Er barnevakt og er skikkelig frustrert

[Mockanin]

Har selv en gutt på 4 år og passer fra i går til i dag min veninnes datter på 3,5 år. Fytt i grisen for en utfordring. Ungene krangler og styrer så og si hele tiden. Hører ikke etter hva jeg sier før jeg blir skikkelig sinna og hever stemmen.

For det meste er det min egen pode som høres, for frøkna er slu. Kranglene begynner som regel med at hun visker/snakker lavt (sikkert for at vi ikke skal høre henne) og sier ting for å tirre gutten min. Så blir han sinna og hyler til, så hyler hun til med DET VAR DU SOM BEGYNTE. Men man trenger ikke å være så himmla smart for å skjønne hvem som har startet hva. Min starter også kranglene inn i mellom han også, så helt uskyldig er han ikke.

Jeg må ha et øre med dem hele tiden for kunne holde rede på hvem som starter hva. Hører hele tiden han hyler NEEEEI, den hadde jeg, eller JEG VIL IKKE. Heldigvis har 14 åringen min også hørt dette og observert dette når denne jenta er hos oss. Hun er faktisk søsteren til 14 åringen min. Og han forteller at sånn er det ikke når 4 åringen min er hos søsteren hans. Da er han føyelig hele tiden og gjør som jenta vil hele tiden. Litt småkrangling er det men ikke på samme måte som her. Vet at veninnen min er ganske streng med jenta, og jeg prøver å være det samme. Men hun sier hun skal slutte med det hun gjør galt når jeg snakker til henne, så snur jeg ryggen til og kaoset er på gang igjen.

 

Er det vanlig at det er sånn? Kjenner jeg får mindre og mindre lyst til å være barnevakt for denne jenta. Både mannen og jeg er dødslitne etter jobbuke og kunne tenke oss rolige helger. Er ofte barnevakt for jenta, men har skjelden gutten vår hos dem. Får meg ikke til å sende han dit når jeg vet at faren hennes sliter med store smerter og skal ha den 3 opereasjonen for å forhåpentligvis få bukt med dem. Og jeg vet at moren må gjøre det aller meste hjemme der også.