Er det så ille å være ung med lav utdanning?

[Anonym bruker]

Jeg ser at på mange av navnetrådene blir navn beskrevet som "typisk barn av unge lavtlønnede/ lav utdanning". Dette blir åpenbart skrevet for å rise, ikke for å rose... Noen blir fornærmet over dette, og er raske med å påpeke at både de og ektefelle er høyt utdannet. Det blir tatt som en fornærmelse at unge og uskolerte mennesker vurderer samme navn som dem.

Det er forskjell på intelligens og klokskap, og sistnevnte får man ikke gjennom høyere utdanning, men gjennom selvinnsikt og utvikling av empati.

Jeg er høyskoleutdannet. Jeg håper jeg en dag blir like klok som min kjære farmor som hadde 5 år på skolen. Det klokeste og varmeste menneske jeg noen gang har møtt.

Jeg har venninner som fikk barn for 15 år siden, jeg er nybakt mor...

Jeg forstår ikke hvorfor noen skal se ned på dem eller evt deres navnevalg fordi de var unge mødre.

Er det så fælt om Kjersti med grunnskole som høyeste utdanning har valgt det samme navnet til barnet sitt som deg, med master i snikksnakk?

[Anonym bruker]

??

[Anonym bruker]

Er mange sneversynte mennesker der ute skjønner du.. Som tror at jo flere papirer og attester man har, desto mer er man verdt som menneske.

[Anonym bruker]

Alle vet vel at jo lenger utdanning man har, desto bedre navnevalg tar man!? Det kreves minimum en bachelor grad, for å komme på å kunne kalle barna sine visse navn. Smak og behag er tydeligvis noe man utdanner seg til å ha.

 

Hilsen Klara Klok Ingeniørdotter Kirurgstad

[Anonym bruker]

hehe - kan man gå på navneutvalgsbyrået med graden i hånd og få utlevert tillatelse til å kalle poden Herman eller Christian Preben? Med vitnemål fra grunnskolen må man nøye seg med Frode, Jonny og

Rolf-Tony?

[Anonym bruker]

Ja det er vel omtrent slik, er det ikke? Også kommer det også an på type utdannelse selvfølgelig. De med mastergrad i arkitektur kan f eks ikke kalle barnet for Gro, noe en med master i litteratur kan gjøre. Så det er mye man må passe på her. Du kan heller ikke råde ditt barn til høyere utdannelse hvis han heter f eks Tony, da må han holde seg innenfor yrkesfag på vgs, som et maksimum! Hører jo ikke hjemme i de intelektuelles omgangskrets med visse navn.

 

[Anonym bruker]

synes det er idiotisk det noen skriver på andre tråder her inne.. at de som har lavere utdanning kan ikke hjelpe barna sine med leker sike bra som en med høyrer utdanning.. synes dette høres dumt ut, kan jo væreklokere fordi om lav utdanning!

[Anonym bruker]

Men kan love deg at hvis Tony evt. tar en mastergrad og kommer inn i de "intelektuelle" kretser så kommer han garantert IKKE til å velge navnet Johnny på sitt barn, men heller Christian Preben.

 

Må vel ellers tilføye at det er jo ingen som velger mer idiotiske/harrye/dumme navn enn de som selv ser på seg som intelektuelle - trenger ikke gå lengre enn til Engel-Martha og hennes Ari.

[Anonym bruker]

Det er ikke idiotisk - det er fakta.

 

Foreldre som kun har grunnskole og evt. vgs/yrkesfaglig skole, har ikke de samme forutsetningene for å hjelpe sine barn som de som har valgt lengre utdanning. Da med tanke på f.eks. matematikk, gramatikk og naturfag.

 

En far/mor som kun har grunnskole og vgs. sliter mye mer og kommer til kort når det gjelder å forklare cosinus, algebra, brøk osv osv, enn foreldre som har lengre utdanning.

 

Dessuten er det vel også slik at foreldre med lang utdanning og gode jobber har mer tid til å sette seg ned og hjelpe barna enn foreldre som fremdeles er på "gulvet".

 

[Anonym bruker]

Jeg har høyskoleutdanning, men jeg må si at jeg har problemer med å forklare algebra - det er ikke alle som har høyere utdanning innen matte/naturfag...

Min søster har en på-gulvet jobb og har mye bedre tid til å hjelpe barna enn jeg har. Jeg har en lederstilling og har ofte ekstraarbeid...

[Anonym bruker]

Poenget er vel kanskje også at de som i dag har lederstillinger faktisk velger å prioritere familie foran overtid/kveldsarbeid. Eventuelt så fortsetter de å jobbe etter at barna har lagt seg. Dagens unge ledere er mye flinkere til dette enn f.eks. det våre fedre var.

 

Du er kanskje unntaket som bekrefter regelen Annie 17:40.? For i min verden så er det slik.

 

Jeg mener ikke at de med lav utdanning ikke er gode foreldre, de kan faktisk være bedre enn de med høy, men en dag er det større sjanse for at de kommer til kort når det gjelder å hjelpe sine barn på skolen. Det trenger ikke skje på barneskolen for å si det sånn.

 

Og det overrasker meg at du sier at du kan få problemer med å forklare algebra når du har høy utdanning. Det mener jeg bestemt at enhver med høy utdanning (nei det trenger ikke være matte/naturfag) burde greie.

