Har dere satt dere en grense? Tenker på antall forsøk....

[Drømmehagen]

 

Jeg fikk en velskapt gutt på 5IVF og takker høyere makter for at han valgte å komme til meg:-)

 

Holder nå på med søskenforsøk nr.9, totalt nr.14 i rekken av da 11IVF og 3 frys.

Når gir man seg? Jeg aner virkelig ikke og klarer ikke å se for meg den dagen da jeg skal gi meg....om det på sikt viser seg at forsøkene bare øker sammen med negative tester...

Jeg synes tanken er skremmende da jeg nå i så mange år har levd i denne IVF-verden.

 

Om legen/klinikken ikke stopper meg, hvem gjør det? Kroppen min? Skulle ønske jeg visste litt om akkurat det da jeg føler meg så innimari positiv og hiver meg utpå gang på gang igjen. Blir nesten litt redd av og til, av meg selv altså... Skulle nesten tro at jeg er blitt avhengig? Forstå det den som kan...

Men når jeg hører på andre, leser om andre, så skulle jeg nesten tro at jeg snart skulle gå lei da jeg må si at mine antall forsøk ikke er så få akkurat... Men som sagt, jeg klare ikke å se for meg at jeg skal gi meg og det har nok med at jeg har klart å få en sønn ved hjelp av IVF....og at jeg da SKAL klare det igjen?

 

Har dere gjort dere opp noen tanker og følelser rundt akkurat dette?

 

 

Dette v

[mammasgull]

Hei!

 

I snart 9 år har vi prøvd, er nå 29 år.

Har hatt en del Pergotimekurer hvor jeg en gang ble gravid, men SA.

Etter disse Pergokurene har vi bare prøvd på egenhånd uten snev av graviditet.

Fikk for et ca et år tilbake endelig en knallsnill lege som henviste meg sporendreks til IVF, da hun fikk høre min historie.

Hadde det første forsøket i November i fjor, som endte negativt, men 8 egg på frys.

hadde et fryseforsøk nå i Januar som også endte negativt... :/

 

Når jeg er midt i rugetida og rett etterpå så skjønner jeg ikke hvordan jeg skal takle flere nedturer, men det rare er at jeg blir så steike fort klar igjen...,

 

Nå venter jeg på et nytt forsøk i Mars, og nå har jeg innstillingen på at jeg ALDRI skal gi meg før det klaffer.

Håper jeg klarer å holde den i mange forsøk til det endelig sier PANG!

 

For det gjør det jo?? :)

[tuttelura]

Jeg ruger nå på 2 egg, vårt 5. IVF. Har aldri fått noen på frys og kvaliteten på eggene har vært litt ymse hver eneste gang. Denne gangen var kvaliteten bedre enn noen gang tidligere og jeg har hatt en god magefølelse hele veien denne gangen, selv om jeg ble overstimulert og hadde et skikkelig vondt uttak..

 

Da vi startet opp ass.befr.-karusellen for et par år siden, var det 3 forsøk i det offentlig som var grensen. Etter like mange resultatløse forsøk, valgte vi å ta et privat forsøk på Aleris og skulle gi oss etter det. Men det klaffet heller ikke og vi gikk på forsøk nr. 5 - som altså er nå..

 

Min samboer er ikke klar for verken adopsjon eller fosterbarn, og jeg har da sagt at jeg heller ikke er klar for å gi meg med forsøk. Men, vi har snakket om max 2 forsøk til etter dette - hvis det viser seg å være negativt også.

 

Akkurat nå er jeg så sliten og lei, at jeg har mest lyst til å stoppe. Min samboer er klar for det, og sier han har forsonet seg med at vi ikke får barn. Jeg er ikke like klar på dette. Mye av hvordan jeg føler, tror jeg har med å gjøre at det er "min feil" at vi ikke har fått barn, altså min kropp fungerer ikke som alle andre sin. Han er veldig klar på at det er VI som ikke får barn, og ikke JEG som hindrer han fra å bli pappa. Men, han kan jo faktisk få barn i mange år til, hvis det skulle vise seg at vi i verste fall ikke blir sammen "til evig tid"..

