Uff, nå er jeg så lei meg - har en kjempe stor klump i magen, har bare lyst å gråte, og det er så egoistisk!

[TurboPrinsessen:-)]

Vi har en snuppe på 3,5år.

Jeg vil så gjerne ha en til. Egentlig ville jeg hatt for lenge siden, men siden jeg ikke har hatt jobb (ikke fast uansett) ville "vi" vente.

Jeg sier "vi" fordi jeg ville egentlig ha en fast jobb før vi fikk nummer 2, men det har tatt sin tid, og samtidig så er jeg nå der at jeg har jo jobbet og tjent opp rett til foreldrepenger. Så får den jobben bare komme etterpå. Sambo nøler... jeg er 35 år og kjenner klokken tikke. Så mye at jeg ikke får sove om nettene.. Det går veldig hardt inn på meg at årene går så fort, uten at vi begynner å prøve, og ser jo for meg at snuppa blir enebarn.

I det siste har jeg sett lys i tunnelen, kanskje vi kunne begynne å prøve i år. Jeg har fått fast jobb, selv om det er bare ca 60%

Vi har lån på 2millioner på en tomt vi ikke vet om vi kan bruke til boligtomt. Fantastisk tomt, men jeg er ikke villig til å ofre flere barn for den tomten.

Har vi ikke råd til å få barn pga den tomten, ja så vil jeg selge den!

 

Sambo har veldig god økonomi, som gjør at vi lever godt og som også gjør at vi kan ha denne tomten, og at jeg ikke MÅ å jobbe 100%. (vil ha 100%, men problemer med å få det)

Nå har han blitt sykemeldt på ubestemt tid, og kan ikke gå tilbake til samme jobben, så han må omskoleres - noe som gjør at han vil gå drastisk ned i lønn. "vi kommer til å slite økonomisk" sier han.

Eneste jeg klarer å tenke på er at nå blir det vel hvertfall ikke barn. Jeg mener vi kan selge tomten, kjøpe noe billigere - så klarer vi oss. Vi lever jo tross alt ikke på fattig grensen.

Han er jo ikke enig.

 

Så nå blir jo jeg enda mer lei meg fordi jeg ser det nå kan gå enda lenger tid før vi evt får et barn til, samtidig er det vondt for meg at jeg tenker så egoistisk. Er jo ikke lett for han som er syk heller...

Skjønner jo at det ikke bare er å sette barn til verden, det koster penger, men det passer jo aldri!! Er det ikke det ene, så er det jo det andre...

 

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget egentlig.

Trenger jeg tips om hvordan akseptere at det ikke blir flere barn, eller hvordan jeg skal "overtale" han til å begynne prøve? Aner ikke..

Er bare så fortvilet... kan jo ikke bare ta ut spiralen uten at han er enig heller, og nå må jeg uansett vente til han er bedre før jeg begynner å mase

 

Uff, det går hardt inn på humøret dette her.. blitt veldig asosial også. Det popper jo frem babyer både her og der - det er så vondt!

 

 

 

 

 

Takk for at du gadd å lese.

 

 

 

 

 

[xxxJulianexxx]

Barn er viktigere enn tomter!

[meg & to små vampyrer]

Uff. det er ikke greit det der. Vi har da satset på at økonomien ordner seg etterhvert vi... fått barn på tross av mangel på fast jobb og mens vi studerte og slikt.. Ja ja, heller det enn å vente 10 år fant vi ut.

 

Men et spørsmål; hvorfor MÅ dere sitte på denne tomta (eller en tomt i det hele tatt) om dere ikke skal bruke den og kommer til å slite økonomisk?

[TurboPrinsessen:-)]

Det jo drømmetomten, og vi har veldig lyst til å bo der. Det er også store sjanser for at vi får lov å bygge på den tomten, vi må bare være tålmodige - behandlingen må gå sin gang (mye greier)

Den har tidligere vært i familien hans i mange, mange år da vi var så heldige å få kjøpe den.

Hadde han kunne beholde jobbe, hadde det ikke vært noe problem.

Nå som han må så mye ned i lønn, sier det seg selv det blir vanskelig.

JEG vil ikke ofre barn for den tomten, uansett hvor fantastisk den er.

 

Jeg er også av den oppfatning at det ordner seg, men jeg har ikke fått han helt med på det. Han vil helst VITE at det ordner seg, ikke MEST SANNSYNLIG. Han er innforstått med det at han må gi meg et barn til, og han snakker hele tiden NÅR vi får nestemann, "smaker" på forskjellig navn - så han er jo med på det, men han har bare ikke den samme biologiske klokken som jeg har. Dessuten, han er med på en til, samtidig er han fornøyd. Da begynner jo jeg å tvile om han kanskje bare drøyer ut tiden, til det er for sent? Blir jo helt paranoid.

