Hvordan blir det med fedrekvoten når mannen min ikke er far til barnet?

[Anonym bruker]

Hvor langt på vei er du? Når i svangerskapet fikk mannen din vite om dette? Var det pga utroskap eller var det fordi dere hadde gjort det slutt men valgte å gå tilbake til hverandre igjen?

 

Må være en sår situasjon å være i...Men samtidig så viser det jo hvor sterk deres kjærlighet er til hverandre når den er i stand til å overleve dette.

Du er tøff som har tatt dette valget! Har virkelig respekt for det.

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Denne historien har ikke skjedd meg, men min mor var i samme situasjon som deg. Hun fikk et barn med en annen mann, og min far visste om det hele tiden. Det valgte også å fortsette ekteskapet. Min halvsøster er i dag 18 år. Jeg snakker gjerne med deg om det hvis du har lyst.

[Anonym bruker]

Anonym 22:19: kan du begrunne hvorfor du mener at hun ødelegger livene deres? Hva er galt med det hun har gjort? Hun er jo åpen og ærlig. Alle vil vel forstå at det har sin årsak. Klart det ikke er noe drømmesituasjon men nå gjør hun nå det beste ut av det.

 

Du burde faktisk ikke kritisere henne. Det står respekt i det valget hun har tatt!

[Anonym bruker]

Tusen takk for det 22.23! jeg tror det skal gå bra med oss, min mann og jeg, men det er vanskelig å si hvordan det skal gå med familien vår i forhold til resten av verden....

 

Jeg ønsker ikke å utlevere så mye mer her, da jeg blir "tatt" på alt uansett, og historien er for komplisert til at jeg orker å fremstille for så å måtte forklare og forsvare alt for alle.

[Anonym bruker]

Har ikke så mange råd, men ønsker dere LYKKE til med dette prosjektet ja.. Så klarer jeg ikke fri meg fra tanken om hvorfor folk setter seg og sine nærmeste i slikes vanskelige situasjoner...(Uten å dømme altså...)

 

Vel lykke til alle som er involvert i denne situasjonen, av tanter og onkler til babyen...besteforeldre og de som er i din manns familie..osv.. lykke lykke til....og deg selv, men du er den eneste involverte her som faktisk kunne unngått hele situasjonen du har satt deg selv og dine nærmeste i....

[Anonym bruker]

Synes du er tøff som beholder, og jeg mener det er det eneste rette og.Barnet har folk som vil elske det, og det er bedre enn å bli "tatt liv av". Og du har rett på all permisjonen, så lenge du ikke bor sammen med bf og står med aleneansvaret, kan han ikke kreve de 10 ukene med permisjon. Så nyt tiden hjemme med den lille, og håper det ordner seg for deg og mannen din:)

[Anonym bruker]

Grunnen er jo selvsagt at det nye barnet, som tydeligvis ikke er viktig her i forhold til morens følelse av at hun er flink som ikke tar abort, kommer til å vokse opp med "søsken" som ikke kommer til å ta godt imot det (hallo, mamma har vært utro. Her er produktet som skal bo hos oss), vokser opp som en outsider i familien. Og de barna som er det fra før kommer til å få problemer med dette her, dette blir vondt og ubehagelig, ikke bare en kort stund men antageligvis vil dette ha langtidsvirkninger i livene deres. Sett deg litt inn i barnas situasjon, ikke bare mor, far og ektemanns.

 

22:19

[Anonym bruker]

Du har en tålmodig mann i alle fall som takler dette på en rolig og behersket måte...Det kan ikke være enkelt for han heller. For ikke å snakke om når dere skal fortelle dette til hans foreldre:(

 

Ønsker deg masse lykke til uansett altså!

[Anonym bruker]

Hei, ser du har fått masse svar her, vil annbefale deg å ta en tlf til nav. Noen her som sa de vil le av deg, det vil de ikke. De er der for å hjelpe deg.

Vet ikke hvordan det er når du er git med en annen mann en bf, men garantert noen som har opplevd det før deg så de har nok regler for det.

