Har ikke så veldig mange venninner

[lillesøster skal bli storesøster]

med barn i nærheten. Har prøvd å spørre samboern om ikke han kjenner noen med barn som vi kan dra på besøk til, har fått oss et vennepar med barn som mannen i utg.punktet var en "gammel" kompis av samboern.

Så her i dag når vi var å handlet, så hilste samboern på en mann, som jeg forøvrig vet hvem er, kona hans er søskenebarn til ei venninne av meg(som ikke bor her mer) og jeg har vært med henne på besøk til de tidligere.

Jeg er på "hei" med henne, og de har barn rundt samme alder som våre barn.

 

Jeg spurte da samboern om hvordan de kjennte hverandre, og om det var noen vi kunne dratt på besøk til. De hadde da spilt fotball sammen tidligere. han var da usikker på om det "passet" å dra på besøk til de.

 

Hvordan kommer man i kontakt med folk? Er så usikker på hvordan jeg skal gå fram for å "bli venner" med disse. Synes liksom ikke det passer å bare ringe å si "hei, kan vi komme på besøk" siden vi liksom ikke har hatt noen kontakt.

 

Huff, vanskelig dette å få seg "nye" venner i voksen alder.

[lillesøster skal bli storesøster]

trenger litt innspill på hvordan jeg kan prøve å bli venner med de(vet ikke om det kom så godt fram i innlegget)

eller bli venner med andre i det heletatt.

[Lene~mor til tre]

Ja det er ikke lett det der, jeg vet akkurat hvordan det er. Som du sier synes jeg å det er vanskelig å få seg venner i voksen alder og de fleste på min alder har akkurat blitt foreldre eller har ikke barn så da blir jo barna våres veldig store iforhold til deres barn osv... Foreldrene til klassekameratene til barna mine er jo alle minst 10 år eldre enn oss hehe så da er det ikke lett...

[blond]

Jeg tror det er lurt å ikke være kresen. En venn er bedre enn ingen venn. En venninne uten barn er bedre enn ingen venninne.

 

Har du venner fra du har mistet kontakten med som du kan bli kjent med på nytt?

 

Meld deg på kurs og bli med i foreldreutvalg. Eller inviter mødrene/foreldre til alle vennene til barna dine for å bli bedre kjent. Ikke vær nøye på at de skal være på samme alder som deg selv. Har du kjemi med noen så har du det. Du kan få overraskelser på hvem du kommer overens med.

 

 

[lillesøster skal bli storesøster]

Er vel egentlig ikke så kresen, jeg går forøvrig ganske greit overens med de fleste, men om vi skal få vennepar, så må vi jo begge gå overens med de, og der er samboern litt værre å bli kjennt, med, han er litt lukket når det gjelder helt ukjennte.

Jeg har så og si ikke venninner uten barn heller, vi gled fra hverandre da jeg fikk eldstemann. Ikke så mange av de har fått barn ennå heller.

 

Har vel egentlig ikke venninner her som jeg ha mistet kontakten med heller, de har liksom flyttet bort den ene etter den andre.

 

Hadde noen som var 5-10 år eldre enn meg som jeg "hang" litt med og gikk på babytreff med da eldstemann var baby, men må si at de er litt "spesielle" uten å si noe negativt. Skulle ha babytreff hos meg 1 gang, pleide å være 4-5 mødre med baby, men da måtte det plutselig avlyses uten noe spesiell grunn egentlig.(av noen av de andre)

 

Her før jul for over 1 år siden innviterte jeg noen barn på eldstemanns alder til juleverksted hjemme hos oss. Tenkte på forhånd at det blir sikkert koselig og slitsomt med så mange 7-8 åringer,(hadde vel innvitert 6-7 stykker) men det endte med at det kom 1 unge!! Vi hadde det koselig vi som var her da, men kun 2 av de innviterte ga beskjed om at de ikke kunne komme.