 

Vi er godt voksne i tillegg, selv om jeg langt fra føler meg noe eldre enn da jeg var 25:-)

 

Klarer ikke gi deg noe endelig svar på når vi stopper, må si jeg berømmer deg/dere som har hatt så mange forsøk, men kan også forstå deg veldig godt ift at man fortsetter og fortsetter og fortsetter..

 

Det blir, ihvertfall for oss, etterhvert et økonomisk spørsmål også, selv om vi har penger nå, og alle kroner og øre og tårer og smerter og plager, selvfølgelig er verdt det hvis det klaffer, så vil det nok være med å bestemme hvor lenge vi skal holde på..

 

Sender varme klemmer din vei og håper dere får søsken til gutten deres:-)

[Drømmehagen]

 

Bicon - 8 egg på frys som resultat etter første IVF forsøk??? WOW, dette lukter GULL!! Du skal se at dette kommer til å gå så bra så. Ønsker deg all verdens lykke til videre og jeg skal krysse fingrene for deg i mars:o)))

 

tuttelura - ja, det er verdt det når det klaffer:o) Det vet jeg da jeg er så heldig å ha en sønn som kom på 5IVF. Men jeg kan ikke si at disse 9 forsøkene jeg har hatt de siste 18mnd er verdt det....enda. Men det håper jeg inderlig de blir:o) Og pengene, ja.....hmmm. Har brukt over 250.000,- nå på bare søskenforsøk (forsøk+medisiner) Fri fra jobb, reiser m.m. kommer i tillegg. Det er så forbanna urettferdig at vi ikke får dekket mer!!!! Åååå, jeg blir så sint når jeg tenker på det! Duste Norge!!

Hvilke rugedag er du kommet til? Forsøk nr.5........du, det er nr.5 som er tingen;-) Da kom min dyrebare skatt! Jeg fikk gode følelser for deg denne nå og krysser ALT jeg har og ønsker deg all mulig lykke til, og håper inderlig at du får en positiv test!

 

Gode klemmer til dere begge og måtte 2010 blir året dere blir mamma:o) Det unner jeg dere alle ))))

[Søskenhåp adopterer]

Hei dere. Vi har hele tiden sagt at vi tyner det vi kan ut av det offentlige, går det ikke da så er det adopsjon som gjelder. Vi greide det på førsøk 3 med Edvart, så har vi 3 fersk og 6 frys som var mislykket på søsken. Pga. at adopsjon alltid har vært i våre tanker så vil vi ikke bruke mer penger på ivf. da 3 pakk i det private med full egen dekning av medisiner blir omtrent det samme som en adopsjon koster. Dette i tillegg til at tiden går, når man nærmer seg 40 har man rett og slett ikke "råd" til å bruke fere år på ivf hvis man også kunne tenke seg adopsjon. Det er en grense der også på hvor gammel man kan være pluss det vil også være 3 års ventetid. Hadde jeg vært yngre så hadde vi nok holdt på en stund til med ivf. Er det ikke noe som tilsier at man ikke skulle lykkes med ivf tror jeg det oftest er bare et spm. om å holde ut så vil man lykkes til slutt. Men det er det spm. om man virkelig vil holde ut, for helt helt garantert barn er man jo ikke - og personlig så synes jeg livet med mislykkede forsøk etter hvert ikke var til å holde ut, når vi hadde et annet alternativ også. Vi går for adopsjon nå. Hvor man setter grensa er selvf. helt individuellt, men jeg tror for mange at det er lurt å sette seg en grense hvor nok er nok. Det var veldig tøft for meg også å vite at nå var det slutt. Det var en sorgreaksjon som kom rett og slett men jeg er glad jeg har satt strek nå.

[Sarah70-har 2 gull]

Nei, vi har ingen grense. Jeg tenker at prosessen jobber med meg og en vakker dag vil jeg kjenne at jeg er ved veis ende. Før jeg kommer dit har jeg ikke tenkt til å gi meg.

Tidligere tenkte jeg at vi ville gå for adopsjon hvis vi ikke fikk det til etter noen forsøk. Men med dagens adopsjonssituasjon - økende køer og færre babyer som utadopteres - synes ikke vi det er noen løsning. Ergo fortsetter vi med ivf lenger. Og vi vil tenke på ED om nødvendig.

