dør innvendig når jeg........

[Anonym bruker]

.....ser andre "perfekte" pupper på TV... Klarer ikke å la være å bry meg. Jeg blir gal. Er så forferdelig misfornøyd med mine egne... .:-(

jeg har strekkemerker og aaaaltfor stor "brystvorteområde" (husker ikke helt hva det heter) og jeg har nesten flate brystvorter...

Har amma 2 barn, og før dette hadde jeg små stramme pupper. Nå har jeg små slappe og dritekle pupper.... Blir bare så trist. Skjønner ikke hvorfor jeg skal bry meg sånt om dette?? Kan jeg ikke bare drite i det?

 

Føler jeg er den eneste i verdens som har det så ille med meg selv og brystene mine...

[Anonym bruker]

Du er ikke den eneste som ikke liker puppene sine etter amming. Men det er usunt å fokusere så mye på det, og la pupper avgjøre din personlige lykke. Jeg ser noen løsninger:

- Gjennom terapi eller egentrening bli fornøyd med den du er og godta at kroppen er forandret etter barnefødsler og amming.

- Innse at pupper på tv ikke på noen måte er representative for landsgjennomsnittet av pupper.

- Operere brystene - kanskje det hjelper og du blir fornøyd med deg selv, eller kanskje du flytter misnøyen til andre områder av kroppen din - da er vi tilbake til forbedring av selvbildet (og det kan ikke forbedres kirurgisk).

- Let etter positive ting ved ditt utseende, personlighet og evner istedenfor å tenke på hva som skulle vært bedre.

[Anonym bruker]

vet at det er usunt...men som sagt så klarer jeg ikke å la være. av og til blir jeg så sur at det kan ødelegge en kosekveld me sambo fordi jeg ikke føler meg god nok... er jo helt forferdelig unødvendig..

 

Jeg er faktisk kjempefornøyd med resten av kroppen. Er slank og har flat mage, og er veldig takknemlig og glad, for jeg vet at jeg er heldig som har en slik kropp etter å ha fått barn. Mange som kommenterer det.

 

Jeg har lurt litt på operasjon, men tingen er at jeg egentlig ikke vil ha større pupper, vil bare ha vekk det store området rundt brystknuppen, og det blir jo ikke særlig fint om man operere dette. Og strekkmerkene kan jeg jo ikke ta vekk. jeg har skikkelig svære strekkmerker. dype, og over hele puppen omtrent.

 

Men ja, jeg er verdens heldigste som har fått mine barn, og ville selvfølgelig ha gjort det om igjen. Men det er oppi hodet mitt, og jeg lurer på om jeg faktisk trenger hjelp til å klare å ikke tenke så mye på dette. Synes det er helt sykt at dette skal være noe jeg fokuserer på når jeg har verdens beste liv, og egentlig ingenting å klage på....

like ikke meg selv for dette altså... jeg tenker for mye. Skulle ønske jeg var mann av og til...de tenker ikke så mye hihi

[Anonym bruker]

Jeg tror løsningen blir å jobbe med hvordan du oppfatter deg selv, og få fokus over på andre ting.

Hvis det ikke er noe å gjøre for å forbedre puppene, er det ihvertfall sløsing med energi å tenke så mye på det. Jeg forstår at du tenker på det, det er ikke alltid vi er så logiske vi damer... Men det er faktisk nytteløst og selvdestruktivt å bruke så mye tankevirksomhet på kroppsdeler som ikke er som du skulle ønske. Det er veldig få som er fornøyd med hele seg. Jeg er langtifra fornøyd med hele meg, men det er nå engang meg, og jeg velger å ikke la min overvekt og slappe mage ta all min oppmerksomhet.