Hm. Alle disse testene.

[Anonym bruker]

Mulig jeg tramper skikkelig i salaten her, men er det virkelig så vanlig å ta duotester, morkakeprøver, fostervannsprøver osv som jeg får inntrykk av?

Er vi der allerede at man velger bort det som ikke er "normalt"? Virker som folk har panikk for ikke å vite før uke 12 hvor de kan ta abort...

 

Er "bare" 37 år og får nok ikke "tilbud" om dette, men er nok uaktuelt for min del uansett.

[Anonym bruker]

"Alle disse testene" som du kaller det er jo nettopp et tilbud til de som er 38 eller eldre, så jeg vet ikke helt hva du forventet deg når du er inne på forumet "modne gravide"? Den sørgelige sannhet er nå en gang slik at sjansen for å få et barn med kromosomavvik er "noe" større som 38-åring enn som 18-åring.

 

Av de tre kromosomavvikene som sjekkes for med duotest er to av dem rett og slett ikke forenelig med liv. Er det galt å sjekke da? Burde vi tvinge folk til å bære frem så syke barn uansett? Eller kanskje vi skal overlate det valget til den som faktisk er gravid? (Hint: prøv å gjett hvilke av disse spørsmålene jeg vil svare "ja" på)

[coscos]

Hei,

 

Tror det er mange som tar disse testene fordi de får tilbud om det, enten pga. av alder eller pga. av tidligere forhold.

 

Selv er jeg nå 38 år, og går akkurat inn under alderskategorien, og det har alltid vært aktuelt for meg å få vite så mye som mulig, så tidlig som mulig. Mest fordi jeg ønsker å være så forberedt som mulig. Hva jeg hadde gjort dersom prøvene hadde vært dårlige, vet jeg ikke. Men, det har noe med at jeg ønsker å være mest mulig forberedt på det jeg har i vente.

 

Jeg synes det er synd at vi går mot et samfunn der alle skal være mest mulig "like", og jeg tenker en del på det med tanke på hva slags forhold mine barn vil vokse opp i, at det ikke virker som om det er rom for å være annerledes, hverken på den ene eller andre måten. Tror verden har godt av at vi må ta hensyn til hverandre.

 

Samtidig så vet jeg at det er slitsomt å få barn som trenger ekstra omsorg, og at det offentlige dessverre ikke bestandig stiller opp som de burde, og det blir lagt en ekstra byrde på foreldre, familie og venner.

 

Men, til syvende og sist, synes jeg det er hvert enkelt foreldrepar sitt valg, om de ønsker å ta disse testene eller ikke, og at de ut fra dette, bør ta den avgjørelsen som passer best for dem, både for øyeblikket og fremtiden.

[Anonym bruker]

Men hva med den typen som er forenlig med liv da? Mange med DS som lever fullverdige gode liv. Skjønner de trenger ekstra oppfølging gjennom livet, men likevel.. det er jo barnet deres..

[Anonym bruker]

Mange med DS som lever fullverdige gode liv ja. Og så har vi de som har alvorlig hjertefeil, utvikler leukemi, har epilepsi eller andre tilleggsskader. Eller som er så funksjonshemmet at de faktisk ikke kan fungere selv med hjelp, ikke har noe utbytte av skole, aldri kan bo alene osv osv. Du leser sjelden om den siste gruppen i ymse ukeblad-solskinnshistorier...

 

Om folk føler seg i stand til å være foreldre for barn med alvorlige funksjonshemninger er faktisk helt og fullt opp til de aktuelle foreldrene, føler jeg. Og jeg synes de bør få støtte uansett hva slags valg de tar.

[Monique8]

Selv om en tar disse testene betyr det ikke at det er et lett valg, eller at man velger å avbryte om det skulle være noe.

Jeg ser en fordel ved å få vite det tidlig om man venter en med ds f.eks. Da får man tid til å forberede seg osv om man velger å beholde.

 

Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta duotesten denne gangen, er 41 nå. Tok den sist gang, men aner ikke hva jeg skulle gjort eller hvordan jeg ville reagert om de hadde funnet noe galt. Men om det viser seg at fosteret har en av de trisomiene som ikke er forenlig med liv, da er det mye bedre å kunne avbryte så tidlig enn å kanskje måtte gå gjennom hele sv.sk og så føde et barn som dør etter kort tid uansett.

