Gå til innhold

HVORFOR er morsdagene, farsdagen og valentinsdagen så innmari viktig?


Anbefalte innlegg

Er det for å kunne dyrke "stakkar-meg-som-har-så-håpløs-mann/samboer" eller? Her i huset har vi aldri brydd oss om sånt. Vi koser oss sammen. Vi kjøper kake, fordi det er en fin anledning til å spise kake. Ikke fordi jeg skal sitte og vente og bli forbanna på mannen min fordi han ikke gir meg noe.

 

I år glimtet han til og kom hjem med avskårne blomster til meg da, kjempeflott, men jeg hadde nå aldri kunnet komme på å bli sint på han om han ikke hadde gjort det.

 

Grav dere opp av selvmedlidenheten og gjør noe selv for å skape hygge. Vil ikke mannen være med, så la han være, og kos deg med barna. Det er de du er mor til:D:D:D:D:D

 

Ha en fin dag!

Fortsetter under...

Jeg og spyr av slike dager. En ting er en liten oppmerksomhet, men hele hurven her inne sitter å griner over at de ikke fikk sove lenge, fikk frokost på sengen, ikke fikk gaver, blomster, herregud for en barnslig gjeng!!

Men surver og griner du over det fordi din mann ikke deltar.

 

Det er nå greit nok der alle i familien er enige om at dette er en fin dag, verdt å gi oppmerksomhet. Men stadig vekk er det mange her som skriver at mannen dere gir blanke f..n i dette, og blir såret og lei seg og da bare skriver ned alt det negative om mannebeinet sitt.

Annonse

Valentinsdagen har vi aldri feiret, vi er for gamle til å ha vokst opp med det så det kommer vi nok aldri til å feire heller..

 

Jeg har vokst opp med å bake kake på mors- og farsdag, synes det er koselig. Var aldri noen presanger mens jeg vokste opp, men vi tegnet gjerne en tegning eller laget et kort.

Jeg har videreført det og lager alltid kake på disse dagene, som regel har vi også en god middag og kan inviterere svigerforeldre og foreldre.

 

Gavene er helt underordnet, det er familiekosen som er viktig. Nå pleier jeg å få en liten gave på morsdagen da, men forventer ingenting, og blir ikke skuffet om jeg ikke får. I dag fikk jeg en nydelig bukett lilla tulipaner.

Mannen min får alltid årets Pondusbok til farsdagen, det er fordi han venter sånn på den boka og det blir altfor lenge å vente til jul, den kommer jo tross alt ut i oktober ;)

Synes det er en fin tradisjon jeg, ungene storkoser seg når vi sitter og klipper, limer, tegner og lager farsdagskort. De riktig tripper av spent glede når vi gir det til pappaen..

Jeg ser at ungene setter pris på mors og farsdagene nå som de fårstår litt mer og jeg syns disse dagene er for ungene.

 

Jeg peket på bketten i butikken og sa til mannen min kan du kjøpe den til meg?

Jeg sa også at jeg ville han skulle ordne i stand frokost på sengen til meg sammen med ungene og huske på kortene de hadde laget i bhg.

 

Bedre å si fra i stede for å sitte stum som en østers og tro at mannen kommer på det av seg selv.

Ungene syns det var utrolig spennende å ordne i stand til meg sammen med han og var veldig stolte over de fine kortene de hadde laget til meg:o)

valentindagen bryr jeg meg ikke noe om. Dette er ikke noen tradisjon hjemme hos oss. Morsdag og farsdag er hyggelige dager vi har feier alltid. Kitt hyggelig å gjøre stas på mor og far. Men, forventer ikke å bli vartet opp. Fikk blomster av mannen og det satt jeg pris på, også skal vi lage litt god middag med fastelavensboller i dag, men kake hadde vi hatt normalt.

Ville aldri sutret om det ikke kom blomster heller.,

For noen er slike dager veldig viktig og da syntes jeg faktisk at de skal få lov til å syntes det uten at andre skal rakke ned på de.

 

For meg spiller de overhode ingen rolle. Men jeg skjønner at for andre er de viktige.

 

Noen har karnsje vokst opp med tradisjoner om morsdagen/farsdagen.

Eller av andre grunner har forventninger. La de nå ha det, om de ble skuffa så er jo det trist for dem. Hvorfor skal andre hisse seg opp over det?

Syntes det blir litt sånn jeg er bedre en dere.

Du har funet noe som passer for deg og det er kjempebra men det betyr ikke at det er fasitsvar for alle. :)

Vi hadde en stor tradisjon på mors- og farsdag da jeg og broren min var små, på morsdag sto pappa opp sammen med oss, og mamma på farsdag. Etterhvert ble vi så store at vi kunne koke kaffe selv, og finne fram brettet til kopper og fat. Så listet vi oss inn på soverommet til mamma og pappa og gratulerte høylytt. :)

 

Da jeg var fjorten år flyttet pappa. Det såret meg veldig. Faktisk så mye at jeg boikottet farsdagen i nesten 10 år.

 

Vi feirer ikke egentlig morsdag og farsdag her i huset, annet enn at datteren vår lager til en presang og et kort.

 

Jeg ble intervjuet i lokalavisen en gang om hva jeg synes om valentines, og svaret syns mamma var så bra at hun har tatt vare på det:

"Det er jo flott å gi sin kjære en oppmerksomhet, men jeg ønsker ikke å bruke en spesiell dag til deg, når det tross alt finnes 364 andre dager i året som kan gjøre til våre spesielle dager uten at handelsstanden vet noe som helst om det."

Man kan jo faktisk feire disse dagene uten å bruke penger da.

Ekstra oppmerksomhet trenger overhode ikke være å gi noe man har kjøpt.

Trenger ikke blomster eller annet liksom og når det gjelder kort er hjemmelaget alltids best syntes jeg ihvertfall.

 

Syntes det er litt synd bhg ikke lager morsdagskort her siden jeg er alene med barna og de er for små til å lage helt av seg selv.

 

Men vi har kost oss sammen (som vi alltid gjør) og største har tegnet en fin tegning til meg. Helt uten at de aner noe om morsdag da.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...