jeg er 168 og veier 126 kg... skulle ønske folk visste hvor vanskelig det er

[Anonym bruker]

å gå ned i vekt når man er blitt så stor.

det er så tungt.

blir lett lei meg og trives ikke med meg selv lenger.

 

akkurat som om jeg har sluttet å forholde meg til kroppen min .

 

nå har jeg bestillt legetime. må ha hjelp til det her.

andre med erfaring?

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. Håper du får hjelp hos legen.

[Anonym bruker]

Forstår at det er tungt:( Har aldri vært i dine sko så vet jo ikke hvor vanskelig det er, men jeg håper du får hjelp til og klare det:)

[Anonym bruker]

oi stakkars deg, jeg er 167, men "bare" 58kg. kan ikke forestille meg hvordan du har det da=(

[Anonym bruker]

Jeg holder på med noe av det samme,

Er 163 høy, og veier en plass på 90-tallet (håper jeg). Var 95 sist jeg så på vekta før jul, og har ikke gått ned noe siden da.

 

Jeg var 67 kg før jeg ble gravid, og var da godt trent og slank med litt hofter og rumpe. Flat mage. Kledelig, og savner den kroppen som jeg var komfortabel i.

Har fått to unger på to år, og er bortimot 30 kg tyngre.

Alt er tungt. Bare det å gå langt, gå opp bakker, tyngre aktiviteter osv er et mareritt. Magen er bestandig i veien. Klær passer aldri skikkelig, om en ikke foretrekker poncho da. Eller sirkustelt.

Jeg har prøvd en del, vektklubben to ganger, noka-diett, nutrilett-diett, og exerto (er et treningstudio på nett. Man betaler 199 i mnd, så kan man se og følge så mange treningsvideoer en vil).

Jeg klarer aldri å holde ut i lengden, for jeg blir så deprimert av å ikke få til, være sulten, og så på toppen av det hele ikke får resultat. Sprekker bestandig.

Hater det.

 

Skal gjøre et nytt forsøk med Zumba. Tv-shop er nok ikke bestandig så bra, men må bare fortsette å prøve å se om jeg finner noe som gjør at jeg klarer å holde ut i lengden og gå ned til min trivselsvekt.

[Anonym bruker]

Forstår akurat hvordan du har det.. og det er ikke lett. Det er så mange kg at en vet nesten ikke hvor en skal begynne, blir lett overmannet uten igrunn å ha prøvd.

 

Jeg er 170 høy og når jeg begynte på mitt nye liv,veide jeg svimlende 148 kg.. helt grusomt. Det virket så uvirkelig og jeg hatet meg selv, kroppen min.. jeg ble aldri med en plass og alt gikk utover barna og mannen min.

 

Nå er jeg kommet ned i 109 kg. Veien har vært lang men akurat nå er det så deilig og leve igjen. Jeg er fremdeles tung, men jeg koser meg over hvor "fin"jeg har blitt og jeg sier til meg selv hver dag at jeg fortjener det, jeg fortjener å ha det bra og søren meg så funker det å

 

Jeg håper du får den hjelpen du trenger å at du innser at du fortjener å være lykkelig, å du fortjener å ha det bra. Det viktigste en sier til seg selv er at en skal ikke på slankekur, en skal begynne ett nytt liv med nye muligheter, og sett deg små mål og unn deg noe spesielt når du har nådd dem:)

[Surrehaude med to tette]

Kan godt signere med nick:) Om du ønsker å prate eller sende meg en pm går det bra:)

 

Hilsen anonym 16:17

[lindynatt]

Jeg var 99 kilo på mitt tyngste og er 170cm høy.

 

jeg er nå 71 kilo, gikk ned til 69 i løpet av litt over et år og jeg vet hvor vanskelig det er.

 

Men alle slankekurer hjelper ikke, man må forandre det man spiser og man må innse, dette må man gjøre resten av livet.

 

i tilelgg bør man få testet ting hos lege som insulin resistens, diabetis og også skjoldbrukskjertelen, disse tingene kan gjøre vektnedgang ganske vanskelig.

 

Det finnes ikke noen lett løsning, kun hardt arbeid.

 

For min del ble lavkarbo redningen, men jeg tilpasset det mine spisevaner, dvs at siden jeg absolut hater salat og veldig mange grønnsaker, begynte jeg ikke å spise disse tingene bare for å gå ned i vekt.

Det gjorde jeg før bryllupet mitt, gikk ned ca 10 kilo og opp igjen over det dobbelte..

 

Det har tatt tid å bli overvektig, det vil ta tid å gå ned igjen i vekt.

 

På veien var jeg sint, sur, lei meg, jeg hev middagen en gang fordi den ikke ble slik jeg ville, jeg gråt mang en tåre og var frustrert. Men ikke sulten, jeg spise 4 måltider for dagen til faste tider, det hjalp meg fordi jeg visste når neste måltid var.

 

Legene var alltid flinke å si, du må gå ned i vekt osv, men føst etter mye om og men kom en gyn på ideen, jeg kunne være insulin resistent og testen var positiv.