[Drømmehagen]

 

Ja, det er nok en god idè å bestemme seg på forhånd om når en skal legge inn årene, altså om en klarer det. Jeg tenker litt sånn nå.....har 2 forsøk igjen av en 3pk. hos Hausken. Går ikke dette, så blir det en 3pk. i DK. Og går ikke det.......nei, da tror jeg ikke det går. Da vil jeg ha totalt 18 forsøk bak meg, 13 av disse søskenforsøk. En plass må grensen gå....og jeg tror jeg vil kjenne på kroppen om jeg kan si meg ferdig. Men det er jo langt fra sikket, så derfor så tror jeg at jeg må prøve å bare bestemme meg for det, at da er det slutt. Det er noe jeg vet samboer, klinikker m.m. vil søtte meg i og ha full forståelse for.

 

Sarah70 - tanken om ED har kommet veeeldig snikende hos meg også den siste mnd. Tenker ikke minst på tiden rundt en adopsjon og penger. ED ligger vel rundt en 30-40.000? +++ Så jeg har vel egentlig bestemt meg for at vi går for ED før adopsjon om vi ikke slår oss til ro med gutten vår, og at det blir oss tre:) Jeg er jo fullstendig klar over hvor heldig jeg er som har han, pinlig klar over det. Og føler meg av og til skamfull over følelser/tanker jeg kan ha. Skamfull over at ønsket om fler er nesten like sterkt som før jeg fikk han. Burde jeg ikke vært fornøyd med han? Er det ikke godt nok? Jeg vet ikke... Begrepet "Mye vil ha mer" har fått en ny betydning for meg i denne tiden. Det stemmer jo på en prikk dessverre...

 

Jeg håper bare alle som virkelig sliter med å få barn, får drømmen oppfylt, for den er SÅ verdt å leve:-)

 

Ønsker dere alle lykke, lykke til videre!!!!!!!! )))))))))

[Helene Harepus]

Vi har prøvd i snart 4 år, først på den naturlige måten, så har vi vært igjennom

ivf 2 ganger, dvs vi er i rugefasen på gang nr. 2 nå. Første gangen fikk vi kun 2 egg og ingen som kunne brukes. Nå sist fikk vi 4 egg, 2 som delte seg, men kun ett som ble satt inn. Det andre ville de ikke bruke pga at det hadde 2 kjerner, (lurer på om det betyr at det var et "tvillingegg", jeg har nemlig vært operert for knuter i livmoren for 2 år siden og kan derfor ikke gå gravid med tvillinger).

Om det ikke lykkes nå, så har vi 2 forsøk igjen på Ullevål (det første regner de ikke som et forsøk siden det ble ingen brukbare egg), så de skal vi i hvertfall bruke. Min mann mener at om det ikke går på Ullevål, bør vi ta 3 x forsøk på en privatklinikk før vi sier stopp. Jeg er klar over at det er ikke mange forsøk i forhold til mange andre her inne, men vi har holdt på med barneprosjektet i 4 av 5 år vi har vært sammen og tanken på 5 forsøk til synes jeg er ganske ugrei, så jeg håper virkelig at det går nå!

 

hilsen

Helene

[Søskenhåp adopterer]

Ja det er ille hvordan det har blitt med adopsjon nå, for et par år siden var det max 2 års venting, nå er det vanlige 3 år. Men, det er også økende alder på barn som adopteres. Det er ikke vanlig å få barn under 1 år lenger, velger vi Thailand som vi antagelig gjør er de fleste barn rundt 2-3 år når de blir adoptert. Det blir omtrent som om jeg skulle blitt gravid nå. Sånn tenker jeg, og da blir ikke 3 års ventetid så veldig tungt å tenke på. Eggdonasjon har aldri vært et alternativ for oss, i det hele tatt donasjon har vært uaktuellt. Men vi er alle forskjellige, det viktigste er vel å ha tenkt igjennom hva man gjør hvis dette med ivf ikke går - for det er en sjanse for det også. Jeg har jo også en gutt fra før og er så vanvittig glad og takknemmelig for han - men egentlig så er ønsket om nr 2 vel så sterkt, og søskenforsøksrundene har vært værre - også fordi det bare har vært mislykkede pluss 2 aborter. Man skal ikke ha "dårlig samvittighet" for å ønske seg nr 2 og bli veldig lei seg hvis dette ikke går, betyr ikke at man ikke er glad for det man har.... og vi vet jo hvilken glede det er med et barn derfor vet vi om mulig enda mer hva man går glipp av uten....

