Til dere som har mistet i uke 15-19

[lania]

For noen uker siden fikk vi dessverre konstatert MA på rutinemessig ultralyd helt i starten av 19. uke. Det viste seg at fosteret antakelig ble 14-15 uker, altså at det hadde vært dødt i et par uker.

 

Jeg har veldig mange spørsmål - spesielt når det gjelder nye forsøk. Men aller helst vil jeg høre fra andre som har mistet omtrent på samme tidspunkt og som det har gått bra med senere!

 

Legen som utredet meg sa han ikke så noen medisinske innvendinger mot å prøve igjen etter én normal syklus. Det er imidlertid 2 og en halv måned til vi får resultatene fra alle prøvene som er blitt gjort. Og dersom det viser seg at jeg skulle trenge blodfortynnende (eller noe annet) ved en neste graviditet, så bør jeg vel vite om dette fra begynnelsen av?

 

Noen vil kanskje si at jeg bare burde vente til vi har fått all informasjonen fra sykehuset. Og jeg vurderer selvsagt dette. Men jeg hadde jo trodd at jeg om ikke lenge skulle bli mor, og det føles tungt å vente så lenge med å prøve igjen.

 

Jeg blir glad for å høre om alles erfaringer

[swing]

Uff, så trist for dere...

Det der er et kraftig slag i magen å oppleve...

Mistet selv i uke 18 i oktober. Før det hadde jeg to tidlige MA (uke 8 og uke 10), så denne siste graviditeten gikk jeg på crinone og albyl e og fikk tett oppfølging.

 

Jeg kjenner godt den følelsen av å ville bli gravid igjen med en gang!!!

Men denne gangen har vi valgt å vente. Vi venter på obduksjonsrapport, svar på blodprøver av meg og samboer + at jeg skal gjennom hysteroskopi og lapraskopi. Når alt dette er gjennomført og alle svar er klare får legene et helhetlig bilde av hva som kan være årsaken til alle abortene og hva vi kan gjøre ved neste graviditet. Derfor er det mest fornuftig for oss å vente.

Men det har ikke vært enkelt!!

Tanken på å bli gravid uten at vi vet hvilken hjelp jeg trenger er jo heller ikke fristende. For barnets del syns jeg det blir for uforsvarlig, så jeg må bare tenke på det for å holde meg i skinnet ;-)

 

Jeg krysser fingrene for oss begge, og tenker at med legenes hjelp får vi fine og trygge svangerskap i nær framtid! :-)

[Carina har to små gull]

Heisann

 

Trist å høre at dere skulle oppleve å miste så sent. Jeg mista i begynnelsen av uke 19 for snart nøyaktig et år siden. Barnet som viste seg å være en gutt hadde dødd i magen ca i uke 16 og bar preg av det. Vi valgte å vente til obduksjonsrapporten lå klar før vi prøvde på nytt. Det tok 3 mnd. Han led av noe som het skeletal dysplasi, dødelig dvergvekst. Noe som er ekremt sjeldent. Glad vi valgte å vente for ved neste graviditet får jeg tett oppfølging med fosterdiagnostikk tidlig i svangerskapet.

Startet prøvingen for fullt i juni, ble gravid i oktober, men det endte med en MA i november. Kroppen er i rute igjen og vi holder fortsatt med å prøve å få vårt første barn.

Hadde veldig lyst til å bli gravid med det samme etter fødselen, men sambo var "grei" å holdt igjen. Baby magen var veldig savnet.

 

Håper dere klarer å ta vare på hverandre. Jeg hadde veldig god hjelp av sosionom for å komme me ovenpå igjen etter fødselen.

 

 

[Gjest]

Trist å høre at du mistet såpass sent. Forferdelig å oppleve!!

Mistet selv i uke 18 høsten 2008. Fosteret hadde vært dødt siden uke 14 - årsaken var triploidi (fosteret hadde ett ekstra sett med kromosomer og var ikke levedyktig)

 

Legen sa også til meg at han ikke hadde noen innvendinger mot å prøve på nytt igjen med en gang så lenge jeg mentalt sett var klar for det.

Samboer var litt tvilende og ville vente til obduksjonsrapporten forelå, men savnet etter baby i magen var for stort for meg så han bøyde seg og vi startet med prøving etter 1 syklus.

Resultatet ligger nå oppe i senga si og sover søtt. Ei lita tulle på nesten 7måneder som smelter hjertet mitt!!

 

Jeg tok et valg og fikk en happy ending - men dessverre så er det ikke alle som får dette og som opplever å miste atter en gang.

Uansett hva dere bestemmer dere for så ønsker jeg deg masse lykke til

 

 

 

 

[lania]

Takk for svar, alle sammen! Det har vært 4 lærerike uker siden den forferdelige ultralyden - på flere plan

 

Det heller mot at vi venter til etter andre syklus - jeg fikk mensen igår og det føles plutselig veldig snart å skulle prøve igjen om bare litt over ei uke. Samtidig er jeg fortsatt nysgjerrig på hva man egentlig veit om hvor lenge man bør vente. Legene jeg har snakket med sier at én syklus er nok, mens sykepleierne på sykehuset og jordmora jeg har pratet med, sier at man bør vente to. Jeg lurer på om noen av dem - leger og sykepleiere - har belegg for meningene sine? Jeg har lett etter vitenskapelige rapporter om dette, men finner bare dem som har undersøkt om det er noen høyere risiko for SA/MA eller for tidlig fødsel ved neste svangerskap om man har ventet mindre enn 3 måneder med å bli gravid igjen (de finner ingen høyere risiko) - men de sier ingenting om variasjonen under 3 måneder.

 

Etter alle innleggene og spekulasjonene man kan finne på nettet å dømme, er dette et emne som opptar mange, og leger må ha fått spørsmålet en milliard ganger. Det må også være relevant ifht sorgarbeid og ekstremt relevant for dem som er så uheldige å måtte prøve mange ganger/har vært gjennom mange uheldige utfall av graviditet. Derfor syns jeg det er rart at det ikke er blitt undersøkt mer systematisk.

 

Aller aller helst vil jeg gjøre som deg, cheeky monkey - gitt at jeg er like heldig, såklart. Men det føles tryggest akkurat nå å høre på de mer restriktive rådene fra jordmor - selv om jeg ikke veit hvilke fakta hun egentlig støtter seg på..

 

Takk igjen for alle svar, og ikke minst: Det er veldig leit å høre at dere har vært gjennom dette (en opplevelse jeg virkelig ikke unner noen!) - men også godt å høre fra dere nettopp av den grunn.

[Metalmammaen]

Jeg var i uke 21 da de fant ut at den lille var død. På mandag ble hun født, og den tomheten som man sitter igjen med er nesten ikke å bære til tider. Vi har bestemt oss for å vente med å prøve på nytt til alle svar på blodprøvene og obduskjonen foreligger. Hun hadde et kromosom for lite trodde patologen. Uansett tror jeg at det er godt for meg å vente litt. Alderen er ikke på vår side, jeg blir 39 år til høsten.

Vi hadde en MA i uke 9 i september, ble gravid igjen i oktober. Det gikk ikke bra..........