 

Ellers så har jeg 7 barn fra før, og venter nr 8 nå. Og jeg er alenemamma. Så jeg vet rett og slett ikke om jeg vil være i stand til å ta meg av et evt veldig pleietrengende barn. Men vet ikke om jeg ville klart å avbryte heller. Jeg må rett og slett bare ta det etterhvert som jeg tar duotesten og får resultatet derfra.

 

Da jeg var 37 hadde jeg ikke bekymret meg om slike tester i det hele tatt jeg heller. Var igrunn ikke i nærheten av så bekymret som jeg er nå da jeg fødte som 39-åring heller. Men det er et stykke derfra til å sette spørsmålstegn ved at andre over 39 tar testene.

[Anonym bruker]

Panikken for å ikke få vite før uke 13 går for min egen del på at påkjenningen ved å måtte avslutte et svangerskap i uke 17-18 er MYE større enn før utgangen av uke 12... Alle får jo tilbud om senabort om en venter et barn med Downs eller de to andre Tri. som ender med at barnet dør uansett, så det er ikke muligheten til abort som gjør at det haster, men påkjenningen mentalt ved en senere abort...

 

Det er jo bare i Norge vi må være 38, i alle de andre Nordiske landene får en tilbud fra 35 år, og det sier jo litt om hvor konservativ Norge er dessverre... Gynekologen (han var fra Island) sa da jeg var til ved 18 ukers kontrollen da jeg var 35 år, at han ikke hadde hatt jobb i Norge om han anbefalte noen fostervannsprøve i min alder - før han ramset opp alle nærliggende land som tilbyr det fra 35 år... Han anbefalte det m.a.o. i det skjulte...

 

Jeg synes du tramper i salaten, for du sier jo selv at det ikke er aktuelt med tester for deg uansett.

 

 

[Luddes mamma]

Jeg tok KUB (bare UL for å sjekke nakkefolden) da jeg var 32 hos privat jordmor i Sverige. Her får man tilbud om DUO fra fylte 35. Jeg syns det er bra at man har tilbudet.

 

Mistet en liten jente av kromosonfeil (triploidi) i uke 14 (MA), og selv om det var noe av det vondeste jeg har gått gjennom er jeg glad det skjedde så tidlig i svangerskapet. Jo lenger det går, jo verre er det. Og jeg vet. Jeg har desverre mistet mange ganger... Jeg syns det er veldig bra at kvinner kan få litt mer "kontroll" om de vil det.

[Lille_Trille<3]

Mulig jeg virker litt dum nå...beklager det men jeg er 36, fyller 37 i år og er aktiv prøver på nr 4...vil jeg få tilbud om slike tester eller er det noe man må kontakte private klinikker for å få utført isåfall?

 

Takker for svar!

[Anonym bruker]

Du er akkurat litt for ung hvis du skulle bli gravid nå. Private klinikker i Norge har ikke lov å drive med slike tester. Du kan selv kontakte klinikker i utlandet som tilbyr slike tester, og det er mange å velge i. Hvis du fyller 38 før barnet blir født skal du få tilbud via fastlege eller den du går til kontroller hos her i Norge. Derfor er det jo viktig å gå til legen forholdsvis tidlig slik at du kan bli innkalt til Ullevål rundt uke 10.

 

Jeg er 41 og synes tilbudet i Norge er får "treigt", dvs at det ofte drar ut i tid ved at du først må til obligatoriske samtaler, så blodprøve, så UL ,og kun fostervannsprøve og noen få ganger morkakeprøve OM tallene er veldig dårlige. Og det er ikke snakk om å få gjort dette i løpet av en og samme dag som oftes.Du kan ikke velge både duotest og fostervannsprøve, og , men over flere dager og uker. Morkakeprøve får du bare om de finner det sannsynlig at det er Downs eller de to andre Tris. Du får ikke morkakeprøveom om du ønsker det istedet for duotest med mindre du er 44 år eller har andre barn med Downs eller T.

 

Jeg synes det er en fordel med morkakeprøve da den kan tas etter utgangen av uke 10, mens fostervannsprøven tas i uke 15 og utover. I Norge kan det ta uker før du får svar, og jeg synes det er altfor seint å ta abort i uke 18-19...

