Jeg HATER å være gravid!!!

[Anonym bruker]

Jaa..jeg vet at jeg bør være glad for at jeg er gravid, og at det ikke er en menneskerett å kunne få barn, men vet dere hva..jeg hater det virkelig.

 

Jeg bor en annen plass enn der alle de "ordentlige" vennene mine bor..det har ført til at mine venner er min manns venner! Og det er en skikkelig festglad gjeng..og det kan ikke jeg være med på. Jeg kan selvfølgelig være med på fest, men som dere sikkert skjønner blir det ikke helt det samme.

 

Akkurat nå sitter jeg på ei hytte, mens resten av gjengen er på after-ski, og jeg føler meg så utrolig utafor og ensom!! Jeg får bare lyst til å legge meg ned å gråte hele tiden.

Jeg vil være den glade og sprudlete jenta som jeg alltid har vært..som er med på det meste og hopper på bordene!! Jeg kjenner meg ikke igjen og jeg HATER det!!

 

Akkurat nå virker det som en hel evighet til jeg blir ferdig med dette..jeg er jo bare 15 uker på vei.

 

Er det virkelig bare jeg som føler det sånn? Er jeg så unormal?

[Anonym bruker]

hehehe..hormonell er du...og det hører med når du er gravid.

Bedre dager hører også med og kommer nok ;-O

[Anonym bruker]

bare vent til babyen er kommet ut.... du kommer til å savne det og all spenningen da.. !! følte det samme som deg. men guuud hvor jeg savner den magen nå! gleder meg til voksende mage igjen

[Anonym bruker]

Er det meninga og være så hormonell hele tiden. Jeg har gruet meg til denne helga leeenge for jeg vet hvordan det kom til å bli...

Ville heller ikke sitte alene hjemme hele helga, for da kommer tankene og det er tanker jeg helst ikke vil ha. (At alt hadde vært mye enklere om jeg var tøffere og turte og gjøre en slutt med det hele o.l.)

Og tro meg..det er ikke sånn bare i helga nå, men jeg føler det sånn hele tiden!

 

Når går dette over og jeg skal klare å nyte svangerskapet?

 

Hilsen Trådstarter

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem, men hvorfor er ikke du på after ski også?

Det at man er gravid er ikke ensbetydene med at man må sitte hjemme.

Man skal bare ikke drikke. Jeg var på by'en ofte når jeg var gravid, jeg drakk bare ikke alkohol

[Anonym bruker]

Jeg begynte å nyte svangerskapet mitt sånn ca 7 mnd på vei, bedre sent enn aldri :-) Hadde mye med diverse plager å gjøre, men også at graviditet skaper så mange begrensninger i fht mat, drikke, aktiviteter osv. Men tida går heldigvis ganske fort, så før du vet ordet av det finner du noen stunder for deg selv som er veldig gode. Spesielt når du begynner å kjenne ordentlig liv der inne. Jeg synes forresten kjæresten din bør få beskjed om at du føler deg veldig gravid og sårbar, og at du trenger ekstra støtte og hensyn akkurat nå. Han skal bli pappa, han må også gjøre noen "forsakelser", jeg hadde ikke godtatt at han dro avgårde altfor ofte på afterski og party. Når babyen kommer er jo ikke dette så superaktuelt å gjøre like ofte som før uansett!

 

Men hva mener du med de tankene du ikke vil skal komme, "gjøre en slutt med det hele"? Høres ikke godt ut å ha det sånn? Du må snakke med noen, feks jordmor om dette.

[Anonym bruker]

Det blir bedre Så blir det værre.. Men så blir det kjempebra Så er du drittlei.. Så er det koselig Så vil du dra ungen ut.. Er utrolig hvor fort det skifter!

[Gjest]

Nei, du er ganske normal:) Det er langt i fra alle som nyter å være gravid. Jeg har aldri nytt det. Synes at det legger mange begrensninger på meg, føler meg "ufri" om du skjønner, og så er det selvsagt alle de kroppslige plagene...

 

Det er viktig at du ser fremover! Når du er ferdig å være gravid, da har du et barn! Det er helt fantastisk å være mamma og du kommer til å synes at det er verdt det. Forsøk å innstille deg på at det er lenge igjen og at du må gjøre det beste ut av situasjonen slik som den er nå. Finn en eller to positive ting ved situasjonen hver dag, selv om det er vanskelig. Men viktigst av alt må du huske på at det er verdt det på slutten. Kjøp noen spedbarnbøker, forbered deg på tiden etterpå. Jeg synes det hjelper veldig å gå i babybutikker og finne ut hva jeg vil ha til babyen min og hvordan jeg vil tilpasse leiligheten, barnerommet, barnesikring osv:)

 

Synes du burde si hvordan du har det til den du går til kontroller hos. H*n har sikkert hørt det før og har kanskje noen gode råd å komme med.

