Jeg gleder meg ikke til barnet kommer :(

[Anonym bruker]

Plutselig har det snudd seg, jeg slutta på antideprissiva for 2 mnd siden. Det har gått veldig greit helt til nå.

Jeg hadde gleda meg så masse, tanken på å få se babyen min og holde h*n. Kose med babyen, trille og stelle med h*n.

Alt det er borte..

Nå gruer jeg meg bare.. Jeg har ikke lyst på baby, føler ingenting lengre. Jeg bare gråter og gråter

 

 

Tør ikke fortelle dette til jordmor eller lege, er redd de skal kontakte barnevernet når babyen kommer.

 

Alt er bare trist.

 

 

[Anonym bruker]

Uffda, men du kan kontakte jordmor for å få hjelp med dette. Du trenger det tydeligvis. Husk at hormonene nå gjør alt verre og det blir nok litt annerledes når babyen kommer.

Men de kommer IKKE til å kontakte barnevernet for dette. De kommer antageligvis til å følge deg opp og hjelpe deg mest mulig.

[Anonym bruker]

Snakk for all del med lege!

 

Det er flere antidepressiva man har god erfaring med under graviditet, og selv om det optimale er å ikke ta medisiner under svangerskap, er det i alle fall bedre for deg og babyen enn at du skal ha det slik som nå, som sagt finnes det en del som er i bruk under graviditet.

 

Kanskje trenger du også noen å snakke med; har kommunen din psykisk helseteam kan de sikkert være til hjelp, kan lytte til de vonde følelsene dine og hjelpe deg med å sortere tankene.

 

Det at du er deprimert er ikke i seg selv en grunn til å sende bekymringsmelding, det er kun om de mistenker at du ikke kan ta vare på barnet ditt uten hjelp pga depresjonen. Og i så tilfelle kan barnevernet være til hjelp for deg. Selv om det verserer mange skumle historier om barnevernet her må du huske på at de som legger ut historiene sine "sensurerer" dem og forteller bare en side av saken. Barnevernet vil hjelpe barnet ditt, og i de aller fleste tilfeller skjer det ved å hjelpe foreldrene. Omsorgsovertakelser er utrolig sjeldne, og ikke et tema engang i den situasjonen du beskriver.

 

Lykke til med svangerskapet og framtida, dette går bra. Men du må søke hjelp, kjære deg!

[Anonym bruker]

Vel, jeg slutta fordi jeg følte alt gikk så greit. Og mest pga barnet så klart. Og fordi jeg har lyst å amme.

Har bare 4 uker igjen til termin nå, så det frister ikke å begynne igjen.

 

Jeg har selv dårlig erfaring med barnevernet selv.. Her er et innlegg jeg har skrevet http://www.dinbaby.com/forum/thread/141350488

 

Hvorfor den kommer på dinbaby vet ijeg ikke, for jeg la den inn på bim.

 

 

HI

[mummsy]

Huff.. Føler med deg.. Men det er verdt å snakke med noen, det skader iallefall ikke.. Barnevernet trenger ikke å ha noe med deg eller babyen å gjøre.. Jeg hadde selv svangerskapsdepresjon med min nr 1, (8 år siden) og jeg følte ingenting da jeg ventet eller hadde fått.. (Var 17 år) Bare tomhet, men samtaler hjalp veldig mye for min del.. Fikk forresten anti- depresiva medisin i tilegg.. Men Jeg fikk beskjed om at medisinen bare i seg selv ikke hjalp meg, og at man måtte få ut det som satt vondt der inne.. Med samtaler..

Hvis ikke baller det bare på seg.. Sluttet på medisinen etter et halvt års tid, men fortsatte med samtalene:)

 

Du kommer iallefall til å merke at du forandrer deg som person når du har ansvar for babyen din. Men ikke fortvil om morsfølelsen ikke kommer med en gang.. Jeg husker selv at det tok mange mnd før jeg følte meg knyttet til babyen min, og da følte jeg meg enda verre enn det jeg følte da jeg var gravid.. For jeg ikke visste at det var normalt at det kunne ta litt tid.. Spesiellt når man har en depresjon.. Men det kommer, og det kommer til å bli din største glede i verden Har du noen rundt deg du kan snakke med om dette? Får helt vondt i meg, og ønsker deg masse lykke til Goo klem