Har lyst på valp - noen som kan dele noen erfaringer?

[Frk Vims]

Har så fryktelig lyst på valp, men lurer på om det er å ta seg vann over hodet... Har fire barn, (9 mnd, 4, 10 og 12 år) og er jo etter permison i jobb begge. De to store er aktive, så det skjer jo en del på helger og kvelder. Foreldrene våre sier at vi ikke "får lov" til å skaffe oss hund - de mener virkelig vi har nok å finne på .... de har sikkert rett, men kan jo ikke bestemme det. Synes jo selv at vi har noe å finne på og, men allikevel... Ønsker en turkamerat egnetlig, både jeg og mannen ønsker det.

 

Er vi gale som tenker tanken? Bør vi styre unna? Hvis det er noen som mener det skulle gå, noen anbefalinger på rase? Hunden skal ikke være for liten, men heller ikke alt for stor. Skal være et familiemedlem som er glad i å gå på tur. Synes alle typer settere er fine, men vet ikke om de kanskje er for aktive. Innspill noen?

[Gjest irismor]

Hva med en golden retriver. Flotte rolige hunder som elsker og gå tur og som også gjerne bare kan ligge rolig og se på alt livet rundt seg.

 

Har dere 4 barn og er en aktiv familie så blir det nok ikke så mye mere arbeid med en hund. Men dere må være konsekvente med tanke på disiplin slik at dere får en lydig og rolig hund.

 

Men det er kun du og din mann som bestemmer hva dere vil, om dere skal ha hund eller ei. Men hvis dere reiser mye og trenger bikkjevakt så er det kanskje greit å holde seg inne med foreldre og svigerforeldre.

 

 

Svigermor ønsker seg ny hund men hun vil ikke at den skal være på kennel når de har sine lange sydenturer. Vi er de eneste som kan passe bikkja og vi har sagt klart i fra at hun må gjerne skaffe seg hund men vi har såpass aktive liv (gubben har 250 reisedøgn i året) at vi ikke har lyst til å binde oss som bikkjevakt når vi endelig har tid sammen som en familie.

[Gjest]

Vær klar over at hvalper er krevende små skapninger. Det blir mange turer ut, ikke minst før de lærer det der med å tisse ute

Men hunder er jo flotte dyr å ha da. Det er veldig greit med selskap på kveldsturer bl.a. Det at dere har 4 barn er jo ingen hundrin i seg selv, men det er viktig å tenke nøye gjennom det. Det er ikke mye jeg syns er værre enn folk som 'ombestemmer' seg og sender hunden ut av huset fordi det "passa oss ikke med hund likevel". Tenk NØYE gjennom det vær så snill.

 

Men om dere har tenkt på alt, og tenkt enda litt mer og funnet ut at dett vil dere, så ville jeg gått for en labrador Nydelige familiehunder, og utrolig lette å trene.

[Gjest]

http://www.canis.no/oppdretter/rasevelger.php

[Frk Vims]

Neida, foreldre og svigerforeldre skal ikke være bikkjepassere! Så de trenger ikke bekymre seg for det! Vi er ikke mye ute og reiser, så det ser jeg ikke på som noe problem.

 

Jeg har prøvd den rasevelgeren, men jeg var ikke enig i resultatet... hehe, husker ikke resultatet, det var for meg helt ukjente raser. Har i utgangspunktet ikke lyst på Golden retdriver blant annet pga mye hundehår. Labrador har jeg vel ikke tenkt så mye på, men kunne jo kikke litt på den.

[Huldretussa ' en av hver sort']

En valp kan på mange måter sammenlignes med å ha små barn i hus, så om dere har en på 9mnd får du to "babyer". Men har du tid og lyst, hvorfor ikke? Jeg er selv veldig glad i rasen Berner sennenhund, men de er ganske store.. Svigerinnen min har Cavalier King Charles Spaniel og er suerpornøyd med den som familiehund (har barn i førskolealder)

[Hopptetussa90]

Hvis du ønsker en turkamerat så ville jeg gått for en litt eldre hund. Eller vil du ha valp bare fordi de er søte? Tenk litt over hva som er din motivasjon for å kjøpe valp og ikke en hund som er "ferdig". Å ha valp er helt utrolig mye jobb. Mange som får seg et sjokk der. Derfor du ser mange valper på 3-6 mnd på finn.no... Valpene er ennå ikke renslige og folk ser ikke lyset i tunnelen...

 

 

Hadde jeg vært deg ville jeg ventet til barna ble litt større. Du kan ikke ha en valp løs i huset uten å ha 100% fokus på den hele tiden. Renslighetstrening er veldig tidkrevende i tillegg må du passe på så den ikke går løs på møbler osv. osv.

 

Har oppdratt 4 valper så jeg vet hva jeg snakker om. Nå etter at jeg har fått barn kunne jeg virkelig aldri tenkt meg å gå til anskaffelse av en valp. Ville som sagt heller gått for en unghund eventuelt.