 

Lykke til, la deg hjelpe men husk, sett deg mål og gi deg selv belønning i form av andre ting enn mat når du klarer målene dine.

 

Egentlig ville jeg bleke tennene mine da jeg nådde 70 kilo, men det ble ikke noe av, men jeg likte å spare penger og tenke på dette da jeg gikk ned i vekt.

 

Nei jeg er ikke tynn og slank og fin som man jo burde være, men jeg har normal bmi og jeg føler meg tusen ganger bedre nå.

 

[Anonym bruker]

I egentlighetens verden er alt som du vil ha det. Jeg kjenner deg, og du er VAKKER! Vi ses...

[Anonym bruker]

Håper du får hjelp. Uansett om legene hjelper deg, skjønner du vel at livsstilen din må endres? Matvarene du kjøper har for høyt kaloriinnhold, fett og karbohydrater.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg er 175 høy og veide 128kg når jeg søkte legehjelp.

 

Jeg ville ikke ha operasjon, men hjelp til kostholsveiledning og motivasjon til trening. Mitt problem er ikke at jeg overspiser, men at jeg faktisk spiser altfor lite slik at kroppen min har gått i sparebluss. Overspiste i tenårene, men gikk rett fra overspising til å spise altfor lite og fikk nesten spisevegring av det. Det er ikke lett når alle som ikke kjenner meg tror jeg spiser masse fordi jeg er feit, når realiteten er at jeg spiser lite og har dårlig samvittighet for hver brødskive jeg spiser...

 

Jeg søkte meg inn på overvektsprosjektet ved kysthospitalet i Stavern. Hadde det helt supert der. Var dagpasient der 3 ganger i uka over 12 uker. Gikk ned 10kg på de månedene. Og fortsetter å gå ned hjemme.

 

Det som var så bra der var at jeg bare var der om dagene og på denne måten fikk rutiner innarbeidet også hjemme. Det er noen behandlingssteder hvor man må bo på og da kan man få store problemer med å få tingene til å fungere når man kommer hjem igjen!!

 

Nå vet ikke jeg hvor du bor HI, men jeg regner med at det er andre steder i landet også som fungerer på samme måte som det i Stavern gjør!!

 

Lykke til, dette klarer du :-)

[Anonym bruker]

Jeg er 163 og veier 63 kg, har akkurat slitt meg ned fra 70.

Syntes det var kjempevanskelig så jeg forstår at det helt sikkert er mye verre å gå ned fra 126.

jeg ønsker deg lykke til, dette skal du få til:)

 

Har du forsøkt slankekurs ala Grethe Roede?

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det! Jeg er 1.65 og veide 111 kg 2 uker etter fødselen til vesla. Nå er hun 6 mnder og jeg er 94,5. Det er beinhardt og krever disiplin, men med godt mot så får du det til. Kanskje han foreslår oprasjon, er det noe du kan tenke deg?

 

Håper det ordner seg for deg, for det er virkelig slitsomt...

[Tante Blås Squaw]

Kjære HI )

 

Jeg har ei venninne som har vært i din situasjon. Hun kom seg ned til under 70 kg i løp av nesten to år, kun ved å gå tur hver dag og spise sunt. Hun spiste mange små, sunne måltider om dagen og fjernet gradvis brus og snop fra kostholdet.

 

Nå har hun holdt vekta si i snart 6 år! )

 

Så ikke gi opp - det går an!

 

Stor klem )

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en klem, HI..Skjønner at du har det vanskelig..

Håper du finner en vei til å bli lykkelig igjen!

[Anonym bruker]

flott at du tar tak i problemet:) Det er en lang vei å gå, men jeg håper av hele mitt hjerte at du kan få det til uten operasjon.

 

Selv er jeg 158 cm høy, og etter svangerskapet tippet jeg glatt 90 kg eller mye mer (veide meg ikke, men med tanke på at jeg veide 83 kg før svangerskapet, og jeg la på meg en del, så sier logikken at jeg var dryyyg!) Nå veier jeg 71 kg, og er på vei ned;) Har brukt 19 mndr på dette, og kroppen min var vært behjelpelig! Heldigvis! Nå etter nyttår begynte jeg med en ny regime, null godter eller brus i de daglige, kun ved helt spesielle anledninger. Så jeg har ikke som vane å spise godteri eller drikke brus, og heller ikke spise usunn mat. Det tilhører sjeldenheten! Jeg har merket det GODT på kroppen at jeg veier mindre. Jeg har fått spenst, noe jeg trodde jeg aldri i mitt liv ville får tilbake etter at jeg sluttet med aktiv ridning. Har alltid slitt med spenst pga hofter som er litt på skakke, men ridningen hjalp! Og jeg føler meg vel i tights og ettersittende topper (sålenge jeg har en hold inn strømpis under da, har hengemage etter KS arr.. Jippi...)

 

Jeg vet dette blir dumt å si, men selvom du tror at "normalvektige" folk ikke skjønner hvordan det er, så kan jeg med hånden på hjertet si at, jo det vet jeg! Men jeg er ikke lenger skadelig overvektig, bare småtjukk. Folk er veldig storevet jo ikke hvor stor jeg har vært, og kan da mene at jeg ikke skjønner hvordan det er.

