlig." Du må si ifra hva som plager deg.

[Gjest]

råååsa-med gutt og jente:) :

"jo gratulerer, men det er det vel ungene som skal si til deg. jeg skal jo gratulere min mor". Hm........så det er kanskje det alle menn tenker??

 

Dette inntrykket har eg av veldig mange og. Har hatt det leeenge!

Men, så har eg passa på å forklare for mannlege vennar av meg, at alle mødre fortenar ein gratulasjon, ikkje berre eins eiga mor.

Dette har resultert i at eg får gratulasjonar av både den eine og andre kompisen;)

 

Når det gjelde min sambuar og meg, så pleier vi ikkje å markere dagar som morsdag og farsdag, då sonen vår er så liten endå. Men vi har vore innom foreldre/svigerforeldre på dagen og ete litt kaker og slik. Mellom oss har det i grunnen kun vore "gratulerer med dagen".

Eg må i grunnen innrømme at eg vart positivt overaska då han gratulerte meg heilt uoppfordra i dag! Hadde i grunnen trudd han skulle gløyme det, då han er bortreist for tida.

 

Men tips til alle mødre som ønskjer å få oppmerksomheit: forklar forventningane på forrhand. Og om han skulle gløyme det, send ein diskre sms eller skriv ein lapp der det står: "ville berre minne om morsdagen. Har du kjøpt blomster til mor di, og gratulert mødrene du kjenner?"

 

[bondeknøl]

Jeg stod opp med frøkna i dag, har ikke hørt en eneste gratulasjon fra han! Mannfolk er litt trege... hehe

[___]

Du er ikke hans mor. I den forbindelsen synes jeg ikke du har mye å vente.

I forhold til valentinagen bør dere være likeverdige. Hva ga du ham? Han forsøkte da tross alt å gjøre noe hyggelig for deg, både med lodd og med film.

Når det gjelder fastelaven forventer jeg at foreldrene gjør noe for fammilien, i hvertfal at de baker boller og spiser sammen.

 

Jeg synes ikke du har så mye å være skuffet over, men det er jo bestandig leit når kjærester ikke har de samme forventninger til merkedager.

[Hønemor og gullgutten]

Jeg skjønner at du er skuffet.

Selv stod jeg opp med sønnen vår litt før 8 (er 2 år), var veldig trøtt. Hadde rydda etter at han hadde noen kompiser på besøk natta før, etter at de dro ut på byen rett før stengetid, og redd opp seng til en av disse som skulle overnatte. Lagde frokost til meg og min sønn, samboer stod opp rundt 10, sa ikke noe om morsdag. Han var ute en tur senere på dagen og kjøpte et ukeblad til meg fra min sønn som morsdagsgave, jeg har ymtet frampå at jeg kunne tenke meg en liten blomsterbukett, så ukebladet må jeg si skuffet meg. Har søndagsåpne blomsterbutikker her, så skulle vel ikke vært så vanskelig å ordne det.

 

Han sov på sofaen i mange timer, mens jeg lagde middag og gjorde husarbeid, samt lekte med sønnen vår. Rett før han skulle legge seg i kveld spurte han om det var noe han skulle hjelpes til med, og ingenting er vel mer irriterende enn det, det må da gå an å se hva som skal gjøres og uansett spørre før dagen er omme!

[Gjest]

Man tar seg jo ikke tid til å vurdere om det er lov eller ikke å føle det ene eller det andre. Hvis mannen min hadde glemt dette, greit. Men etter hint og ymt...SUR!

 

[Knotten & lille persille]

Det eneste jeg ønsket var å sove lenge siden det var en evighet siden sist og jeg hadde en hard uke på jobb bak meg. Var leeeenge oppe på lørdag siden jeg kunne sove på søndag, DET viste seg å være dumt!

