Gå til innhold

Hvordan blir det med fedrekvoten når mannen min ikke er far til barnet?


Anbefalte innlegg

jeg er gift, men venter barn med en annen. Lang historie, men mannen min vet om alt sammen, og vi skal fortsette ekteskapet vårt. Vi skal også oppgi han som er far, og barnet skal få sannheten.

men hvordan blir det med fedrekvoten? kan jeg få hele permisjonen når situasjonen er som den er?

Fortsetter under...

Rimelig sikker på at så lenge han ikke er ført som far (altså, aktivt at en annen er ført - ellers vil din ektefelle regnes som far) får du hele permisjonen alene. Han har da ikke rett på fedrekvote, han er jo heller ikke far.

Annonse

For det første vil dere få problemer med registreringen, da loven faktisk sier at den som er gift med en kvinne når hun føder skal registreres som faren, og for det andre har ikke fedre som ikke bor med moren og barnet rett på fedrekvote. Etter å ha "kranglet deg til" å få rett far på papiret kan du søke om å få overta fedrekvota. Selv om det heter at du må søke så får du det når faren ikke bor med dere altså. Lykke til.

Opplyser om det i permisjonssøknaden, mener jeg.

 

(Men dette betinger selvsagt at hun får ført opp riktig far, ellers vil jo ektefelle regnes som far og også ha plikt til å ta fedrekvoten om den ikke skal bortfalle).

Hvis du oppgir en mann som far, er det han som har rett på fedrekvoten, og han må i så fall føre over den til deg eller stefar - litt usikker på om det siste er mulig.

 

Er det slik at mannen din skal adoptere barnet?

 

Kan ikke fri meg for å tenke at dette vil by på mange situasjoner hvor dere må fire på krav og svelge kameler for at alle skal få sin bit av barnet ..

Annonse

Oi, det har jeg faktisk ikke tenkt på... At det skulle være vanskelig å få registrert riktig far. Han vedkjenner seg farskapet han som er faren også, så jeg ser ikke helt problemet. Men hvordan i all verden skal jeg gå frem for å få riktig far på papiret allerede nå slik at jeg får ordnet dette med permisjon og lengde på dne før barnet kommer? Jobben min er interessert i å vite hvor lenge jeg blir borte.

 

Hi

Lurte litt på for min egen del da jeg er alene om barnet. Har nettopp sendt inn søknad om permisjon og tenkte ikke på de 10 ekstra ukene.

Kanskje jeg må høre med NAV om det?

 

21:50

Jeg tror den loven der om at "den moren er gift med automatisk er far til barnet" er endret. Mener å ha hørt det. Men det stemmer at det var sånn før. Den hun var gift med blir automatisk regnet som far.

Uansett så er det vel ikke noen problem. Dere må bare få gitt beskjed til folkeregisteret selv og få endret på det da evt.

Ble så nysjerrig nå jeg, vil du dele historien? :o)

 

Tøff du er som velger å beholde. :)

Du kan nok satse på at du vil få hele permisjonen.

 

Greia er at så lenge du er gift, vil din mann i utgangspunktet automatisk føres som far. En annen mann kan fremsette krav om farskapstest, men jeg er litt usikker på om du/din mann kan gjøre dette. Det er altså mulig at vedkommende som er far aktivt må kreve farskapet registrert, det ville jeg sjekket med en advokat.

 

Et annet alternativ er at dere tar ut separasjon noen uker før fødsel og opphever separasjonen etterpå. Dersom dere er separert ved fødsel, vil du bli bedt om å oppgi barnefar som vanlig.

 

Så snart riktig far er registrert, er det ikke noe problem for deg å ta ut hele permisjonen. Din mann har da ingen barn og naturlig nok heller ikke rett på fedrekvote. Den faktiske faren har barn, men ikke daglig omsorg og dermed ikke rett på fedrekvote.

 

Og ja, de vil nok flire av dere på NAV. Lykke til. =)

Tøff? De som må være tøffe i denne situasjonen er jo barna som dette dramaet går ut over...

 

Dere tenker ikke over hvordan det må være å få beskjed om at mamma skal ha barn, men ikke pappa?

 

Eller hvordan det er å vokse opp som outsideren i familien?

 

For det er slik livet blir for det nye tilskuddet. Surrehuer. Det er lov å tenke på noen andre enn seg selv. Det å beholde dette barnet er intet annet enn egoistisk.

HI

 

historien er ikke helt historie ennå, på den måten at det fortsatt er litt sårt og vanskelig. Men mannen min har bestemt seg og vil veldig gjerne at vi skal fortsette sammen, og vil at vi skal satse på å få det til å fungere, barnet til tross. Vi har bestemt oss for å begynne med familieterapi, og ta skritt for skritt. Synes mannen min er tøff jeg, som klarer å stå ved siden av meg og støtte meg slik som han gjør. Det er utrolig stort av han!!

til 22:13:

 

Når det var for sent å ta abort, synes du det da hadde vært bedre om vi hadde løyet slik at alle hadde trodd at mannen min er faren da?

 

Ikke døm andre når du ikke kjenner alle fakta!! Alt er ikke sort/hvitt

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...