 

Jeg tok duotest og morkakeprøve i London for en uke siden. Da var jeg 11+4. Tallene for Downs var dårlige etter blodprøven, derfor valgte jeg morkakeprøve med en gang. Jeg fikk svar kvelden etter pr. telefon at min lille spire ikke har Downs eller de to andre T, og svar på alle kromosomene får jeg i løpet av denne uken :-)!

 

Jeg hører her inne at morkakeprøvene tatt i Norge er tid- og ressurskrevende, ofte med 3 personer til stedet. Det høres ut som om de ikke har nok erfaring med å ta prøven, og et øker jo også abortfaren. Han som tok prøven i London utførte prøven på maks ett minutt og det var inkludert vasking med sterile svamper, bedøvelse og selve prøven. han gjorde alt selv og virket kjempeerfaren og rutinert.

 

Det som er viktig å tenke på før en går i gang med slike prøver er jo hva du gjør OM det skulle vise seg at noe er galt med fosteret ditt. Vet du at du vil beholde uansett ville jeg ikke utsatt meg for testene overhode. Min mann og jeg var begge enige om at vi ikke ville beholde om vi fikk beskjeden Downs eller de to andre T. som allikevel fører til død...

 

Håper du ble litt klokere ;-).

[Lille_Trille<3]

Hei anonym...

 

Ble absolutt mye klokere, tusen takk for svaret! :-)

[mammatilnr7]

ser på debatten deres her,jeg tok fostervannsprøve i uke 19 fikk svar u1uke etter ,hadde dårlige tall 1 av 24 på downs,.vi venter nå en liten gutt med trisomi21 og valgte å beholde han,han er ellers frisk.hadde ikke hjerte til og velge han vekk,han er tross alt min lille engel,har 6 friske barn fra før.

[Mamma 2010]

Hmmm,,,,,

Litt uklart hva som er agendaen til anonym som startet denne debatten, men:

Jeg tenker at det er bra at dette blir debattert. Det er mange som ikke vet, ikke forstår, er usikker, føler seg presset til det ene eller det andre. Tror at alt som kommer frem her kan hjelpe til å reflektere mer over dette. Enig i at det er en enomr etisk problemstilling vi står overfor når vi er i den alderen som vi kan velge vår skjebne i forhold til å beholde eller avbryte fremtiden til et foster som har avvik.

 

Dette er ikke lett, og jeg stiller også spørmål til om det skal være vårt valg eller ikke. Kan samtidig også sette meg inn i alle de tunge sidene ved å få et barn med syndromer og skader. Har jobbet innenfor dette i over 10 år og utdanner nå fremtidige helsefagarbeidere som skal gi omsorg til disse englene.

 

Jeg har bestemt meg for å ikke ta tester, men tar tette UL for å sjekke om "alt ellers ser bra ut i utgangspunktet". Synes allikevel det er såpass vanskelig at jeg ikke vet hva jeg vil velge OM de ser noe avvik på UL. Dette ER ikke en enkel avgjørelse, men jeg har tilatt meg selv å la det være en prosess. Foreløpig stritter JEG på å velge bort min spire, og det er MITT foreløpige valg.

 

Fortsett å komme med for og imot, men respekter hverandres meninger. Synes det er utrolig unødvnendig med krasse svar til de som våger seg inn i debatten med spørsmål og problemstillinger

[Ibenkreps]

Jeg har valgt å ikke ta prøver, bortsett fra ultralyd. Vet at jeg aldri har klart å gjennomføre en provosert abort, så da er det ikke vits å utsette seg for masse prøver. Men det er meg. Personlig synes jeg at de som ønsker det skal få tilbud uavhengig av alder. Fikk mitt første barn da jeg var 21 år, og tror nok at jeg har taklet det å få et veldig sykt barn dårligere enn hva jeg eventuellt vil gjøre nå i den nette alder av snart 41 år. Skal på ultralyd neste onsdag, krysser fingrene for at allt er vel med den lille.

[Tobarnsmamma!!!]

Jeg synes det virker som mange ikke er klare over hva feilene man kan avduke ved testene innebærer. To av trisomiene er jo ikke forenlige med liv uansett, trisomi 21 kan også være så alvorlig at den medfører døden. Om man velger å avslutte et svangerskap når fosteret uansett ikke ikke er levedyktig, eller om man vil la det leve så lenge det går, er selvsagt opp til hver enkelt. Men faktisk er detet problemstillingen i en del tilfeller, og da er det ikke snakk om å velge bort en med en liten skavank. Veldig mange av fostrene ville dødd innen kort tid uansett. Og da synes jeg ikke det egentlig er noe etisk spørsmål.

