Fikk dere noe da dere flyttet hjemmefra?

[Anonym bruker]

Jeg ahr aldri fått mye fra foreldrene mine, men har alltid hatt god støtte og fått gode råd fra dem.

 

Jeg flyttet da jeg var 19år og hadde da brukt det siste året på å spare opp til å overleve de første mnd hjemmefra uten jobb.. Flyttet ut med 60 000 oppspart gjennom helge og feriejobber.Siste 2 mndr hjemme jobbet jeg 2 forskjellige jobber nesten døgnet rundt. Brukte jo i tillegg noe på meg selv av de pengen jeg fikk utbetalt..

 

Begynte å jobbe ferier da jeg var 12 år, og i tillegg helger fra jeg var 13.. Da sluttet de å kjøpe klær til meg fordi jeg tjente penger selv.

 

Resultatet er et veldig økonomisk hode, og at jeg vet å sette pris på alt jeg har klart å anskaffe selv.

 

Fikk dere noe økonomisk støtte da dere flyttte hjemmefra??

[Anonym bruker]

Jeg fikk juling av mamma, rømte til et annet familiemedlem og flytter selvfølgelig ut... da var jeg 16 år, og det var vel ikke heeelt planlagt. Mamma hadde beslaglagt konfirmasjonspengene mine fordi jeg tulla bort noen tusenlapper på ny mobil og tilhørende deksler. Barnevernet betalte husleie, og jeg fikk stipend, barnebidrag og barnetrygd. Resultat? Økonomisk katastrofeområdet, men jeg klarte meg flott og er idag veldig økonomisk anlagt om jeg virkelig vil

[Anonym bruker]

Nei, flyttet jo ikke hjemmenifra før jeg hadde jobb.

 

Flyttet hjemmefra da jeg var 18 og aldri bedt om hjelp annet enn som kausjonist på lånet da jeg som 19 åring kjøpte min første leilighet

[Anonym bruker]

Jeg flytet da jeg var 16 år. De betalte meg 250 kr i uken til mat, bins osv og skolebøkene mine de første 3 årene.Jeg betalte husleien og klærne selv.

Etter det klarte jeg meg selv.

 

Jeg er også veldig økonomisk.

[Anonym bruker]

Fikk noe? Nei, man pleier jo flytte hjemmefra fordi en er blitt voksen og da greier en seg selv vel?

[Anonym bruker]

Jeg gikk 100.000kr av pappa som vi brukte på egenkapital. Så hadde jeg 70.000 oppspart selv, med hjelp fra foreldrene mine og besteforeldrene mine. Dette brukte jeg da på bil(etter pappa, fikk over halv pris) og masse til leiligheten. Fikk også 20.000 av mamma'n min for å bruke på å pusse opp badet.

 

..Utenom økonomisk støtte fikk vi komfyr, micro, masse småting hele tiden og hjelp når som helst.

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Tja, jeg var 16 da jeg flyttet ut da, men klarte meg vel egentlig selv. Bodde på internat.

 

Vi fikk fryseskap av svigers da vi flyttet sammen, noe vi satte veldig stor pris på:-) Fikk også låne sofa, seng, komfyr å sånt i begynnelsen - til vi hadde råd til å kjøpe nytt:-)

[Anonym bruker]

Jeg fikk stuebord og to stoler til fødselsdagen min. Desuen fikk jeg kjeler, glass, tallerkner ol fra ting som lå på loftet som foreldrene mine hadde vraket opp gjennom årene fordi det var kun få like, manglet en hank ol.

[Anonym bruker]

Alle er ikke voksne. Jeg var 15 og flyttet for å starte på vgs. Fikk ikke noe spesielt, men de betalte husleien min. Fikk 3500 i stipend, og det levde jeg av. Ble det lite, så fikk jeg penger. Jobbet ikke etter skolen siden jeg hadde trenging 5 kvelder i uken, og de to andre måtte jeg lese og komme à jour medskolearbeidet.

