Gå til innhold

Hvordan er overgangen fra to til tre?!


..snøklokke..

Anbefalte innlegg

Akkurat nå ser jeg med både skrekk og gru frem til å få en liten i hus! Guttene våre er i en enorm kranglefase, de nærmer seg 4 og 6 årsdagen, og gode tid så mye krangling, hylig og sutring det er for tiden. Kjempekjedelig! Hvordan skal dette gå med enda en i hus:-/

 

Hadde vært utrolig fint å høre andre sine erfaringer på dette området, eller kanskje noen som sier at det roer seg snart:) Eldstemann beg jo skolen til høsten, og jeg håper det kan hjelpe på. Minste mann er fortsatt "liten" syns jeg, han griner lett, og jeg føler ikke at han snart er 4 år.. Men men.. det snur forhåpentligvis etterhvert.

 

Jeg gleder meg jo selvsagt veldig mye til et barn til, men jeg kjenner jo at jeg er litt redd for hvordan det kommer bli.. Har et ørlite håp om å få en jente denne gang, men regner med at det kommer en til med tut:)

 

Håper noen tar seg tid til å svare:)

Fortsetter under...

Jeg tror det har mye med om du får en jente eller gutt og om du er ærlig med deg selv. Jeg har en god venninne som alltid hadde ønsket seg jente, men som fikk to gutter. Hun klaget ofte over hvor slitsomt det var med to små (2 1/2 år i mellom dem), og det virket ikke som hun likte å gå hjemme.

 

Hun ble gravid igjen da andremann var liten baby og fikk jente som nr 3 bare 16 måneder etter siste gutt. Da var alt plutselig så greit og hyggelig (selv om de fleste sikkert skjønner at det ble mer enn dobbelt så hektisk på grunn av den lille aldersforskjellen mellom de to siste). Hun har egentlig forandret holdning til det meste og gått fra en gangske negativ dame til å bli mye mer harmonisk og fornøyd dame.

 

Jeg sier ikke at det blir slilk for deg, men det er viktig å være ærlig med seg selv og søke hjelp tidlig om en blir skuffet over kjønn. Det er ikke allment akseptert å være skuffet over kjønn, derfor er det tabu å snakke om... Må selvfølgelig legge til at hun er like glad i dem alle 3, men hun føler nå at livet har blitt mer som hun ønsket og drømte om...

 

 

 

 

 

Spent på dette jeg også:)

Har en gutt som skal starte på skolen til høsten, og jente på 3 år fra før, nå har vi termin slutten av sept.

 

De er veldig gode venner de to jeg har da,selvfølgelig litt slossing,men de har veldig mye glede av hverandre. Det er bare 2.5 års forskjell på dem,og det tror jeg har mye å si. Blir litt større aldersforskjell på mini da, men er veldig spent ja :)

Annonse

Hei, jeg ha 3 barn, på 3,5 år, så her er det liv i huset. En gutt og 2 jenter. Å nå starter vi prøvingen på nr. 4 :-) Kan bli mye sutring og kranglig til tider, men om man er litt våken selv så er jo ungene egentlig ganske lett å avlede... Jeg syns nesten at uttrykket en er som ingen to er som ti passer ganske bra. Klart det er en stor omveltning å få sitt første barn. Men da har man en å fokusere oppmerksomheten på, med to barn blir fokuset flyttet å plutselig må det første barnet lære seg å vente, å dele på mamma og pappa :-) Førstemann ble fryktelig sjalu når vi fikk nr. 2, men det gikk bedre etter hvert, når hun ble 7-8 mnd. å han begynte å se på henne som en han kunne leke med snudde tingene seg. De har mye glede av hverandre og er tett knyttet til hverandre. Overgangen til nr. 3 gikk uendelig mye lettere. De to største hadde hverandre, var vant til å dele både på ting og oppmerksomhet, å vi selv hadde vel også lært en del når vi fikk nr. to. Denne gangen opplevde vi ingen sjalusi, bare glede og stolthet over å bli storebror og storesøster. Selvfølgelig blir det mer å henge fingrene i. Det er flere å stelle og kle på, enorm stor klesvask (!), å det tar lenger tid å gjøre 3 stykker klar når man skal ut. MEN det er 3 søte små som kommer tassende inn til oss på morgenkvisten å vil ha en klem. Tre som leker og ler sammen om dagen. Tre som setter seg tett sammen om kvelden for å høre mamma eller pappa lese godnatthistorie. Tre stykker å klemme god natt og tre stykker som legger kinnet sitt tett inntil ditt og hvisker i øret "gla' i deg mamma"...