 

Ønsker deg lykke til og håper det blir bedre for deg:)

 

[Anonym bruker]

Mannen min er egentlig veldig forståelsesfull og er flink til å ta hensyn...men jeg syns ikke at jeg kan nekte han alt det jeg ikke kan gjøre eller.

 

Grunnen til at jeg ikke drar på after-ski er at jeg faktisk ikke tørr. Det er så mange dritingse folk der, og mye dansing på bordet. Har opplevd flere enn en gang at folk har falt over meg/fått en albue i magen osv...er så redd for at noe kan komme til å skje.

 

Kan godt være med ut på byen, men syns after-ski er noe annet...

 

Tror jeg må snakke med noen andre..en jordmor/psykolog e.l.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med anonym 18.53. Du kan fint vær med på after ski, bare du ikke drikker alkohol.

[simba>>>3gutter]

Da er vi fler, liker ikke å være gravid her vondt i bekkenet og får masse kynnere med engangn jeg gjør noe. Bare gleder meg til ungen kommer ut og kroppen begynner å fungere igjen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på akkurat samme måte som deg i begynnelsen. Likte det ikke i det hele tatt, og følte meg kjip på en måte. Gruet meg til helgene, for da var det verst. Samboeren var ganske ufølsom i starten, og dro på fest så og si hver helg mens jeg var hjemme å i dårlig form.

 

Det ble mye gråting og fortvilte øyeblikk på meg også. Angret i perioder over at jeg hadde valgt å bli gravid. Livet ble snudd på hodet fra dag en, og jeg måtte finne meg selv på nytt føltes det som. Men NÅ derimot er det mye mye bedre!! Jeg elsker magen min, formen er mye bedre og jeg har fått en slags lykkefølelse som ikke går bort Det ble sånn for min del rundt uke 20 tror jeg. Så hold ut, det vil nok komme lysere tider for deg også!! Det er jeg helt sikker på

[Morgonfuglen]

Heilt enig med deg! Eg kan ikkje fordra å vere gravid, men det er fordi eg har så vondt at eg har nesten berre lyst til å skrike heile tida. Er no sju mnd. på veg med nr. 3, og har i alle svangerskapa hatt bekkenløsning frå eg var seks veker på veg. I tillegg har eg hatt bekkenlåsning, veksesmerter, kynnarar, halsbrann, magevondt, vass-samling i kroppen, fekk senebetennelse i armane av å gå på krykker, og eg hugsar ikkje alt. Svangerskap er ikkje moro, det er berre fælt, og eg gler meg stort til ungen (endeleg) kjem!

[Anonym bruker]

Prøv å ikke "melke" det negative ved ting du nå ikke kan gjøre.

Tro meg når babyen kommer skulle du ønske du nøt tiden bedre når du var alene og gravid, leste en bok, så en film, chattet med venner, bare lå på sofaen og zappet med tv-kontrollen.

Dette er en kort kort periode i livet ditt som du ikke kommer til å huske veldig mye fra (bortsett fra at du ikke likte den). Livet er ikke over selv om man en liten stund er gravid ;-). Og husk at en evt. neste graviditet kan være helt andeledes, så la deg ikke skremme.....resultatene er jo fantastiske ;-)

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Åhh...så godt at det ikke er bare jeg som føler det sånn.

Og takk for gode tips..skal virkelig prøve å tenke positivt! Det ER jo mye positivt i det...jeg er heldig som ikke har noe voldsomme plager, jeg har en super snill og forståelsesfull mann, gode venner som også bryr seg om meg selv om det egentlig er min manns venner.

 

Og det er absolutt ikke meningen å klage, men jeg syns det er litt godt å "snakke med" og høre hva andre mener og føler...og jeg blir faktisk lettere til sinns når jeg hører at jeg ikke er alene om slike følelser.

 

Men, tror jeg skal gjøre som flere av dere sier..snakke med jordmor om det. H*n har helt sikkert hørt det før...

 

Igjen...tusen takk jenter!! Jeg gleder meg jo til lille nurket kommer!

[Anonym bruker]

Uff, ikke greit. Da jeg var gravid, omtrent like mange uker som du er på vei, feiret samboer bursdagen sin med vennegjengen. Alle drakk, og jeg gadd ikke være med fordi alle var dritings. IKKE greit! Følte meg kjempe ensom, vet hvordan det er å føle seg utenfor. Slapp av du, svangerskapet kommer til å gå raskere enn du aner )