 

Anbefaler deg å tenke deg VELDIG godt om før du går til anskaffelse av valp og hund i det hele tatt.

[3småtroll♥]

Vi fikk en valp for 4 mnd siden og jeg må si at jeg er positivt overrasket;)

Trodde det skulle bli mye mer jobb- særlig etter alle negative kommentarene vi fikk fra "alle" rundt oss....

 

Vi har 3 barn (21 mnd, 6 år og 7 år) og en katt. Mannen min jobber form/etterm annenhver uke og enda så får vi det fint til:)

Nå har vi en liten hund (tibetansk spaniel) og hun passer sååå fint til vår hverdag! Hun elsker å være med på tur, men krever ikke de lengste turene likevel. Hun er utrolig glad i barna våre (og alle andre barn), snill som bare det og bjeffer lite (enn så lenge...)

 

Den første tiden så er det lurt at noen er hjemme i forhold til at hunden må ofte ut å tisse. Jeg tror vi brukte 3-4 uker før hun var helt stueren. De dagene jeg er på jobb kjører jeg innom å lufter henne en gang på form. så hun slipper å holde seg i så mange timer, men hun klarer det fint nå egentlig:)

Jeg vil anbefale dere å snakke med venner/familie ang hundepass før dere bestemmer dere. Vi er også som oftest hjemme, men av og til så vil jo også vi på ferier eller turer der vi ikke kan ha med henne. Da er det fint å ha noen som kan passe henne for oss!

 

Ellers så har jo alt med innstilling å gjøre. Så lenge dere er enige om at dere vil ha en hund og at dere begge vil ta deres del så går det nok så fint atte:)

[Makko med to små gutter]

Vi har nå en 6mnd gammel valp og en unge på 1.5år. Vi har begge hatt hund hele livet. Jeg er også hundeinstruktør, konkurrert på høyt nivå i lydighet med vår siste hund og viste jo hva vi gikk til. Helt ærlig har det vært et sant helvete en periode. Jeg gjør det nok ikke igjen om noe skulle skje med hunden vi har nå. Da måtte jeg heller overtalt oppdretter til å selge meg en bror eller no ;-)

 

Valpen har vært mer krevende enn ungen noen gang var som liten. Vi har ikke hage (ikke det at valper skal være ute alene, men da kan må stå i døra elno), og ungen taklet ikke å være to minutter alene. Først ved 5mnd alder så det ut som han fikk nogenlunde blærekontroll, og ble husrein, ennå vi gjorde alt etter boka og han hadde få uhell. Men han greide rett og slett ikke holde seg lenge av gangen, og måtte hyppig ut. Ennå skvetter han når han blir glad, selv om han kunne ha vært ute et kvarter før. Fram til jul var valpen veldig intens på å bite ungen (som en del av lek), og det ble mye grining og tårer, og ødelagte strømpebukser. Fram til de er fire mnd er det en viktig sosialiseringfase, og man bør ta med hunden ut for å oppleve ulike ting. Kort oppsummerte vi satt ikke i ro mange minuttene pr dag de første mnd, og satt vi oss ned måtte vi hele tiden være klar til å sprette opp.

 

Er litt enig med rekefaen om at hvis dere kun skal ha en hund for tur og kos, hvorfor ikke en voksen en? Med en hund på 3-4år veit man i mye større grad HVA man får.

 

Ang. rase. Jeg vil anbefale dere å velge en litt mindre hund. Mulig dere er aktive og flinke nok til å greie f.eks. en labrador, gjør IKKE ungene gjør det nok ikke. -Antar at de eldste kommer hjem fra skolen før dere? Men man ser alt for ofte folk som har kjøpt seg for mye hund (både i antall kg og i energi). Det er trist, selv om man er aktiv og glad i å gå tur har døgnet bare 24 timer, om man sover 8, er på jobb 8 (+ kjøring), lager matpakker, henter/bringer i barnehagen, lager mat, vasker klær etc. -må man nesten med en aktiv rase bruke mye av den resterende tiden på hunden. De kommer på kurs helt fortvilet over at hunden deres er for vill, eller har uvaner som de ikke greier å løse. Mye av dette hadde ikke eksistert med en mindre, enklere rase. Når det er sagt er liten er ikke ensbetydende med enkel, det finnes fryktelig mange sære små raser, og det finnes små hunder som er gode brukshunder med masse energi. Min første egne hund var 6kg, 22cm og var fint med på 3mil på ski, så at de er små er ingen hindring for aktivitet utover trekking av pulk/ski og kløv.

[Frk Vims]

Tusen takk for svar. Kan se ut som om foreldre/svigerforeldre har rett... kanskje det blir for mye for oss.