[Anonym bruker]

Jeg fikk 3 timer på å pakke tingene mine av stefaren min.

Da var jeg 19 og mamma hadde dødd for 3 uker siden.

 

Og den gavmilde mannen ga meg mikroen som vi hadde hatt hjemme...

NICE

[Anonym bruker]

Fikk to tomler opp og et "lykke til".

 

De første 4 årene hjemmefra var det Lånekassen som besørget. Ikke så dumt å ta utdannelse!

[Anonym bruker]

Flyttet hjemmefra da jeg var 16. Fikk ikke noe annen støtte hjemmefra enn at moren min betalte tlf.regningen min. Kunne jo selvfølgelig be om penger, men det hadde jeg ikke noe behov for.

 

Jeg har alltid vært veldig økonomisk av meg. Nå sitter jeg her som 19 åring med en nydelig datter, gubbe, hus og ny volvo i garasjen. Livet har virkelig gått min vei de siste årene.

[Anonym bruker]

Mine foreldre hadde veldig lite penger så jeg har vel knapt fått noe økonomisk støtte derfra etter at jeg fyllte 15-16 år.

Fikk stipend på videregående selv om jeg bodde hjemme (sier litt om inntekten til foreldrene mine) så jeg kjøpte bøkene mine selv og resten av pengene "lånte" mamma. Fikk de aldri tilbake så de skulle betale lappen min, jeg fyllte 18 år og de hadde fremdeles ikke penger så jeg betalte lappen selv. Har tjent egne penger siden jeg var 13 år og klart meg selv med klær osv.

 

Da jeg var ferdig på videregående begynte jeg jobbe, hadde to jobber, en på dagtid og en annen på kveld helg. Tok lappen, kjøpte bil og flyttet hjemmefra. Det jeg fikk var hjelp til å kjøre senga og andre ting til den lille hybelen jeg flyttet til.

 

Har aldri fått noe økonomisk hjelp hjemmefra, har vel heller vært andre veien, at de har lånt penger av meg som jeg aldri har fått igjen.

 

Resultatet er at jeg er veldig økonomisk og har en ryddig god økonomi i dag, sitter mye bedre i det enn foreldrene mine.

[Anonym bruker]

Beskjed om at jeg ikke var velkommen på besøk hvis jeg ble gravid.

 

Flyttet da jeg var 16 år.

[Anonym bruker]

Fikk flyttehjelp

[AO3]

Nei, jeg fikk ikke noe. Jeg flyttet til utlandet, ellers hadde jeg sikkert fått noen gamle møbler og småting til hjemmet (det fikk mine yngre søstre). Men - noen uker før jeg flyttet kræsjet jeg bilen til faren min (ble en ganske stor bulk i panseret), og de betalte verkstedregningen, så det var jo veldig snilt av dem - og en fin flytte-hjemmefra-gave, i og for seg.

[Anonym bruker]

Nei, har alltid vært selvdreven når det kommer til økonomi.

[Anonym bruker]

Nei, og ingen av mine venner fikk det heller. Vi levde på studielån, jobbet om sommeren og fikk vel kanskje lånt penger på slutten av året om pengene ikke strakk til.

[brooklyn]

Flyttet hjemmefra for å studere da jeg var 19 (etter gymnaset). I tillegg til lån/stipend fra lånekassen fikk jeg 1500/mnd fra mine foreldre som skulle hjelpe meg litt hver mnd. De siste to årene før jeg flyttet fikk jeg også 1500/mnd av dem. Det skulle dekke alt av klær og bjoootyting, bensin (nar jeg hadde fått lappen), kino, slike ting. Har vokst opp et godt stykke utenfor allfarvei, og skulle vi noe, måtte mamma og pappa kjøre oss. Det giddet de ikke alltid, så de "betalte" seg fri, iogmed at det var praktisk vanskelig for meg og min søster å ha jobb da offentlig transport ikke eksisterte hos oss.

