Hjelp! Om brystvegring...

[Anonym bruker]

Gutten min runder 3 måneder om akkurat ei uke (12 uker i dag), og de siste ukene har det vært vanskelig å få han til å spise på vanlig måte... Jeg ammer han stort sett liggende, og det har vært umulig å få i han mat når vi er ute i offentligheten. Dette skjedde i dag da jeg var på kafé: Det hadde gått 2-3 timer fra siste måltig, og jeg tok han derfor opp for å gi han mat. Jeg så han var sulten, for han søkte litt med munnen, men kort tid etter begynte han å hylgråte. Jeg tok en pause, men prøvde igjen, med samme resultat. Jeg gikk også ut på stellerommet/ammerommet, men med en gang han ble lagt til begynte han å storgråte. Slik var han sist lørdag vi var ute også. Jeg fikk rett og slett ikke mat i ham og vi måtte bare skyndte oss hjem.

 

Uff. Det er ingen god følelse og ha et storgråtende barn liggende ved brystet, og i alle fall ikke i all offentlighet. Veldig upraktisk er det også, at jeg ikke kan amme han ute.

 

Noen som har vært i samme situasjon og som har noen råd? Man føler seg på et merkelig vis veldig avvist som mamma når poden ikke vil spise av puppen din...

[Snabeltann]

Jeg har hatt det sånn med begge barna mine. Det er IKKE gøy. Jeg kaller det nysgjerrighetssymdromet. Barna mine har bare villet die i et mørkt rom uten lyder eller i det de er i ferd med å sovne inn. Uten dette: NULL pupp. Begynte vel med begge litt før 2 mnd alder. Min minste er 5 mnd nå. Han får fire puppemåltider om dagen og to om natten. Det holder, han er stor og fin! Men får ALDRI i han mat borte. Ikke flaske heller. Så vi må alltid hjem vær 4 time. Første mann ammet jeg i over to år, selv med samme problem. Det snur nemlig igjen i 8-10 mnd alder. Da VIL de ha pupp, frivillig.

[Anonym bruker]

Uff... Har du noen gang snakket med hs om dette? Jeg lurer så fælt på om jeg gjør noe galt... HI