[Eurecaღmed spireღ]

Jeg lurer på om dere som har prøvd så lenge med så mange forsøk har prøvd prednisolon??? Vet det har virket for mange, men det er jo ikke sagt at de virker for alle...

Håper virkelig det lykkes for dere alle snart!!

[tuttelura]

Jeg er på rugedag 10 nå.. Har gått på Prednisolon 5 mg denne gangen, kanskje høyere dose evt kan være noe å prøve. Eller Albyl-E.. Får se på evt neste forsøk:-)

[Drømmehagen]

 

Jeg har gått på Prednisolon ved vel 3 forsøk.....uff, glemmer så fort:( Har gått på 10mg 2 uker før uttak og 5mg under ruging, 20mg 2 uker før uttak og 10mg under ruging.....har også brukt Klexane, og myyye annet "tull"(?)... Får også 3 egg inn, men ingenting synes å virke...

 

Så her må man (meg) være tålmodig gitt ;o)

[snøfilla - mamma til 2]

Vi tenkte nok aldri på antall forsøk, men heller på min alder (jeg er eldre enn mannen). Vi hadde gitt oss på min 40-årsdag.

[Eurecaღmed spireღ]

Til slutt drømmehagen må det gå din vei igjen:) Lykke til!!

[Drømmehagen]

 

Tusen tusen takk for det, Eureca ))) Ja, jeg skal stå på videre!! Og all lykke til videre i svangerskapet ditt. Må kose deg masse!!

 

Jeg skjønner godt beslutningen deres pga alderen, snøfilla. Da jeg er 33 år enn så lenge, så tenker jeg ikke så mye på den.....selv om det bugger meg litt da åra går så fort og lite skjer.....men aldri i livet om jeg holder på i 6-7år til......nei, da må dere vennligst legge meg inn ;o)

 

LYKKE TIL ALLE SAMMEN!!!

 

Klemmer

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Heisann,

 

Vi har ikke gjort oss opp noen tanker paa dette enda. Etter ett mislykka forsoek, har vi hatt en laaang pause, men den var ikke helt frivillig (llaang historie) Na er vi endelig igang igjen, med ett nytt sykehus, har vaert paa samtaler, tatt ul og diverse proever, saa er det flere samtaler i Mars (og haaper da at vi kan sette igang igjen)

 

Det eneste vi ikke oensker aa gjoere, er aa bruke en hel formue paa dette. Jeg er heldig aa faar dekket en god del forsoek via privat sykeforsikring, saa slipper aa betale saa mye. Og der dekkes 6 forsoek (da teller ikke fryseforsoek) Og vi kommer nok til aa ta alle om det ikke slaar til foer. Hva som skjer etter det vet vi ikke. Haaper saa klart at vi ikke kommer saa langt ut i loypa men at vi lykkes foer det..

 

I stedet for aa blakke oss helt med IVF oensker jeg heller aa bruke de pengene paa en evt adopsjon da tror jeg.. Vi faar se. Det er litt langt fram i tid for meg enda..

[Nurket1 - prøver 2010]

hei...

har akkurat hatt mitt 9 søskenforsøk jeg og...hatt 11 i alt og fikk takk og lov et barn på 2 forsøk...

 

"Problemet" mitt at innimellom så sitter eggene...har nesten halvparten + på disse forsøkene...men ikke så mange fullendte svagerskap akkurat....

 

Har misstet på flere tidspunkt...senest i uke 11...

 

jeg har fått litt tanken at jeg skal holde på til det går...for hvordan greie å si til seg selv at nå vil jeg ikke ha flere barn når man har satset ALT?

 

Samtidig så er jeg nå så gammel at kroppen selv kanskje stopper dette...eller mannen...eller pengene...

 

Men var det KUN opp til meg...så ville jeg holdt på til det gikk...jeg synes det blir svæææært tungt å skulle leve videre med denne sorgen og savnet etter så mye strev...

 

Men kanskje må jeg det?

 

Men håper litt til....

 

:-)