[Anonym bruker]

17:53:

Hvorfor mener du at enhver med høy utdanning burde klare å forklare algebra? Jeg har da ikke hatt algebra siden jeg tok intesivgymnas og hadde 1.års matte for videregående. Så siden jeg har utdannet meg til sosionom så burde jeg være rivende god på algebra? Litt rar virkelighetsoppfatning du har.

"De kan faktisk være bedre enn de med høy..." Hører du selv hvor utrolig nedlatende og kvalm du er?

Din verden er ikke en verden jeg ville likt å besøke - den er befolket av selvgode høyt utdannede matteflinke mennesker uten empati. Vær så snill å hold deg der - ikke kom ut i vår normale verden og påvirke oss med ditt kvalme nærvær :-(

[Anonym bruker]

De ser kanskje på seg selv som intellektuelle, men så voldsomt til utdanning og yrkeserfaring kan vel ingen påstå at de to der har.

[Anonym bruker]

 

Navnevalg og ikke. Jeg har store barn, og først nå ser jeg hva vi har brakt inn i livet til ungene ved å velge utdanning og utvikling av oss selv. Jeg har ikke unger som dropper ut av vgs, de har drømmer og planer om hva de skal gjøre, og det setter de i verk selv.

 

De som dropper ut av vgs, er gjerne de som kommer fra hjem der foreldrene ikke er særlig skolerte, foreldrene har gjerne problemer selv, eller de er lavtlønnede yrkesarbeidere bak kassa på REMA.

 

At foreldre ikke har utdanning, eller er reflekterte (noe som gjerne henger sammen), viser seg gjerne ikke før ungene skal ta valg selv mht sin egen framtid.

 

Men for all del, vi trenger også folk som tømmer søpla og som vasker i offentlige bygg. Men mine unger er ikke blandt dem, fordi vi kunne gi dem en bedre ballast i voksenlivet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har hovedfag i historie, men er ikke særlig sterk i cosinus, algebra, og brøk.

 

(Tenker for harde livet, hva i all verden var nå "cosinus" igjen...)

[Anonym bruker]

Holdningene her inne overrasker meg litt. Jeg liker at alle er forskjellige, og at vi alle har ulike planer og drømmer for framtida. Noen vil være verdensvante europeere på reisefot i den vide verden, andre trives best hjemme. Noen vil ha høy utdannelse, har store karriere-planer og vil gjerne lengst fram og høyest opp - andre jobber det de må og trives på gulvet.

 

Et firma kan ikke drives hvis alle skal være adm.dir. Like lite går det rundt hvis alle vil jobbe på gulvet med minst mulig ansvar.

 

Vi trenger mennesker i alle yrkesgrupper. Min målsetning i livet er å gjøre maks ut av min tilmålte tid, jeg vil prøve mange forskjellige jobber, møte mennesker i mange forskjellige livssituasjoner, skape noe - eller bare være endel et team med felles mål.

 

Jeg ønsker at barna mine skal få gjøre noe de liker. Jeg ønsker meg barnebarn før jeg blir for gammel til å leke med dem, altså håper jeg barna mine får barn før de fyller 30. Jeg ønsker at barna mine skal vokse opp til å bli skapende, lekende, spontane mennesker med egne planer og drømmer for livet - og viktigst av alt, jeg håper de blir lykkelige. Det beste i livet kan ikke kjøpes for penger - og navnet skjemmer ingen.

[Anonym bruker]

Hmm... faren min er professor i medisin men foreldre hans var 20 da de fikk han. Faren var bonde, moren var hjemmeværende. Tror ikke han fikk så mye hjelp med leksene men har da fått seg høy utdannelse alikevel. Også er han fri for tåpelige fordommer.

[Anonym bruker]

Jeg er 21 år, har kun 2 år på vga og har snart fullført to år som lærling. Jenta min heter ikke Savannah, Melissa, Michelle eller Mariel, så føler egentlig at det blir litt dumt å forbinde et navn med typ unge mødre.

[Anonym bruker]

vgs*

[Anonym bruker]

Jeg har bare grunnskole og allmenn vgs, og elsker matematikk, gramatikk og naturfag. Ikke alle trenger høyere utdanning for å være "intellektuelle", skjønner du, noen av oss er bare født sånn..

 

Seriøst, jeg kan finne på å sette opp likninger med både to og tre ukjente, bare for å utfordre meg selv litt, og se om jeg får det til.. Men så er jeg litt nerd da, om enn en uskolert sådann..

[Anonym bruker]

Jeg vil at barna mine skal vokse opp, være friske og lykkelige.

Jeg vil ikke presse de til å forfølge prestisjeyrker, for at det igjen vil reflektere hvilken fremragende jobb jeg har gjort som mor.

Jeg vil at barna mine skal ha egne drømmer, og en mulighet til å forfølge et yrke som de selv ønsker.

Ingenting er så deprimerende som å måtte dra på jobb til et yrke som du ikke brenner for eller interesserer deg i det hele tatt.

 

Jeg har høyskoleutdanning, og som ung var jeg veldig ivrig etter å føye de voksne, at de skulle være stolte og fornøyde med meg. Jeg valgte et yrke som var fint og flott uttad, men som ikke gav meg noe. Jeg var så redd for at noen skulle bli skuffet, og det var viktigere enn min egen ulykkelighet.

Min mann derimot er utdannet bilmekaniker, og han elsker virkelig yrket sitt. Han brenner for teknikken, mekanismen, den nye utviklingen, og hva han får til å utrette. For ikke å snakke om utfordringene som ligger i utviklingen.

Jeg misunner han virkelig.