Hvor mye tv-titting?

[Elefanten Skrukkeskinn]

Stusser litt over at det virker som om alle her lar barna se en del på tv, og de er kanskje ikke 2 år engang. Hvorfor gjør dere det? Borsett fra å få litt "fri" selv?

Og da lurer jeg ikke på hvor mye barna "elsker" det eller det programmet, det er ikke noe argument. De ville sikkert elske å få cola og kake til frokost, lunsj og middag også, uten at det betyr at det er videre sunt for barna. Jeg bare lurer. Virker som om mange ikke reflekterer over dette en gang...

[Anonym bruker]

Enig i det. Litt rart,lurer også.

[Anonym bruker]

Tja, nå er gutten her i huset tre og et halvt. Da han ikke var fylt to var det sjeldent vi så på tv i det hele tatt.

 

Men nå hører barne-tv med i ettermiddags- /kveldsrutinen, og jeg synes det er hyggelig.

Har vi rolige morgener tar vi med oss en banan eller et eple i sofaen, pakker oss inn i et pledd og ser på tv en time eller to.

Og er han sutrete, trøtt og grinete etter en lang og hard dag i barnehagen er det nydelig for ham å flykte inn i tv-verden en liten halvtime mens middagen kommer på bordet. Det holder til å få tilbake en blid og hyggelig gutt:)

 

Han lærer masse av å se på tv, utvider ordforråd, lærer litt engelsk, forstår hvordan ting virker osv osv. Barneprogrammer er jo laget slik at barna skal ha utbytte av å se på, så jeg ser ikke helt problemet med at vi bruker kanskje en time daglig i gjennomsnitt til tv-titting?

[Anonym bruker]

Hmm.. Er ihvertfall en forskjell på når dere to setter dere sammen og ser, og koser dere i ullteppet, og å sette ham alene foran tv-en, som en barnevakt. Men en-to timer syns jeg er lenge da..

Lærer og lærer, man ERFARER jo ingenting selv ved å sitte foran tv, det er jo kun "flat kunnskap"..

[Anonym bruker]

Hva skal han med engelsk så tidlig da?

[Anonym bruker]

Fint å kunne litt før skolen?

[Elefanten Skrukkeskinn]

Dytt

[Anonym bruker]

Min sønn var syk nesten i ett år fra han var ett år til to år. Kunne bare ta han med til legen, ellers var han aldri ute.

Tv-titting ble en liten kompensasjon for at han ikke kun leke noe særlig, ikke var spesielt oppegående, ikke kunne leke ute med andre barn, være med på aktiviteter osv.

For oss ble det redningen, ellers hadde han ikke fått "opplevd" spesielt mye annet enn meg som holdt rundt han og pratet, eller leste en bok, mating, stell og lignende.

 

Så jeg er sjeleglad for at det finnes mange flotte barnefilmer.

Det å se ansiktsuttrykket til den slitne sønnen min som har hatt diare, oppkast, betennelse i øyne, ører, og infeksjon i bryst som har etterfulgt hverandre i flere mnd, når han får se en film med en figur som han har knyttet seg til er veldig rørende.

[Anonym bruker]

Poden ser på TV i helger, og når han er syk. Også så han på drømmehagen hver kveld før kveldsmaten og leggerutinen. Til hverdags er det ikke mye tid til TV lenger, for etter BHG så er det mat, også er det lesetid og kosetid med mamma og pappa. Så leker vi for å få ut siste rest av energien (noe som er vannvittig lett nå som han er i BHG hver dag...). Og da er det ikke mye tid igjen før kveldsmat og leggerutine.

 

Men før han begynte i BHG var det mer TV. Han har ikke tatt noe skade av det;) Han liker å se på playhouse, pga fargene, figurene og lydene. Nå som han er blitt stor, ser han humoren i programmene også, og ler hjertelig når figurene gjør noe dumt;)Og han har lært en del faktisk. Noen farger, sanger, klappeleker osv.

 

Nå startet han ikke i BHG før han var halvannet år da, så vi hadde 6 mndr med herlig babytrass fra 1 års alderen (meget bestemt gutt) så TV oret ham ned når det sto på som verst.....

[Anonym bruker]

Ja, men her er det jo en spesiell situasjon! Skjønner det var godt med litt avveksling.