 

Kl 7 var det et lurveleven i huset så da måtte jeg opp for å roe gemyttene. Da fikk han klar beskjed om at dette syntes jeg var superskuff og ikke minst respektløst! Ikke noe gratulasjon eller kort der i gården nei. Eldste ble helt fra seg og fortet seg å tegne kort til meg, sammen forfattet de en kjempesøt sms som de sendte til meg mens jeg sto midt på stuegulvet og kjeftet i vei:-) fikk litt dårlig samvittighet ja..... mannfolk klarer ikke å huske på sånt, ihvertfall ikke min:-)

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Det hjelper ikke å hinte, i hvert fall ikke for mannen min. Jeg sa klart fra på lørdag at i morgen gleder jeg meg til å sove lenge, for da er det jo morsdag! Og det fikk jeg lov til. Ble vekket kl. 9 av mann og barn med blomster og et kort hvor det sto at i dag kunne jeg bare slappe av og ikke gjøre noenting... Og så stakk mannen min av gårde på skitur og lot meg være igjen med to barn under 3 år... :-) Men bortsett fra det var han veldig flink.

 

Nei, jeg er heldigvis ikke skuffet, men jeg skjønner at du er det! Det minste man kan kreve er å få et par timer ekstra søvn den ene dagen i året...

[Gjest]

jeg skjønner at det er mnge som er skuffet. Det synes jeg er trist for dere. Jeg forstår ikke helt skuffelsen, dere er da ikke mor til deres mann/samboer/kjæreste? Og Valentines går begge veier. Jeg synes det er litt rart at folk forventer så mye av partneren sin når det er morsdag. Morsdagen blir vel mer markert når barna er store nok til å gjøre det?

[Verbena]

Desverre så må du nok bare leve med det eller si fra, at du er stillere enn vanlig er det ingen mann i verden som forstår noe av uansett. Menn er ikke tankelesere.

Siden du faktisk fikk en valentins oppmerksomhet av han lurer jeg på hva han fikk av deg? For den skal da gå begge veier og ikke bare til ho-kjønn sånn som jeg har forstått det værtfall. Men nå har jeg aldri markert valentindagen heler da.

 

Jeg fikk for første gang etter rett over 6år som mamma min første oppmerksomhet i forbindelse med morsdagen. Før har jeg fått en gratulasjon fra mamman min og det har vært det hele. Men i år har jeg fått blomster og kort fra samboeren min, og han er ikke faren til barna mine. Og når vi hadde hentet barna hos faren deres så forklarte han de at det var morsdag og det er en dag man viser mamma`er hvor glade man er i de, så da fikk jeg noen kjempe klemmer fra guttene mine. Etter flere år med faren til guttene som synes at både mors og farsdag er noe sprøyt så kan man trygt si at denne damen var rørt til tårer i går værtfall!

[Gjest]

Jeg er enig med Teline.

 

Jeg sier ikke at folk ikke skal bli skuffet. Det jeg lurer på er hvorfor så mange lar seg skuffe? Hvorfor ha så mange forventninger til en slik dag?

 

Er det så viktig å sove lenge og få frokost på sengen akkurat den dagen i året fordi noen har sagt at vi skal "feire mor" en dag i året. Er det ikke viktigere at familien setter pris på hverandre de 363 andre dagene i året?

 

Når barna er store nok vil de helt sikkert gjøre stas på dere, men hvorfor legge dette på samboeren/mannen før det?

 

Eller; lag boller selv, kjøp en bukett blomster eller vær en god mor og lek med barna :-) SMIL DAMER!

[MathildeC]

Du har lov å være skuffet når du har sagt klart fra hva du inderlig ønsker deg. Sove lenge og frokost er ikke mye å be om.

Det verste som vet er at mannen bare "forventer" at den bedre halvparten skal stå opp.

Selv slapp jeg skuffelser, da jeg ikke forventet noe (og det sa jeg fra om). Jeg venter med å feire morsdag til ungene er eldre og forstår dette, og da markerer vi det sammen med koselig frokost, kanskje et kort og en tur på noe morsomt.