 

Gikk likevel, på tross av disse 1500/mnd på en liten smell rundt juletider, så da måtte jeg vokse opp, fikk meg en jobb ved siden av studiene og har etter det klart meg alene. Pappa var ikke akkurat dødsimponert da telenor stengte telefonen min...

[Anonym bruker]

Massevis - og får det fortsatt enda de er pensjonister og jeg er over 40! Jeg har sagt det til dem flerfoldige ganger at de godt kan slutte, men de har hatt bra betalte jobber hele livet, er veldig nøkterne selv, bruker bare penger på det de trenger og sier at de har så mye at det er bedre at vi får det nå mens vi trenger det enn å få en stor arv som vi må skatte masse av senere.

 

Føler at jeg må si at jeg har et yrke innefor kunst/kultur som gjør at jeg aldri har vært fast ansatt noe sted og aldri tjent mye selv og at det samme har vært for de to mennene i mitt liv. Det at vi får hjelp fra dem har ikke ført til at vi er sløsete med penger, men det har kanskje gjort at jeg på en måte føler at jeg står litt til ansvar overfor dem - selv om de sjelden kommenterer direkte hva vi bruker pengene på....

 

Det føles trygt å ha dem i ryggen - særlig da jeg var alenemor hjalp det veldig å vite at jeg aldri kom til å stå på bar bakke. Jeg kan selvfølgelig aldri gjøre det samme for mine barn, for jeg vil aldri tjene så bra, men jeg ser også fordelen ved det. De må klare seg mere selv, og det gjør de jo!

[Anonym bruker]

Nei fikk ikke det.......

[Anonym bruker]

Hmmm, her var det mange som ikke har fått noenting, er det derfor vår generasjon sparer så iherdig til våre barn tro? For å gi dem den startkapitalen i livet som vi selv aldri fikk, men ønsket at vi kunne få?

[Anonym bruker]

jeg rømte hjemma i fra når jeg var 14 år (hadde de vanskelig hjemme), bodde hos en venn til jeg vist hva jeg skulle gjør. mamma blanet inn barnevernet og jeg ble flyttet til et ungdomshjem for kun jenter. her sparte hjemmet opp barnetrygden min på en egenkonto, da jeg var blitt 16 flyttet jeg i leilighet med tilsyn da fikk jeg dekket husleie av barnevernet og fikk 1000kr pr uke til mat og aktiviteter (fikk ikke stipend siden jeg bodde her) deretter fikk jeg meg jobb uten om skolen.

 

når jeg flyttet videre var 17 år. fikk jeg 4000 hver mnd til å dekke noe av husleia fra barnevernet (dette var uten tilsyn) fikk også et stipend på 3500 kr pr månde (tok aldri studie lån) og jobbet 4-5 kvelder i uken fikk rundt 8000 tusen i lønn pr mnd og jeg min samboer bodde hos meg som var i full jobb. jeg hadde også barnetrygden min som de hadde spart opp til meg. til jeg var 18 så måtte jeg klare meg selv, men fikk spart litt så de gikk heilt fint.

 

fikk også av mamma vaskemaskin, oppvaskmaskin og kjøleskap.

 

jeg lærte å spare penger og levde med å jobbe gjenom helle utdanningen min. jeg har også lært mye om barneoppdragelse og vett nå hvordan jeg skal takle en tennåring vist mine barn blir like galne som meg jeg var rett og slett umulig, hehe. ikke kom jeg hjem når jeg skulle og sov gjerne vekke ei heilt helg uten mamma vist hvor jeg var.

[Gjest]

Foreldrene mine har ikke mye penger, men jeg fikk med meg en stekepanne, to kjeler, ett sengesett og litt bestikk. (alt var allerede i bruk hos pappa) så han bidro jo med det han kunne. I tillegg fikk jeg mange gode råd og tips om hvordan leve billigst mulig og påpakk om å alltid betale husleia i tide:)

[♥Nemi♥]

Jeg flyttet hjemmefra og inn til mitt eget hus. Så vi har fått litt innflyttergaver og små babyting:)