Jeg griner og griner og griner..

[Musemor med tre søte små]

For det meste inni meg.

Det er nå snart tre uker siden, tre uker siden vi mistet vår lille i magen, 9+5.

 

 

 

 

Igjen.

 

Var sykemeldt 1 uke, så tilbake på jobb.

Tøft, ja. Føltes helt forferdelig.

Men på den andre siden, kan ikke sitte hjemme.

Kan ikke grave meg ned inn i min egen sorg.

 

2. uken tilbake.

Ting begynte å gå tilbake til det normale.

Hadde det ikke vært for hodepinen som kom hver eneste dag.

En liten hodepine kan ikke knekke meg.

 

Nå.

Bryter sammen.

Griner, og griner, og griner................

[Monajenten]

Stakkars deg, jeg kan ikke tenke meg hvor fælt det må være å miste spiren sin, og det også flere ganger. All min medfølelse går til deg.

Stor klem.

[skorpionfruen]

Sender også en stor klem. Så forferdelig trist.

[Mimmi84]

Huff, ja, sånt må være forferdelig! Har sett for meg at jeg og vil knekke helt sammen om nå sånt skulle skje meg neste gang. Men, så har jeg funnet en måte å se det på, som kanskje kan gjøre det LITT lettere; Ikke tenk at du mistet ungen for godt, men se for deg at det er den samme ungen (sjelen) som prøver neste gang også. At du måtte vente litt lenger på ham/henne, men at den prøver igjen!

 

lykke til og god klem!

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Sender deg en stor klem. Kan ikke sette meg inn i hvordan det er å miste spiren, men jeg prøvde i 1.5år på å FÅ en spire.

Det tok tid, og jeg gråt innimellom tårer jeg også. For det meste holdt jeg det inni meg.. Det er tungt, når det er etterlengtet og ønsket.

Å aldri klare å bli gravid..

 

Men, derimot - når jeg først ble gravid satte jeg stor pris på det og var positiv. Selv om jeg ved uke 6 var kvalm og ble sykemeldt - og fortsatt har kvalmen innimellom - med tegn til svangerskapsforgiftning, smertefulle kynnere og bekkenløsning, så er jeg bare så glad for at jeg endelig får min lille etterlengtede baby snart.

 

Og det samme vil skje DEG!

Snart vil du kunne klare å puste ut ved uke 12, også ved uke 19 - etter UL. Snart skjer det, kjære deg.

 

Stor klem fra

[Rampongi]

Det er lov å grine så mye man vil, for det gjør så innmari vondt og det tar tid.

Jeg ser du skriver igjen, og jeg kan ikke tenke meg til hvordan det er å miste mer enn en, for det er mer enn nok. Det jeg tror og håper for din del er at det blir mindre vondt etterhvert, men akkurat nå er det det skummelt, vondt og skrekkelig trist.

 

Varme klemmer kjære du!

[Koseklompen]

Sender deg en klem.

 

Det å miste spiren er noe som tar på en.

Jeg har mistet vel..5 ganger, om ikke mer, jeg har ikke tellingen for jeg har ikke ork å tenke på det, det bare drar meg ned. For hver gang så blir jeg mer og mer daff og sliten, føler kroppen min har forrådt meg og det å tørre å glede seg over spiren er noe jeg ikke lenger tør da jeg har mistet så mange ganger.

Men jeg har iallefall ei vakker, go og nydelig prinsesse på 4 år, som er lyset i mitt liv Så om jeg ikke får fler så har jeg henne, så kroppen min har ikke forrådt meg helt føler jeg det..

[Koseklompen]

Så sender deg en good klem..

Om ikke lenge vil nok det sitte en spire..bare la kroppen få hente seg innat:)

 

Hilsen ei som håper på en spire om ikke så lenge, men som ikkr tør å glede seg helt..

[Musemor med tre søte små]

Så søte dere er jenter.

Takk for alle varme ord og klemmer.

Noen ganger trenger man bare å syte litt

[Marbella]

Jeg har mistet to ganger og det er helt grusomt......tenker sånn på deg:) Men nå har jeg tre og du blir så utrolig glad når det går bra:) Du må bare prøve igjen men alle tre svangerskapene var tunge de første fire mnd for jeg var så redd for og miste igjen...

 

Lykke til kjære du