Dette sier jo da noe om foreldrene, de hadde fått skriftlig beskjed. Tror derfor ikke det er noen god ide' med treff for alle foreldrene. har vært noen sammenkomster i klasse sammenheng, men der føler jeg også at det er de som alltid har hengt sammen som ennå gjør det, sitter sammen, og prater sammen, henvender seg så og si kun til hverandre.(tenker da også utfra disse babytreffene)

 

Er vel egentlig ikke noe kurs å melde seg på her. Tror ikke det er noe foreldreutvalg heller.

 

Mener ikke å være vanskelig altså, ser av svaret mitt nå at det ble mye negativt...

[Anonym bruker]

neste gang du treffer henne, kan du jo spørre henne om dere kan finne på noe sammen.... akedag, gå på stranda, lunsj i parken alt etter som hvor dere bor og når du møter på henne igjen. Finn på en aktivitet som skjer i det offentlige rom og så kan du jo gå ut i fra at mennene deres kjenner hverandre bedre enn de gjør om du skjønner. Og så sier du det at de kjenner jo hverandre, og at han kjenner mange men at du ikke kjenner så mange med barn der dere bor. så om dere kan møtes å finne på noe. Be henne gjerne ta med flere familier med barn vis hun ønsker det.

[lillesøster skal bli storesøster]

God ide' om jeg bare treffer henne tilfeldig og at det passer da.

Mennene kjenner hverandre nok ikke bedre enn jeg tror, de har bare spilt fotball på samme lag.

Kan ikke si at samboern kjenner så mange, men han vet hvem mange er, siden han har spilt fotball, og da vet hvem de på samme alder som han på laget er i allefall.

 

Vet ikke om det er meg det er noe galt med, var i kirka i dag, siden min sønn er speider, og speiderne skulle ha gudstjenesten i dag.

Var på kirkekaffe etterpå. Kom som noen av de første, var bare jeg og ungene, satt oss på det første bordet vi kom til, ble etterhvert ganske fullt, men INGEN kom å satt seg sammen med oss. Tilslutt kom en som satt i rullestol(noe tilbakestående) med ledsager og spurte om det var ledig ved vårt bord. Har ikke noe imot å sitte med slike folk, var hyggelig nok det, pratet litt sammen også, men jeg føler ikke akkurat jeg har noe tilfelles med de. Ledsageren var jo KUN der fordi hun var på jobb, og måtte følge brukeren.

 

Synes liksom det var flere som tok kontakt når jeg fulgte bestemor på slike tilstelninger da jeg var 12-14 år...

[venterliteknøtt]

Jeg er til dels i samme situasjon som deg, men jeg tenker at du gjerne i større grad kan ta kontakt selv i stedet for å vente på at andre tar kontakt med deg? Gå bort til noen av de andre f.eks speiderforeldrene og presentere deg og småsnakke litt? Jeg tror også at du må være tålmodig og godta at det tar tid å bli kjent med voksne mennesker og andre familier, fordi vi er i et samfunn de fleste er travelt opptatt med sitt mye av tiden. du forteller ikke noe om du er i jobb. dette er jo et sosialt sted for de fleste voksne mennesker.

[lillesøster skal bli storesøster]

Joda, er i jobb, og vi har et godt arbeidsmiljø. Er ikke så mange på min alder på jobben, de fleste er 10-20 og 30 år eldre enn meg. Kan såklart være venner med kollegaene mine, men de fleste har barn på min alder, så jeg føler det blir litt feil.

 

Var faktisk ikke så mange speiderforeldre på kirkekaffen, ble på en måte litt glad for det, for det viser jo at om jeg uteblir fra slike arrangementer 1 gang, så er jeg i allefall ikke den eneste.

var mest eldre "faste kirkegjengere".

Men hadde jo vært hyggelig å treffe andre speiderforeldre ja. Hadde kanskje klart å ta kontakt da om det hadde passet.

 

Jeg jobber turnus, og det er jo også et dårlig utgangspunkt med tanke på å treffe voksne, da de fleste har jobb på dagtid, og fri helger og ettermiddager.