 

Jeg måtte selv avbryte at svangeskap etter negative funn på duotest og morkakeprøve. Dommen var, nettopp, at den lille sannsynligvis ville dødd før ordinær ultralyd. Da ønsket jeg selvfølgelig å få det overstått i stedet for å gå og vente på at døden skulle inntreffe, selv om det var tøft.

 

Men ok, man kan velge å la det stå til og se hva som skjer. Det er også en avgjørelse det står respekt av.

 

 

[Mamma 2010]

Det er vel ingen tvil om at dette handler om etiske spørsmål. Etikk handler jo om hva man "bør gjøre" innenfor visse normer. Ikke lov og rett. Det er den enkeltes tanke om hva som er rett. Her er det jo ikke noe som er rett eller galt, men en overbevisning for den enkelte. Og at den enkelte skal få gjøre det den mener er " rett" er HELT greit, lovlig og ganske allment akseptert.

 

Trist å høre at du fikk den beskjeden og måtte avbryte, må ha vært veldig tøft!!! Forstår at det må være tøft å gå et svangerskap når man har fått vite at det mest sannsynlig / eller helt sikkert ikke er levedyktig.

 

Det er nok heller ingen som vet 100 % hva de ville gjort om de hadde fått samme beskjed som deg før de er der selv .

 

......dette er ikke lett dere .....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er 40 år og valgte bort disse testene. Det vil si: Jeg gikk privat og tok en ultralyd i uke 12/13 for å sjekke nakkefolden. Årsaken til at jeg valgte bort testene var at samboer og jeg til slutt ikke visste hva vi ville gjøre dersom vi skulle få et negativt resultat. Hvor skulle vi sette grensen for å avslutte eller fortsette svangerskapet. Det viste seg at vi etter å ha tenkt gjennom dette ikke ville kunne gjennomføre et valg.

Derimot var det for meg veldig greit med en ultralyd som var såpass tidlig i svangerskapet. Jeg skjøv nok litt til side at jeg også i dette tilfellet ville kunne få informasjon som ville kunne medføre vanskelige valg.

Jeg har stor forståelse både for de som ønsker å gjennomføre testene de får tilbud om. Har flere venninner som har hatt gode grunner til å ta fostervannsprøve. Samtidig er vi noen som bevisst har takket nei.

Men en må være forberedt på dårlige nyheter eller noen uker i uvisshet før testresultatet foreligger. På samme måte må en være forberedt på at barnet kan ha funksjonshemminger en ikke kjenner til dersom en ikke tar tester i forkant.

Her i huset har det gått bra to ganger, og vi er nå lykkelige tobarnsforeldre som er takknemlige hver dag for de friske barna vi har fått.

Til gjengjeld har vi hatt fødsler begge gangene der det var risiko for å skade barnet. Heldigvis har også dette gått bra. Det er aldri noen garanti for å få funksjonsfriske barn.

[Andante2]

Tidligere tenkte jeg for meg selv at det virket forkastelig å "teste" vekk barn som kan avvike fra "normalen". Så ble jeg tilfeldigvis gravid i forholdsvis høy alder og ble introdusert for testmulighetene. Duotesten gav et forholdsvis negativt svar, så i dag har jeg tatt fostervannsprøve. Det er etter nøye avveining og stikk i strid med hva jeg tidligere stod for. Jeg valgte det allikevel fordi jeg ble informert om at en hurtigtest kan gi svar etter ca. 3 dager på de tre formene for trisomi som duotesten tar for seg. Svaret vil derfor foreligge før jeg er 16 uker på vei.

 

Det var lett å ha en generell oppfatning om saken før jeg stod overfor valgene rundt mitt eget svangerskap. Da endret jeg mening. Samtidig vil jeg uttrykke respekt for de som måtte velge annerledes enn meg, fordi dette handler om svært individuelle valg. Det må være aksept for at alle slags barn blir født. Ingen kan reservere seg mot alt her livet. Jeg håper at alle kvinner/par får kjenne at de kan ta sine egne valg og at alle barn som blir født er velkomne til verden.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med prøvesvarene dine, Andante?

[Andante2]

En frisk gutt er på vei! I etterkant tenker jeg at jeg ble litt vel hysterisk, men det var godt å føle seg sikker etter å ha kjent på tvilen.