[MღM]

Veldig enig med Rekefaen her. Dette er også min erfaring - mye jobb og nå som jeg har fått en baby er jeg veldig glad jeg er ferdig med valper for en god stund. (om jeg noen gang orker å ta den runddansen igjen) Min erfaring er at vår første hund var veldig enkel og grei og tenkte at det hadde vært koselig med to det er koselig det, men så mye mer jobb det var med nr to som var en helt annen type (sånn ca. 100 ganger med krevende) så man vet aldri helt hvilke type man får i hus om ikke oppdretter er veldig god på utvelgelse.

Hadde vi skulle fått hund nå, med den erfaringen jeg har, så hadde jeg valgt omplassering.

Lykke til med valget!

[smilogværglad:)]

Jeg tror dere har for liten tid til å gi hunden den oppmerksomheten den trenger. og fortjener. hunder er flokkdyr som helst vil være med dere hele tiden, og trenger minst en times mosjon hver dag.

det er alltid en koselig tanke, men realiteten er at ofte viser det seg at man ikke får til å vie nok tid til hunden.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Rett og rett - ingen kan si og mene noe uten at dere har prøvd det.

Men for guds skyld ikke skaff en valp bare for å "prøve".

 

Valper krever mye den første tiden: Lære å kjenne dere, dere skal lære å kjenne den. Tolke signalene/atferd (går begge veier).

Renslighetstrening.

Lydighetstrening.

Sosialisering.

Aktivisering.

Ikke minst hvordan og når man forlater en hund - hvor lenge skal dere være borte om dagene ++ Det er ikke bare å gå og forvente at huset ser strøkent ut når man kommer hjem. Ledninger må gjemmes, samme med sko, klær, MAT.. Sikkerhetsregler i hjem må til selv med hund.

 

 

Det tar aldri slutt. Man kan løpe i parken og i skogen. På parkeringsplassen og... Overalt - med et smil om munnen. De første to ukene - men så kan det komme ting man ser etterhvert utvikler seg til store problemer.

 

Skal man ha valp bør man ha tid, lyst, engasjement, vilje av stål, irettesettelse, være løsningsorientert, munter og glad ++

Det aller viktigste: Man lar ikke barna få en hund. Får man en hund er hunden til seg selv, ikke til barn. Man krever ikke og forventer ikke av hverken 12åringen eller 17åringen at h*n skal gå tur med hunden.

 

Man kan aldri forvente at hunden vil la deg se Melodi Grand Prix i Mai! Hvis hunden virkelig MÅÅÅÅ ut, så må hunden ut. Samme hva.

 

Det er mye å tenke på og planlegge - akkurat som barn.

Jeg lar sjelden hunden min være hjemme når jeg er borte - hun er alltid med. Men så er hverdagen lagt opp for barn og hund.

Jeg har elv tatt ansvaret og det er viktig å bruke tid på det man tar til seg.

 

Kanskje det er muligheter for å låne hund, for å se hvordan den passer i livssituasjonen?

En annen ting: Ikke tenk på at den rasen er såååååå søt - utseende er EN ting. Hunden er en annen. Personlighet.

Jeg har en forkjærlighet for schæfere, og har selv en schæfer. Men ikke en rase jeg anbefaler til folk som ikke kan noe om hunder eller rasen generelt. Jeg bruker hunden min mest til familiehund. Hun er ypperlig til det!

Men, hun må også få brukt sin egen rasebetingede atferd - som spor og søk, lydighet ++.

Hun må være aktiv og i bevegelse - det er ikke en hund som ligger rolig på sofaen.

 

Jeg derimot kunne aldri hatt en chihuaha. Når jeg overtok hunden tok jeg henne med på turer, slik jeg var vant til med den gamle schæferen som var hannhund.

Hun ble UTSLITT og ulykkelig. Helt til jeg tok signalene om at det var ikke turer hun ble glad av som varte i timesvis - det var aktivitet og glede med lek og mental trening.

Når jeg forandret de magiske timene til klikkertrening, istedenfor en to-timers sammenhengende tur - kom verdens lykkeligste hund inn. Drakk vann og slentret ned på teppet. Så opp på meg og (JEG kunne se det!) smilte. Og sovnet.

 

Alle hunder har behov for trening - både mentalt og fysisk.

 

Det er mye jobb med hund - det tar aldri slutt. Men det er verdt det.

Men man må gå inn for det og ville det.

Man kan ikke si: Nei, jeg gidder ikke å gå idag. Jeg orker ikke nå. Jeg vil ikke. Kan ikke fordi foten er brekt++

Man simpelthen MÅ.

 

Både gi kos og trening, såvel som mat!

 

Jeg mener det burde være obligatorisk med kurs for valper.

Du får ha lykke til mmed valget. Det er et valg som man skal vurdere og ikke bare kaste seg inn i.

Det er en uting å skaffe seg en hund - for så å omplassere fordi den ikke passet inn i livssituasjonen.

Hunder blir etterhvert livssituasjonen - slik som barn.