[blond]

Hvor er alle på din alder? Jobb er gjerne et sted man kan bli kjent med nye folk, men det høres ut som den muligheten er lukket. Hva med vennene som du gikk med før som enda bor i nærheten. Kan du gjenoppta kontakten med dem?

 

Eller få deg en fritidsinteresse som gjør at du får kontakt med folk, evt starte noe selv?

 

 

[lillesøster skal bli storesøster]

Er ei på jobb som er på min alder, hun er 2 år eldre enn meg, men jeg føler ikke vi har så mye tilfelles, er veldig forskjellige. Ellers er det vikarer og lørdags hjelper som er yngre enn meg, men jeg føler jo ikke jeg har noe til felles med noen av disse, da jeg er småbarnsmor, og de ikke engang har tenkt i de baner ennå.

Har ei god venninne som jeg har hatt siden barneskolen. Vi har sklidd litt fra hverandre de siste årene, har vel egentlig ikke hatt sånn kjempemye kontakt siden før jeg fikk eldstemann.(over 9 år siden)

Resten av venninnene jeg hadde før bor ikke i nærheten mer. Har aldri vært den personen som har hatt kjempemasse venner.

 

Jo, sikkert lurt med fritidsinteresser, men så er det dette med turnusjobb da.

Har faktisk mange potensielle venninner på facebook som jeg har tenkt mye på i det siste å kanskje oppta kontakt med igjen(er folk jeg har hatt noe kontakt med på barne og ungdomsskolen, men aldri har følt at jeg har vært ordentlig venner med). Mange av disse har barn på samme alder som lillemor.

 

Sa til samboern her om dagen at jeg har tenkt på om ikke vi kan arrangere noe barneskirenn el.l i hagen vår, eller i skiløypa rett i nærheten, dette kan jo være en fin anledning å få mer kontakt med andre. han var positiv til det. Ja, hvorfor ikke sa han.

 

Kan hende dette går veien for oss;)

Nå er jeg positiv til at dette ordner seg, men det er selvfølgelig hva vi gjør det til selv.

[lillebror er " forsinket"]

kjenner meg godt igjen i mange ting her ja. Er ikke lett og faa venne i voksen alder. Da vi kom til Norge for litt over ett aar siden, tenkte jeg at det gikk greit siden jeg hadde to gutter i skolealder. Det var jo sammenkomster og kaffe med foreldrene noen ganger. Selv om jeg er en som snakker med de fleste, saa var det ikke lett og komme i kontakt med folk.Det virket som om de allerede var en "klikk" og den kom man ikke inn i. Naa har jeg gitt opp, og jeg tenker at mennesker som ikke vil ha ny imputt ikke fortjenner det.

De vet ikke hva eller hvem de gaar glipp av og da er det de som har tapt....

 

Har faatt flere gode venninder her baade gjennom barselgrupper og tilfeldige moter paa kafe.

 

Maa kanskje legge til at de alle sammen er innflyttere........ og det er kanskje noe aa tenke paa.

[blond]

Det er lurt å finne noen som også er på leit etter nye venner i stedet for å se seg blind på dem som alltid har bodd på samme flekk. Det er mange som ikke er åpne for nye bekjentskaper, men også mange som er det.

[lillesøster skal bli storesøster]

Du har sikkert rett i det.

Skulle nesten ønske det stod en lapp i panna på de som ønsket nye venner, hadde vært enklere da å finne dem;)

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Det ER vanskelig å få seg nye venner i voksen alder....kjempevanskelig

Er også" innflytter" men dog til barndomskommunen, så er jo litt heldig å ha de "gamle" vennene..... men å få nye, er HELT umulig....jeg har gitt opp i allefall.....Og de gamle har jo ettablert seg, med syforeninger, og venneforeninger,de 15 årene jeg var borte fra bøgda, som jeg ikke er med på, kjenner det svir!!!

Men tenker mye på at jeg savner en god venn, i nærmiljøet......