Er så bekymret for broren min på 18 år.Han kommer mest sansynlig til å havne i fengsel,bli narkoman eller bli drept..Hva skal jeg gjøre og er det noen som vet om det finnes noen jeg kan henvende meg til???trenger såårt svar:(

[Anonym bruker]

Min bror er egentlig værdens snilleste gutt,han er følsom og egentlig ganske sjenert..!

Det er 13 år mellom oss og vi har en ganske vansklig barndom begge 2.Men vi er forkjellige som personer og jeg har greid meg velig bra,med utdannelse,gode trygge venner,og gennerelt ett ganske harmonisk liv,men alt dette har jeg skapt selv og har stått på mine egene ben siden jeg var 15 år.Det har sevfølgelig hatt mye vanligheter,fordi ingen har lært meg helt vanlige ting som å betale regninger,skrive klagebrev,forholde seg til autoriteter ,pakke inn osten ,rydde etter meg osv osv..Dette er ting man tar som en slevfølge men barn trenger veileding på ALT selv den minste ting man tar forgitt som feks ,ja pakke inn osten ellers blir den tørr...

 

Både mamma og pappa drikker masse og har altifd gjort det..Turde aldri ta med noen hjem etter skolen fordi jeg var redd hvordan"ståa"lå ann hjemme,det var altsid rotete,ofte fest på natten,mamma ble borte på fylla i 3 dager og ingen hvoste hvor hun var og jeg måtte følge lillebror i barnehagen som 13 åring,og turde så vidt sove tilfelle jeg ikke våknet att mamma snek seg ut,så da pleide jeg og sove i sengen hennes og tvinne fingrene mine i håret hennes så jeg våknet hvis hun stakk..Ja listen er lang og bv kom ikke inn i bilde før broren min var 5.6 år

 

For å gjøre historien kort,var han hos fosterfamile til han var 10,og hadde da fått traumatiske følger siden også den gang han ble "tatt"fra oss var ganske heavy og veldig litt pedagoisk.

 

Han hadde lagt på seg veldig,blitt ganske innesluttet og ingen respekt for noen,og rettogslett umulig..Mamma greide selvfølgelig ikke følge opp morsrollen og han har det vondt nå..

 

Havnet i dårlig miljø,og endelig fått"venner" som egentlig bare vil ha han igjengen fordi han er ganske stor og da også som en "beskyttelse " når de får bråk..De vanker i byn og bare driver med faenskap..

 

Det stikker i hjerte mitt av å se han sånn fordi han egentlig ikke er en sånn type,han er snå god og snill og ett veldig følelses menneske.Rettogslett på veldig feil sted meg VELDIG feil folk!!

 

Hva skla jeg gjøre ,kan jeg ringe noen som lan hjelpe med noen råd..

 

Beklager skirvefeil,men måtte bare skrive fort så jeg fikk med det viktigste.

[Anonym bruker]

Huffda, tragisk historie - og fint at du vil hjelpe.

 

Men hva sier han? Vil han endre kurs?

 

Dersom han ikke vil hjelpe seg selv, er det dessverre ingen andre som kan hjelpe han, heller.... Han MÅ være motivert. Er han det?

[Anonym bruker]

Nei akkuratt nå virker det som han har gitt opp.!!Han sier at han er dum og gidder ikke begynne på skole!Han har forresten doppet ut av skolen fra 9nde.prøvde å gå på spess skole men ingen greide å"inspirere" han og gi han selvtillitt ..

Gikk 2 uker på kokkog stuert men havnet han bare i trøbbel fordi en gjeng med pakistanere tirret han og prøvde å utforder han til å sloss fordi han er så stor ,og han gride å holde seg lenge ,men tilslutt havnet han i slosskamp og han fikk skylden som han altid har gjort fordi han er stor..

Så urettferdig!!!

Han trenger ettellerannet som han blir inspirert av,en person som tar han under vingene som han kan se opp til..Finnes det ikke sånne steder som barn med vansker kan bo også er det folk som jobber der som har vært i samme situasjon som det liksom har gått bra med,hvis du skjønner???

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Er ganske sikker på at skolegang ikke er tingen for ham - i allefall ikke akkurat nå... Kanskje hadde han hatt bedre av å få seg en jobb.

 

Er han under vingene hos barnevernet ennå, eller har han passert 18? Og hvor bor han nå?

[Anonym bruker]

Han er fylt 18 ,men bor fortsatt hos mamma..Og der er det ikke bra og hun har dårlig påvirkining på han.

Han røyker hasj hjemme,kommer å går som han vil,sover til langt på dagen spiser drittmat og sitter å spiller nettspill til 0600 på morningen.

Har spurt mamma hvorfor hun ikke setter noen grenser for han å da svarer hun at hun ikke har så mye hun skulle sagt fordi hun gjør mye av disse tingene selv!!Uff det er så stusselig..

[Anonym bruker]

Jeg tror nok desverre at det blir feil å ha for store forventninger til moren deres - hun virker til å ha mer enn nok med seg selv...

 

Dette er litt utenfor mitt kompetanseområde, men jeg vet om ungdommer som har fått hjelp via en slags forebyggende politigruppe. Dvs. at det er politifolk som kun jobber med rehabilitering av ungdommer som har kommet litt skjevt ut - hjelper de i jobb, og er mer støttekontakter enn politifolk, om du forstår.

 

Jeg foreslår at du snakker med fastlegen, det lokale politiet, og evt. en kontaktperson i barnevernet. Selv om broren din har passert 18, er det mulig at de kan hjelpe likevel.

 

Lykke, lykke til!!!!