Jeg syns overgangen fra en til to var mye større en fra to til tre. Når vi hadde vært hjemme med minstejenta i noen uker sa jeg til mannen min at det føles så rett. Det er som om det altid har vært slik, at det var meningen at vi skulle ha henne også :-) Håper at det er meningen at vi skal få en til også!

Så flott skrevet! Ikke så ofte jeg har sittet med tårer i øya når jeg har lest på BIM, men nå randt de litt også gitt:) Venter nr 3 i juli/august og min første er da litt over tre og nr to 1,5 år så jeg liker historier om andre i samme situasjon som har det bra! Takk for at du delte dette med oss.

Har selv en på 1,5 og en på 3 (ja og en på sju i tillegg, da) og hadde jeg skulle hatt en baby til nå, måtte jeg hatt en arm eller to til! De er stort sett blide, men når de krangler , ja da må jeg fysisk gå imellom. De er til tider ertete begge to, og minstemann klyper og biter. 1,5 år mellom er flott når minstemann er nyfødt, og senere når de blir 4-5 år gamle og eldre, men gud a meg hvor slitsomt det er innimellom. Jeg anbefaler faktisk ikke to så tette, det har blitt litt mote nå synes jeg.. Ikke spesielt gjennomtenkt..

to tette er super koselig for barna og kjempe travelt for mammaen:) bare tenk når de blir litt eldre og er så tett i alder:) kjempe koselig.)

 

men er enig med deg anonym, det virker nesten som det er mote å få to tette:)

 

1,5 år mellom mine to og det blir 23 mnd mellom nr 2 og 3...merker det blir godt med 2 år imellom...men tenker av og til at det hadde vert godt med 3 år imellom barna;)

  • 2 uker senere...
  • 1 måned senere...

Vi har to jenter på 6 år og 4 år. De er både perlevenner og uvenner på en gang. Vi venter nr. 3 ca desember. Vi har ikke offentliggjort det ennå, men jentene snakker mye om at de har lyst på lillebror/lillesøster.Tror det kommer til å gå veldig bra. Det kommer selvfølgelig til å være situasjoner med krangling og grining. Men det tror jeg ikke blir forverret med barn nr 3.

I din situasjon har du jo også allerede litt grining og krangling. Det blir nok veldig stas for guttene å bli storebrødre. Kan jo være at de vokser en hel del på det og føler at de må oppføre seg deretter.

Lykke til!!!!!

 

Annonse

Mange fine svar og refleksjoner. Når jeg skrev dette innlegget i februar htrodde jeg at jeg var gravid, men det var nok et kjemisk utslag. Nå er jeg gravid, snart i uke 7, og nå gruer jeg meg ikke så mye lenger:) Jeg har tenkt mye siste månedene, og gleder meg mye til å få en liten pjokk eller jente i desember:)

Den overgangen syntes jeg var flott. De gikk fra å være to som konkurrerte om oppmerksomhet med mer til å bli en liten flokk hvor det ikke er så mye direkte motsetninger. Men det er klart det er intenst. 19 måneder mellom mine to minste og det var slitsomt i starten. Nå er minstemann passert ett og da begynner det å fungere godt.

  • 2 uker senere...

Dette er jeg også veldig spent på. Guttene blir 11 og 6 når minsten kommer i desember. Nå begynner det å gå inn her og jeg tør så smått å glede meg nå når jeg nermer meg 10 uker:)

 

Tenker det blir både og jeg. Litt sånn "uff, pån igjen følelse" og "du så deilig med en liten igjen" :) Lykke til alle sammen.

Måtte bare kommentere Luna sitt innlegg, det var som å lese om seg selv!!! på'an igjen og gleder meg til en ny baby- 2-delt i følelsene ja! Jeg har 2 jenter fra før, de blir 9 og 6 rundt terminen i september, og vi venter en gutt denne gangen! Men lykken er stor da det er samboers første barn, vårt første barn sammen (og det siste pga min alder)..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...