Han er veldig flink økonomisk, bruker ikke mer enn han har, og sparer masse hver måned. (han sparer ofte hele min månedslønn hver måned og vel så det)

 

Nei, JEG selger gjerne tomten i går jeg, hvis det gjør at snuppa kan få en bror eller søster...

[lille sprelle]

Tenk at du er heldig som har muligheten til å få flere barn. jeg er sevlsagt ikke i stand til å vurdere deres økonomi, men det er klokt å tenke at man skal kunne forsørge seg selv og planlegge ut i fra det (det går jo ikke alltid slik, men greit å planlegge slik)

 

Selv har vi slått fra oss tanken på flere ettersom vi nå er så heldige å ha fått et barn og jeg har overlevd uten altfor store men.

[TurboPrinsessen:-)]

Jo takk, jeg vet det er klokt. Han er fornuftig - og godt er det mange ganger, men det hjelper jo ikke min lengsel etter flere barn... dessverre...

Har drømt om mange barn siden jeg var barn selv.. Eneste jeg noensinne har drømt om, er egen familie og minimum 3 barn.

Vet jo selvfølgelig ikke om vi KAN få flere barn. Det vet vi jo ikke før vi har prøvd.

 

Jeg burde være mer enn takknemlig for å ha fått et barn, men klarer likevel ikke slå meg helt til ro med det.

 

Hvor lang tid tok det før dere slo det fra dere?

Akkurat nå er det en veldig fjern tanke for meg... jeg tenker på flere barn HELE dagene.

Det er med i alt jeg gjør. Nå hadde ikke jeg noe traumatisk svangerskap eller fødsel, det hverken skremte eller skadet meg.

 

Som jeg også sier, så vet jeg dette er veldig egoistisk tenkt, og det gjør jo vondt det også...

 

[Gjest irismor]

Hvorfor er det på liv og død så viktig å få et barn til?.

Ja jeg skjønner at det er det du ønsker. Når man er i et forhold så må man ta hensyn til hverandre og få til det beste for hverandre, barnet og forholdet.

 

Jeg forstår at det er viktig for deg å få at barn til så snuppa ikke blir enebarn. Men er det fordi du ønsker 2 barn eller at snuppa ikke skal være enebarn. Ingen krise å vokse opp som enebarn, men ei heller ikke galt å ønske seg 2 barn. Jeg forstår også at du føler at den biologiskeklokken tikker høyt og tydlig av gårde. Men 35 er ingen alder :-)

 

Samboeren din sliter nok med selvfølelsen etter som han må så drastisk ned i lønn. Ikke fordi han blir et dårligere menneske av å tjene mindre. Men kanskje fordi han føler at hans rolle som hovedforsørger blir svekket av å tjene mindre, og ikke kunne gi sin familie alt han ønsker og vil. For han så blir det alt for vanskelig å sette seg i en situasjon med å få et barn til nå.

 

Tomten deres har jeg vil ikke tenkt å gi meg så mye inn på. Men han føler nok noe spesielt for denne tomten For deg så er nok tomten bare et sted man kan bygge et hus. Du er nok av den typen som kan bygge ditt drømmehjem på en liten jordhaug langt inne i skogen, nare du har muligheten til å ta vare på dine kjære. Ikke noe galt i det :-)

Men for menn så er det dette med stolthet og selvfølelse når det gjelder døde ting (f.eks hus og tomter) Men som du forteller så høres det ut som om tomten ikke er klarert for å bygge på enda og at det kan ta sin tid med å få tillatelser for å sette i gang. Og slike ting kan ta forferdelig lang tid. Du og han burde sette dere ned og virkelig lufte følelsene rundt tomten. Ja jeg vet at det er lettere sagt enn gjort.

Men med menn så må enkelte ting deles opp i en million biter og fores inn i hjernen deres med teskje. Uff da ble litt langt allikevel.

 

Tror ikke "overtalelse" er tingen for å sette i gang med barn nr 2.

 

Men jeg har på følelsen at ting vil løsne for dere og at alt vil løse seg på en bra måte for dere alle 3. For uansett om dere starter på å få familiemedlem nr 4 så må dere ikke glemme at dere allerede har et lite vidunder og hun er veldig glad i mamman og pappan sin.

 

 

Dette er bare hva jeg tror, føler og mener. Så ikke legg for mye i det.

 

Ta godt vare på hverandre. Ønsker dere alt godt. :-)

[Gjest]

Jeg kan godt skjønne deg. Jeg har kjent mye på sorgen over barna jeg aldri vil få. Barn er og blir et sårt tema.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg forsøkt å glede meg over det jeg har. Det er det som har hjulpet meg i tunge stunder. Jeg har ikke annet å si, men sender deg noen gode tanker