 

Folk som er normalvektige trenger ikke å ha vært det hele tiden vett, men svært får går med skilt hvor det står: "Hei, jeg var engang skadelig overvektig, så jeg forstår hvordan du har det"

 

Lykke til, dette klarer du! Jeg klarte det, så da klarer jammen du det å

[Anonym bruker]

ser du har fått mange fine svar her !

Jeg har å vært i " dine sko"

Jeg er 164, og var 128 kg.. fryktelig tungt..

jeg er gastik bypass operert da.. i april i fjord. jeg er desverre en som ikke har klart det uten hjelp. det vet jeg pga måten jeg spiser nå å har lært meg i disse mnd etter op..

Men håper du får bra hjelp å oppfølging av legen din !

Masse masse lykke til!

[Anonym bruker]

Du som er operert, hvor mye veier du nå?

 

Jeg står på venteliste...

[Anonym bruker]

Forstår det må være tungt. Du kan gjøre noe med det, men det tar tid. Jeg har det tungt andre vegen eller hve jeg skal si. Er 1.70 høy og veier bare 50 kilo. Har gått ned 17 kilo siden jeg fikk barn:( Har vært så utbrent og hatt dårlig matlyst, sliter med¨å legge på meg igjen. Føler jeg ser syk ut, klærne bare henger på meg og jeg har mistet en del av det feminine, mine sunne former.

Bare slik du vet at de "tynne" er ikke alltid lykkelige fordi de er slanke.

 

Lykke til

[femtemannpåveg!]

Varm klem kommer fra meg også. Synes du har kommet langt ved bare å erkjenne at du har et problem og at du vil gjøre noe med det! Håper du klarer å legge om livsstilen din. Tenk på at du er en flott, oppegående dame som ikke er en søppelbøtte en kan putte all slags junk i. Det tenker jeg når jeg får lyst på all slags søppelmat. Jeg er heller ikke tynn og topptrent, men har en kropp som fungerer som den skal, og normal bmi, og er veldig takknemlig for det. Ønsker deg alt godt.

[Anonym bruker]

Hei HI.

 

Jeg vet godt hvordan du har det, jeg er 167cm og 133 kg, altså en bmi på svimlende 48 kg. Har vært overvektig hele mitt voksne liv i mitt tilfelle vil det si i 20 år. Har slanket meg hele tiden, gått ned mye men opp igjen det samme og gjerne litt til. Man blir ganske oppgitt over seg selv da og selvtillitten synker for hver gang.

 

Etter å ha fått 2 unger har jeg tenkt mer og mer på å ta en gastric bypass operasjon. Det er jo ingen dans på roser eller en easy fix, det er ganske tøft og ikke risikofritt. Men på en annen side så går det ikke så bra nå heller.

 

Skal til konsultasjon hos lege nå på mandagså får vi se hva det blir til. Skal betale "gildet" sjøl for å unngå å stå i kø.

 

Jeg vil anbefale deg å gå til lege og be om hjelp, si alt som det er til tross for at det kan være flaut/kjipt å være helt åpen. Hvis du skal gå på kurs så velg et som er for de som har en del å gå ned, motiverende å være på kurs sammen med flere i samme båt.

 

Lykke til!!

[sosol]

Som du skikkert har lest har du mange her som har svart deg og som vet akkurat hvordan du har det.

Jeg er og en av de som vet hvordan det er å slite med en stor kropp ognull selvtilitt. Jeg var lenge 100% sikker på at kjæresten min var samme meg pga at han ikke klarte å gjøre det slutt med meg pga at jeg var så psykisk nedbrutt pga vekta....Jeg så hele tiden ned på meg selv og fattet ikke hva i all verden jeg gjorde her på jorda, jeg fortjente ingenting osv osv

Jeg er 177 cm og den gangen veide jeg 164 kg.

Jeg gikk til legen min for å få hjelp til å søke om å få en gastric bypass oprasjon. Jeg aner ikke hvor mange slankekurer jeg hadde prøvd uten å lyktes da jeg bare måtte innse at jeg trengte hjelp.

Mai 06 ble jeg operert, siden da har jeg godt ned 80 kg, jeg er fremdeles samme kjæresten jeg hadde, jeg har fått igjen selvtilliten og jeg har fått meg fast jobb.

Jeg har og fått fjernet det overflødige på magen (bukplastikk) og nå er jeg 5 mndr gravid og er kjempe lykkelig...

 

Men en ting er sikkert, jeg kommer aldri til å glemme kolles det var å være slik og jeg kommer aldri til å glemme blikkene, hviskingen og kommentarene jeg fikk.

Men jeg kommer til å være evig takknemmelig for all støtten min samboer har gitt meg og at han har holdt ut med meg og oppførslen min....

Så for meg var oprasjonen reddningen min og jeg angrer ikke et sekund på det valget,,,

 

Jeg ønsker deg lykke til og håper du finner en løsning som vil hjelpe deg... jeg skal krysse fingrene for deg...