Når det gjelder pappapermen om du får sette opp biologiske faren som pappa så er det ikke så at du automatisk får hans uker. Da dere ikke bor sammen kan du velge å ta dem eller gi dem til han. Du krysser av på dette på skjemaet fra nav. Jeg valgte å ta alle ukene selv for å være hjemme lengst mulig med barnet og bf er ikke så veldig i bildet. På papirene fra nav sto det at jeg kunne gi de 10ukene til faren og han kunne velge å bruke dem i en periode på tre år. Så om han å barnet får kontakt etterhvert så kan han ta ut de ukene før barnet fyller tre år om jeg ikke hadde benyttet meg av dem. Jeg tror det er bedre for barnet å få være hjemme lengst mulig så får bf bruke av sommerferien sin hvis han etterhvert ønsker å ha barnet i en lengere periode.

Lykke til med valget deres.

Tror ikke de andre søskene blir å se ned på denne babyen. Om de egentlig bare er halvsøsken har ikke så mye å si. De vil jo vokse opp sammen og når de ser at pappa godtar barnet så vil de også det. Jeg har selv halvsøsken som jeg føler like nær meg som helsøsken.

[Anonym bruker]

Vil tro at du vil all permisjon alene slik alenemødre gjør. snakk med nav. det må muligens søkes om

[Anonym bruker]

21.54: Det der er bare tull! FBarnefar har akkurat like mye rett til fedrekvote selv om han ikke bor sammen med moren. Du KAN derimot søke om å få hele permisjonen overført til henne, men det er ingen automatikk i at de får det. Uansett må barnefaen skrive under på at det er OK for ham.

 

Akkurat dette VET jeg av erfaring.

[ellen-propellen]

Jeg vil og råde deg til å kontakte NAV og be om hjelp til å søke permisjon.

Siden du fortsatt bor sammen med mannen din, og barnefar skal ha kontakt med barnet kan det fort bli rot og gråsoner her.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Det er ikke lett dette her. Man må prøve å finne en måte og presentere dette for svigerforeldrene dine, og dine egne barn. Min lillesøster vokste opp med å ha to Pappaer og syntes at det var helt greit. Det er også viktig at dere er ryddige i forhold til de barna dere har fra før av, slik at de ikke får høre dette andre steder. Det kan være ganske sårende.

 

Lykke til!

 

Annie over her

[Anonym bruker]

jeg synes du er vanvittig tøff som er så ærlig!! tror mange dessverre ville "pyntet" på sannheten...og det står det virkelig respekt av! du har spart deg for masse forklaringsproblemer senere i barnets liv.

 

men BF vil han ha kontakt med barnet da?

hvorfor skal ikke/vil ikke mannen din adoptere barnet?

har dere andre barn også?

vedr permisjonen til far så er jeg ganske sikker på at du får de 10 ukene.

men da har du vel ratt rett på dobbel barnetrygd og barnebidrag også... sånn til info dersom det er slik at din mann ikke skal adoptere og barnefar skal ta del i barnets liv!

 

men ta en tlf til NAV I morgen du og forklar alt sammen

[Anonym bruker]

Dere får et skjema hos jordmor for erklæring av farskap og så må faren være med til jordmor for eksempel og skrive under og vise legitimasjon, så er vel det i orden. Så skriver du på permisjonssøknaden at du ikke bor sammen med barnefar, og derfør søker om hele permisjonen selv. Kan ikke skjønne at det skal være veldig vanskelig...

[Anonym bruker]

Det som kompliserer her ift til ellers hvor man ikke bor sammen med barnefar er jo at etter norsk rett gjelder pater est, det vil si at mors ektemann skal regnes som far.

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE HI, og det er ikke min sak. Men jeg ser (som mann) minst et par mulige grunner til at ektemannen ikke skal adoptere barnet:

 

- Kanskje ønsker ikke BF å gi fra seg barent (eller la oss si gi fra seg besøksretten, han er jo bare far).

 

- Kanskje ønsker ikke ektemannen å risikere bidragsplikt for den nye ungen OGSÅ i tilfelle det likevel blir brudd. HI har jo sagt at historien ikke er helt "historie" ennå. Tenk om det blir henne og BF evt. at hun blir alenemor? Bidrag skal betales for alle "egne" barn inkludert adopterte.